Kompetanseutvikling for jobb og omstilling – erfaringer fra ett år med korona

På NVL og Kompetanse Norges frokostwebinar torsdag 27. mai møttes tre representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i Danmark, Sverige og Norge for å dele erfaringer fra de tre landenes arbeid med å bidra til kompetanseutvikling og omstilling under koronakrisen.

 

Mia Bernhardsen fra Svensk Industri og Claus Eskesen fra fagforeningen 3F i Danmark er også medlemmer av NVL-nettverket «Kompetanseutvikling i og for arbeidslivet», som høsten 2020 publiserte rapporten.

Birgitte Jordahl fra den norske fagforeningen Tekna er en av arbeidstakerorganisasjonenes deltakere i programområdestyret for blant annet Bransjeprogram for Olje-, gass og leverandøriundustrien i Norge. Dette er et av 10 pågående bransjeprogrammer. Direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, var ordstyrer.

Tilbudet må være relevant, fleksibelt og ta utgangspunkt i arbeidslivets behov

De tre representantene delte sine erfaringer fra trepartssamarbeid om kompetanseutvikling i krisetid. En av suksessfaktorene som ble framhevet var at med et godt forankret og tett samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter, kan relevante tilbud som treffer kompetansebehovene i utsatte bransjer raskt bli etablert.

Fra Sverige fortalte Mia Bernhardsen hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet i Sverige. Noen utvalgte næringer med relevante opplæringstilbud ble plukket ut. Tilbudene ble justert så de kunne tilbys digitalt og fleksibelt, kombinert med jobb. Det er også plukket ut noen bransjer som prioriteres i ordningen. Gjennom en egen app kunne den enkelte (permitterte) arbeidstaker finne relevante tilbud for sin bransje. – I Sverige jobbet vi endel med kommunikasjon rettet mot befolkningen. Et av de nye slagordene lød slik: «Ikke bygg i din hage/trädgård, bygg heller din kompetanse».

Dette er i tråd med erfaringene fra Norge. Birgitte Jordahl presenterte det norske initiativet Bransjeprogram for Olje- og gass- og leverandørindustrienog for Maritim sektor, der opplæringstilbud gis raskt og fortløpende ut fra behov i bransjen. Hvert bransjeprogram har et styre som består av arbeidslivets parter. Gjennom bransjeprogrammene har tilbud blitt skreddersydd utfra behovene i arbeidslivet. Birgitte representerer bransjer med mange høyt utdannede arbeidstakere. – Høyt utdannede i næringer som olje og gass har behov for spesialisert kompetanse for å klare omstillingen til grønnere produksjon og et bærekraftig arbeidsliv, understreket hun.

I Danmark bidro partene til at mange med kort utdanning fikk tilbud om kompetanseutvikling under koronakrisen. – En av utfordringene knyttet for denne gruppen er motivasjon for å gå på kurs, kunne Claus Eskesen fortelle. I Danmark klarte partene i samarbeid med myndighetene å opprette flere læreplasser i koronaåret 2020, enn i normalåret 2019. Det ble inngått store avtaler om lønnskompensasjon under utdanning. Gjennom partssamarbeidet i Danmark ble det skapt avtaler som gjorde at det ble nesten gratis å ta imot lærlinger. Dette medførte at få mistet arbeidet sitt, og det ble fordelaktig for virksomhetene å sende sine medarbeidere på kurs framfor å permittere dem. – Både faglærte og ansatte uten fagbrev deltok på digitale kurs i grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning), fortalte Claus.

De tre innlederne var enige i at den primære forutsetning for at det er satt igang så mange gode kompetanseutviklingstiltak for voksne under koronakrisen er at det allerede var etablert solid trepartssamarbeid. Ifølge innlederne har samarbeid under koronapandemien vist at den ”Nordiske modellen, modellen, som blant annet kjennetegnes av treparts samarbeid og høy grad av tillit mellom arbeidslivets aktører og staten, fortsatt er relevant og aktuell.

Mer om den nordiske modellen her.

Find materialerne fra webinaret her