Hoppet ut fra et helikopter!

 

 

Men det er ikke alltid like greit å få fatt i den travle, unge mannen. Han er på reisefot på kryss og tvers, opp og ned fjell, på ski, på beina og med bil. Han ledsager turister, islendinger og utlendinger, jevnlig på organiserte gruppereiser som skreddersydde turer på en eller flere dager. Første gangen jeg prøvde, fikk jeg bare svareren, men neste gang er han tett ved den famøse vulkanen Eyjafjallajökull på vei til Reykjavik, og vi avtaler tid for intervju.

Det lå i blodet

- Det lå i blodet, er svaret jeg får fra Arnar Felix når jeg spør hvorfor han ble en del av redningskorpset.
- Mine foreldre er friluftsmennesker, og de tok meg og mine søsken med på fjellferier. Så kom jeg i Speideren i ung alder, og redningskorpset var en naturlig fortsettelse for meg. Jeg ble helt fasinert av fjellverdenen og av å gå på ski. Husker godt en de første turene på ski, gruppa skulle av sted en helg, fredag til søndag ettermiddag. Vi fikk et helt forferdelig vær på veien hjem og gikk oss vilt. Men vi klarte oss, selv om vi ikke kom hjem før mandag morgen. I 1998 jeg startet i begynnerprogrammet i redningskorpset. Det begynte med friluft og førstehjelp. Og ikke mindre viktig er det å lære seg å anvende kart, kompass og posisjoneringssystemer. Siden har jeg tatt nesten alle kurser som tilbys, søketeknikk, isklatring og flere. I min utdanning som idrettslærer har jeg også tatt kurser som kommer redningsarbeidet til gode.
Dette med redningskorpsene er noe særlig for Island. Landet er en øy på 103 000 kvadratkilometer, ligger langt ut i Det nordatlantiske hav, med litt over 300 000 innbyggere. Landskapet er storslått, med ekstraordinær natur og Europas største isbreer. Vulkanutbrudd, jordskjelv, ekstremt vær og snøras er noen av de farer som Islendingene må slåss med. På Island er det ingen militær, kystvakten er relativt liten, teller bare noen få skip og fly. Derfor spiller frivillige organisasjoner en stor rolle både hva angår redning og forebyggende arbeid. Nesten fire tusen frivillige er dedikert for å arbeide med Islands redningstjeneste, Landsbjörg (ICE-SAR). De har alle en felles misjon, å redde menneskeliv og verdisaker. Til dette formål finnes det et utall grupper av frivillige som alltid står parat, dag og natt, hele året rundt. Langt de fleste starter i redningskorps i 18 – 20 årsalderen, og de vedlikeholder sin kunnskap og kompetanse gjennom etter- og videreutdanning og deltakelse i ulykkesøvelser.

Trening som setter spor

- Det er klart at man møter mange utfordringer når man trener under så ekstreme forhold som vinteren på Island kan by på. Og det skal ikke engang vinter til heller, sier Arnar Felix. Under en av mine første treningsturer på isbre, var vi på breen Sólheimajökull. Ved et uhell falt jeg ned i en kløft. Jeg ble plutselig en del av redningsoppgaven uten at gruppa egentlig var klar over det. Det varte ikke så lenge før kameratene mine fikk meg opp, men jeg bestemte meg på stedet at dette var en prøve jeg ikke ønsket at noen andre skulle oppleve. Jeg ble forresten sendt hjem og gikk glipp av resten av treningsturen.

Hvor lærer man å redde liv under ekstreme forhold?

- Selvfølgelig kan man trene og tilegne seg mye kunnskap på den måten, men det er også en hel del som bare kommer igjennom erfaring. Man må kunne takle situasjonen, kunnskapene og teknikken skal sitte. Når man er en del av et fjellredningskorps, så må man være forberedt på det meste. Den gangen jeg hoppet ut fra helikopteret, så var det alvor. Det var mennesker på fjellet som var kommet til skade og hadde bruk for hjelp. Jeg kom i helikopteret sammen med en gruppe menn som hadde trent fallskjermhopp i flere år. De tilhører et team som har spesialisert seg på flyulykkestilfeller. Teamet hadde eksistert i 30 år, men dette tilfelle var deres første utkalling! De var trent til å hoppe ut med ryggsekk og ski og utrette sitt arbeid under vanskelige forhold. Fallskjermhopperne tok seg av de som var skadet og fikk transportert dem tilbake med helikopteret. Men jeg ledsaget to, som ikke var kommet til skade, ned av isbreen igjen, sier Arnar Felix Einarsson. Han regner med å fortsette i redningskorpset i Kopavogur.
- I korpset er mange av mine venner. Det er blitt en del av min livsstil å holde meg i form og alltid være forberedt på utkalling. En viktig motivasjonsfaktor i arbeidet er spenningen og følelsen av å være del av en viktig tjeneste, å kunne gjøre en forskjell.

Kurs på forskjellige trinn

Redningstjenesten Landsbjörgs skole ble opprettet i 1977, og der drives et bredt spekter av kurser for tjenestens medlemmer og andre. Hvert år tilbys 250 forskjellige kurser over hele Island, og stadig flere deltar. Siste år var det 2500 deltakere. Skolen er i forkant av utviklingen av redningskorpsenes trening og utdanning. Kursene fordeles på tre trinn, grunnkurs, videregående kurs og fagkurser. Etter å ha fullført alle tre trinn, er det mulig å ta kurs som forbereder en til å undervise. Grunnkurs for frivillige består av friluft, fjellvett og førstehjelp. Senere kan medlemmene ta varierte fagkurser, for eksempel i radiokommunikasjon, biler, båter og fallskjerm. Fagkurs for fallskjermhopp er et godt eksempel på fagkurs. For å kunne ta dette må man først ha fullført grunnkurs og videregående redningskurser.

Moodle, eMission og selvevaluering

Redningstjenestens skole holder kurser over hele landet, og nå tilbys også kurser med fjernundervisning, via Moodle og eMission. Skolen er i takt med tiden og anvender de nyeste voksenpedagogiske metoder. På skolens hjemmeside kan medlemmer logge seg inn og gå gjennom en selvevaluering for å finne ut på hvilket trinn de skal begynne sin trening eller videre- og etterutdanning.

Länkar:
Kopavogur redningskorps: www.hssk.is
Landsbjörgs Redningsskole: www.landsbjorg.is/category.aspx?catID=157