Hvor viktig er utdanning for utkantområdene i Norden?

 

 

Gruvedriften i Kiruna går med store overskudd, ny gruvedrift etableres i Pajala, og også annet næringsliv blomstrer. Unge blir tilbudt jobb før de er ferdig med utdanningen. Nye utdanningstilbud blir utviklet så sant det er studenter nok, og utdanningstilbudene blir tilrettelagt med nettstudier. Lennart Andersson, kansellisjef i Lapplands kommunalförbund, tegnet opp dagens bilde på et minisymposium i Kiruna 27. mars. Lapplands kommunalförbund (LKF) omfatter kommunene Kiruna, Jokkmokk, Galliväre og Pajala. Minisymposiet var et samarbeid mellom LKF og DISTANS-nettverket i Nordisk nettverk for voksnes læring, NVL.
- Vi driver et kontinuerlig arbeid for å identifisere utdanningsbehov, vi undersøker hvilke behov næringslivet har, behov fra offentlig sekter og etterspørsel fra enkeltinnbyggere. Så forsøker vi å få i gang utdanning som passer, og her trenger vi universitetenes hjelp. Vi tror på denne «samverkan» mellom LKF, næringsliv, offentlig sektor og enkeltinnbyggerne, sier Lennar Andersson.

Blandede undervisningsformer

Mens det tidligere var studentene som måtte reise til studiestedet, var det også en periode hvor underviserne reiste ut til læresentra og studiesteder i Lappland. Etter hvert har nettbaserte former tatt over en god del av reisingen, men en praktiserer stadig blandede former, hvor nettstudier kombineres med samlinger.
Både Luleå tekniske universitetet og Umeå universitet er samarbeidspartnere for LKF, og samarbeidet er godt. Det har vært kritisert at universitetene bruker for lang tid på å utvikle nye studietilbud etter at behovet er beskrevet, men dette har bedret seg. For universitetene er den største utfordringen at det kan bli for få studenter for å kunne sette i gang et studium.

Kunnskap – kompetanse – nytenkning

- Umeå universitet har lokale kontaktpersoner i hver kommune, for å kunne forstå den lokale prioriteringen. Vi ser også at det er viktig med nær kontakt med bedrifter under utdanningen, ikke bare mot slutten når studentene skal søke jobb, sa Anna Norberg fra Umeå universitet. Hun konkluderte med følgende:
- Studenten som får jobb i regionen er bærer av kunnskapstriangelets alle deler: Ny kunnskap – ny kompetanse – nytenkning – kort sagt nytte! Dette gjelder i høyere grad i innlandet enn ellers. (Kunnskapstriangelet forskning – utdanning – innovasjon som omsettes til ny kunnskap – ny kompetanse – nytenkning.)

Utdanning og økonomisk vekst ikke nok

- Etablering av utdanningsinstitusjoner har ofte blitt presentert som et redskap for å forhindre fraflytting i rurale områder, men det har ikke nødvendigvis fungert så bra, hevdet doktorand Anna Gudrun Edvardsdottir fra Island.
«Utdanning skaper utvikling i utkantområder» er slett ikke alltid en sannhet. Utkantområder trenger utdanning, ja, men hva mer trengs for at folk skal ønske å bo der? Anna Gudrun Edvardsdottir forsker på dette, og har innhentet data fra to områder på Island, Østlandet og Vestfjord-området, samt fra ”Highlands and islands” i Skottland. Interessante resultater begynner å vise seg i materialet hennes.
- Tallenes tale er klar. Mange flere kvinner enn menn er universitetsstudenter. Langt flere kvinner enn menn tar nettutdanning. Kvinners stilling og makt er likevel underlegen menns. Menn eier fiskebåter, og de har større makt i lokalpolitikken. Det er en sosial ubalanse i mange samfunn, en skjev maktfordeling, og samfunnet lider under det. Mange kvinner velger å flytte. Men nettopp kvinner er limet i utviklingen av rurale områder.

Sosialt bærekraftige lokalsamfunn

- Lokalsamfunnet må være sosialt bærekraftig for at folk, og ikke minst kvinner, skal ønske å bo der. Høyere utdanning og forskning kan spille en stor rolle for å skape sosial bærekraft i et område. Kunnskapssamfunnet burde være et godt grunnlag for et bærekraftig samfunn, og fjernundervisning ett av verktøyene som utdanningsinstitusjonene kan bruke. For å få til en bærekraftig utdanning trenger vi transformativ læring, sa Anna Gudrun Edvardsdottir. Hun forklarer transformativ læring som en prosess der en endrer referanseramme.
- Det er snakk om kritisk refleksjon over oppfatninger og synspunkter, og målet med en slik tverrfaglig tilnærming er å gi studentene selvinnsikt og styrke til å endre perspektivet, avsluttet Anna Gudrun Edvardsdottir.

Minisymposiet i Kiruna var det fjerde i en nordisk rundreise hvor DISTANS-nettverket setter fokus på utdanning og utkantområder. De øvrige har funnet sted i Rudkøbing i Danmark, i Torshavn på Færøyene og i Mikkeli i Finland. Allerede i mai blir det et nytt minisymposium, i Husavik på Island, og det siste og avsluttende symposiet blir i Finnmark i september.

Publicerad 8.3.2012