Kompetansepåfyll viktigere enn noen gang

- Kompetansepolitiske virkemidler har blitt svært viktig for å møte den økonomiske krisen i kjølvannet av pandemien, sier direktør Sveinung Skule til DialogWeb. Vi inviterer han til intervju midt oppe i arbeidsledighet og permitteringer, sjokkdigitalisering og økt omstillingstakt på grunn av pandemien

 
Direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, står midt oppe i pandemi-krisepakker på kompetanseområdet. Foto: Kompetanse Norge Direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, står midt oppe i pandemi-krisepakker på kompetanseområdet. Foto: Kompetanse Norge

Tid for kompetansepåfyll

- Dette øker behovet for kompetansepåfyll. Den norske regjeringen har iverksatt flere krisepakker på kompetanseområdet som Kompetanse Norge har ansvaret for å iverksette. Det handler særlig om å styrke mulighetene for permitterte og ledige til å bruke ledighetsperioden til å øke kompetansen. For mange har jobben blitt borte slik at de må skaffe seg ny kompetanse for å få seg ny jobb. For andre handler det om at den jobben de kommer tilbake til ikke er den samme som den de ble permittert fra. Krisen har rammet skjevt, slik de fleste økonomiske kriser gjør. De som har minst kompetanse er mest utsatt. Innvandrere med svake norskferdigheter og de som ikke som ikke har gjennomført videregående, er mest utsatt. Det må få mulighet til å skaffe seg kompetanse som gjør at de kan stå sterkere på arbeidsmarkedet, sier Skule.

Bransjeprogrammer

- Hele bransjer er også utsatt, som for eksempel reiseliv. Vi har etablert ti bransjeprogrammer i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, for å sette i gang fleksible utdannings- og opplæringsopplegg som kan kombineres med å jobbe eller med å søke ny jobb. Kompetanse Norge har fått doblet sine tilskuddsmidler for å avhjelpe krisen, og det har bidratt til et stort løft i arbeidet med å gjennomføre Kompetansereformen. Det blir mye jobb av krisetiltak som skal iverksettes raskt, men det er veldig meningsfullt, sier Skule når vi spør om hvordan han jobber under pandemien.

Hjemmekontor

- Ellers jobber jeg mye hjemmefra, som veldig mange andre. Jeg begynte som direktør i februar 2020, så jeg rakk heldigvis å få en måned på jobb før Norge ble stengt ned 12. mars. Det var akkurat nok til å bli litt kjent med organisasjonen og en del av medarbeiderne før alle ble satt på hjemmekontor.

Den nordiske modellen

- Hva assosierer du først og fremst med Norden?

- Jeg tenker først og fremst på den nordiske arbeidslivs- og velferdsmodellen. Det er ulike varianter av modellen i de ulike nordiske landene, men det er sterke fellestrekk i form av små sosiale forskjeller og små lønnsforskjeller, sterke fagforeninger, et godt utviklet trepartssamarbeid og universelle velferdsytelser. Ser man på de fleste internasjonale kåringer, enten det er levekår, tilgang til utdanning og opplæring eller innovasjon, er det mye som tyder på at vi kan være stolte av den måten vi har utviklet samfunnsmodellene i Norden. Så må vi arbeide for at vi klarer å opprettholde høy deltakelse i arbeidslivet og en god levestandard for alle, i møte med utfordringer som digitalisering, innvandring, eldrebølge og omstillinger som følger av det grønne skiftet. Den nordiske modellen handler mye om å inkludere alle, og gir oss et godt utgangspunkt, sier Skule.

Navn og land: Sveinung Skule, Norge

Nåværende stilling: Direktør for Kompetanse Norge

Høyeste formelle utdanning: Doktorgrad

Livslang læring for alle

- Hvordan vil du som øverste leder i Kompetanse Norge beskrive jobben din?

- Kompetanse Norge jobber for at livslang læring er tilgjengelig for alle, og at nyankomne innvandrere får mulighet til å lære norsk og skaffe seg annen kompetanse slik at de kan delta i arbeids- og samfunnsliv. Vi arbeider også for at arbeidslivet skal få tilgang på kompetent arbeidskraft, blant annet gjennom å bidra til godt informerte utdannings- og karrierevalg, og for å samordne kompetansepolitikken på tvers av sektorene. Jobben handler mye om kontakt med andre som vi må samarbeide med for å nå disse felles målene. Det siste året har det ikke minst vært arbeids- og velferdsetaten vi har etablert et tettere samarbeid med.

Rapportere resultater

- Mer konkret, hva gjør du i det daglige for å fylle de oppgavene du her nevner?

- Mye av arbeidsdagen går med til møter, både med andre myndigheter, partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og ansatte i Kompetanse Norge. Vi diskuterer hva slags kompetansepolitikk og kompetansetiltak som trengs. I disse dager handler det også mye om å rapportere om hva vi får til, slik at politikerne ser at det kommer noe ut av de pengene de bevilger.

Samarbeid gjennom nvl-nettverkene

- Med nasjonal satsing på kompetansereform, kompetanseprogram og bransjeprogrammer har Kompetanse Norge mer å gjøre enn noen gang. Samarbeider dere med de andre nordiske land på disse feltene?

- Ja, det gjør vi. Gjennom NVL-nettverket Kompetanseutvikling i og for arbeidslivet, har vi siden 2018 samarbeidet med partene i arbeidslivet i Danmark, Finland, Island og Sverige. Kompetanse Norge har også flere ansatte som er representanter i andre nordiske nettverk. Det gjelder blant annet Alfarådet, Nettverket for veiledning, Nettverket for realkompetansevurdering og Nettverket for grunnleggende ferdigheter. Anbefalingene tar vi med oss i arbeidet for å gjennomføre regjeringens kompetansereform. Rapporten fra arbeidslivsnettverket, som omfatter sju anbefalinger sett fra partenes perspektiv, ble for eksempel lagt fram for Kompetansepolitisk råds administrative møte i februar.

Et slagkraftig direktorat

- Vi leser om sammenslåing av direktorater fra sommeren av. Det blir store endringer for arbeidsplassen din. Hvordan forholder du deg til det?

- Jeg ser store muligheter, spesielt når det gjelder tettere samarbeid med universitets- og høgskolesektoren om å åpne deres tilbud for voksne i alle aldre og livssituasjoner. Det blir sikkert mange utfordringer også, blant annet med å ivareta medarbeiderne i det som blir en ganske stor omstillingsprosess for alle direktoratene som er involvert. Men i den andre enden tror jeg vi får et mer slagkraftig direktorat, en større og sterkere organisasjon med flere virkemidler, som gjør at vi blir enda bedre rustet til å gjennomføre Kompetansereformen og andre tiltak, sier en optimistisk Sveinung Skule.

Engasjert og ydmyk

- Beskriv deg selv med fire ord!

- Engasjert, helhetsorientert, ganske hardtarbeidende, og ganske ydmyk for de ganske store utfordringene vi står ovenfor i kunnskaps- og kompetansepolitikken.

Leser islandsk litteratur

- Hva liker du aller mest å gjøre når du har fri?

- Jeg liker å gå på ski om vinteren og på beina om sommeren. Det trengs for å kompensere for en jobb som er blitt enda mer stillesittende under pandemien. Jeg er glad i å lese, og har vært med i samme litteraturgruppe i 20 år. Akkurat nå leser vi islandske Jón Kalman Stefánssons vakre roman Sommerlys, og så kommer natten. Og så liker jeg å lage god mat til familie og venner. I helgen ble det braiserte oksehaler, syv timer i rødvin i støpejernsgryta i stekeovnen, det er snaddermat!

Opplæring for 100 000

- Når du ser deg tilbake, hva har du gjort som du selv er særlig glad for og kanskje også stolt av?

- Jeg var med på etableringen av det som i dag heter Kompetansepluss, et program som gir muligheter for opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Det var da jeg jobbet i Kunnskapsdepartementet i 2005. Så kom jeg hit til Kompetanse Norge 15 år etterpå, til et program som har vokst og utviklet seg enormt, men som er bygget på de samme prinsippene og arbeidsmåtene som da vi startet, og som i mellomtiden har gitt opplæringsmuligheter til rundt 100 000 ansatte. Det føles fint å ha vært med på, sier Skule, som fortsetter med å vise til viktig arbeid som forsker.

Lærevilkårsmonitoren

- Fra min forskerkarriere er jeg stolt over å ha etablert en måte å måle læring i arbeidslivet på, og et navn for det – Lærevilkårsmonitoren! Den utviklet vi med støtte og innspill fra partene i arbeidslivet, da jeg jobbet på Fafo på begynnelsen av 2000-tallet. I dag er begreper som lærevilkår og læringsintensivt arbeid veletablerte. Lærevilkårsmonitoren gjennomføres annet hvert år av Statistisk sentralbyrå. Den har gitt viktig kunnskapsgrunnlag for kompetansepolitikken i snart 20 år. Men enda viktigere – begreper og statistiske kategorier former den måten vi tenker på, og kan leve videre og forme flere generasjoner.

Å spille ball nordisk

- Har du en «nordisk opplevelse» du har lyst å fortelle om?

- Før jeg kom til Kompetanse Norge ledet jeg NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Der opplevde jeg hele tiden hvor nyttig det var å sammenlikne kunnskapspolitikken og kunnskapssystemene i de nordiske landene, og hvor nyttig det var å ha styremedlemmer fra andre nordiske land å spille ball med i utviklingen av instituttet. De nordiske landene er så like at læring kan overføres på tvers av landene, men likevel forskjellige nok til at det er mye å lære.

Takle omstillinger

- Dersom det ble opprettet en Nordisk minister for voksnes læring, og du fikk jobben, hvilke tiltak ville du ha satset på i første omgang?

- Digitale kompetanser for voksne i arbeidslivet står høyt på listen. I den forbindelse tenker jeg at også en felles innsats for realkompetansevurdering, både opp mot lære- og studieplaner, og sett i forhold til ulike bransjers standarder og kompetansebehovsbeskrivelser, er noe vi har behov for å videreutvikle i alle de nordiske landene. Her er også karriereveiledning viktig. Det samme gjelder grunnleggende ferdigheter for alle, slik at hele den voksne befolkningen kan stå i arbeid og takle de kontinuerlige omstillingene, avslutter Kompetanse Norges direktør, Sveinung Skule.