Husk på hjernen!

 

 

Det ligger i genene

Dr. Philos. Hanne S. Finstad var representert i panelet under NVLs motivasjonskonferanse i København i juni, og sier selv at hun kanskje gjorde seg litt upopulær. – Jeg er forundret over at man holder en todagers motivasjonskonferanse blottet for et biologisk perspektiv, sier hun. Motivasjon oppstår faktisk i hjernen. Og på spørsmålet om folk i voksenopplæringssektoren er noen litt naive humanister som lett glemmer det naturvitenskaplige perspektivet svarer hun: - Ja! Men de er ikke alene. Dette fraværet finnes også i fagdidaktiske og andre pedagogiske miljøer. – Jeg forstår meg ikke på de som setter biologi og miljø opp mot hverandre. Der finnes det ingen klare skiller, for alt består av begge deler, slår hun fast.
Biokjemikeren gjorde doktoravhandlingen sin på omega3, fiskefett og kreft. Hun har også jobbet mye med DNA og genregulering. – Når man forsker på gener blir man veldig klar over at alle gener er kontinuerlig påvirket av miljøet, og at dette er et evig samspill, sier hun. – Hvordan kan da motivasjon være noe som bare påvirkes av miljøet – eller bare av biologien?

Motivasjonsbiologi

Mennesker har et eget belønningssenter i hjernen som aktiviseres når vi oppnår noe. De mest grunnleggende biologiske motivasjonsfaktorer er de som styres av drifter. Primært sult, tørst og seksualdrift. Vi er sultne, vi spiser, vi syns det smaker godt, og belønningssenteret i hjernen aktiviseres så vi blir glade. – Mennesker fungerer jo også slik at det ikke bare er de umiddelbare stimulus-respons faktorene som påvirker oss. Vi kan jobbe langsiktig mot et mål, og når vi oppnår det trigges belønningssenteret i hjernen, og vi får noe av den samme gledesopplevelsen.

Pedagogikk + biokjemi = motivasjon

Hanne S. Finstads bedrift, Forskerfabrikken, har som misjon å stimulere til en positiv utvikling av forskning og teknologi i samfunnet. Der jobber de med å øke interessen for real- og teknologifag blant barn og ungdom. Dette gjøres både gjennom kurs for barn, slik at de kan ha forskning som hobby, og gjennom kurs for naturfaglærere som er svært viktige for at barn og unge skal fatte interesse for naturfag. Forskerfabrikken er Hanne S. Finstads baby. Hun er biokjemiker uten et spor av pedagogisk utdanning, men med masse undervisningserfaring. Og hun brenner for formidling. Og hun gjør det til gagns. Hun er, så vidt hun vet, eneste norske medlem i IMBES, International Mind, Brain and Education Society. Et nettverk som er knyttet til prestisjetunge Harvard University, og som har som mål å etablere samarbeid på tvers av biologi, nevrologi, psykologi og pedagogikk, for slik å finne fram til bedre metoder til å trigge motivasjon.

Åpne hjernen!

Hanne S. Finstad er svært opptatt av sammenhengen mellom glede og motivasjon. For åtte år siden startet hun Forskerfabrikken, og gjennom disse årene har hun hele tiden prøvd å få deltakerne til ”å åpne hjernen”. Derfor starter undervisningen hennes ofte med at hun forsøker å sjokkere, overraske, provosere eller vekke undring hos deltakerne. – Da vekker jeg følelsene hos dem, og de blir mer til stede, sier Finstad. Og så gjelder det å følge opp, da. Hun er opptatt av å bruke aktive og engasjerende metoder: Eksperimenter, utprøving og utforsking for å pirre nysgjerrigheten videre. Hanne S. Finstad understreker at hun tror følelser er helt essensielt for læringsmotivasjon. – Tenk bare på de som er deprimerte, de har utrolig vanskelig for å finne motivasjon og for å lære noe nytt, sier hun.
Det Hanne S. Finstad også har erfart er at barn, på den annen side, lærer utrolig mye på to timer under slike kurs som de arrangerer på Forskerfabrikken. Og så nysgjerrig har hun blitt på hvordan dette henger sammen at hun nå studerer for å forstå de biokjemiske begrunnelsene for økt motivasjon og læreevne i slike settinger. – Kanskje kan det jeg kommer fram til bidra til å finne svar på flere spørsmål om motivasjon – også for voksne? Sier Finstad.

Fornuft og følelser

Jeg spør Hanne S. Finstad om hvordan hun forholder seg til ytre- og indre motivasjonsfaktorer, eller hodevalg og magevalg som noen kaller det. – Det er åpenbart at for mange i verden så er økonomisk trygghet en viktig motivasjon for læring og utdannelse, sier hun. Men i Norge i dag tas dette kanskje mer som en selvfølge for mange. I stedet er mange unge mennesker først og fremst motivert av å realisere seg selv. Anerkjennelse kan også defineres som en ytre motivasjonsfaktor, og det av stor betydning for mange. Likevel tror hun at de som er lei av jobben sin og har mistet motivasjonen kanskje gjør det av mangel på indre belønning. Når det kun er ytre belønningsfaktorer som gjenstår, så opplever mange en tomhetsfølelse og tap av motivasjon.

Naturfag, mestring og motivasjon

Hun har mange jern i ilden, Hanne S. Finstad. Den siste tiden har hun vært i dialog med et etterutdanningssenter. – Kanskje vi kan starte naturfagkurs for voksne sammen? sier hun. Ideen handler om å lage mestringskurs for voksne som står utenfor arbeidslivet og har mistet selvtilliten. Kurs som tar utgangspunkt i naturen, og som gjør folk i stand til å forstå noe de ikke har forstått tidligere. – Det å oppdage at en forstår noe nytt, kan kanskje trigge motivasjonen, sier hun.

Gjennomslag for hjernen

Pedagogikken har fått litt for stor plass i forhold til andre fag, tror Hanne S. Finstad. Hun er tydelig i sitt budskap om at biologi og biokjemi kan bidra til å forstå og løse problemer innenfor læring og skole. – Men den kunnskapen vi har blir ofte ikke tatt hensyn til, slår hun fast, og gir et konkret eksempel:
Nyere hjerneforskning viser at hjernen gjennomgår større omstruktureringer gjennom tenårene. Dette kan være grunnen til at mange ungdom helst snur døgnet. De vil sove lenge om morgenen, og er på sitt mest opplagte på ettermiddagen. Dermed er det et paradoks at ungdom begynner tidligere og tidligere på skolen, dess eldre de blir. – Skolesystemet burde ta hensyn til det vi vet om hjernen, de burde la elevene i videregående begynne klokken 10, så kan heller lærerne ha sine møter og sin planleggingstid om morgenen, hevder Hanne S. Finstad. Samtidig vet vi at frafallet i videregående skole er stort. Bekymringsverdig stort. Kanskje må vi lete etter løsninger også innenfor biologien for å møte dette problemet? Og aspirerer Hanne S. Finstad egentlig til å bli Kunnskapsminister? Neida, forsikrer hun. Jeg er ikke en politikertype. Det hun vil er å utvikle Forskerfabrikken videre. Og akkurat som hun har pirret nysgjerrigheten på naturfag hos mange barn og unge har Hanne S. Finstad kanskje klart å utvide ditt perspektiv på motivasjon. Ble du kanskje bitte litt mer interessert i biologi? I så fall: Velkommen etter!

Lenker:

Forskerfabrikken http://forskerfabrikken.no/
International Mind, Brain and Education Society www.imbes.org
Kilde: Hilgard’s introduction to psychology, Atkinson et.al. 2001.