Med golf og utdanning som terapi

 

 
Torhild Slåtto André Toth ble slagrammet som 24-åring.

André Toth har gått en lang vei fra hjerneslaget rammet i 2006 til aktivt liv i dag. Uendelig mange timer med opptrening ligger bak han.

Han bodde i Oslo og skulle begynne på eiendomsmeglerstudiet. Framtidsplanene var klarte. To dager før 24-årsdagen ble alt snudd på hodet. Han var alene i leiligheten da hjerneslaget plutselig slo han i bakken. Da han ringte om hjelp, fikk han ikke fram mer enn et kremt. Det tok noen timer før hjelpen kom, og tilstanden var alvorlig. Legene ga han en dårlig prognose, lammelsen på den ene siden av kroppen ville gjøre han avhengig av rullestol for resten av livet.

Men André ville det annerledes. Han ville lære å gå igjen, han ville trene opp kroppen maksimalt. Han ville ta mer utdanning også, for å få seg jobb.

Skolebenken

Sykdommen hadde lammet både fysikken og tale- og leseevnen. Men etter to års rehabilitering var han bra nok til å sette seg på skolebenken. Han hadde flyttet tilbake til hjembyen Hamar, og valgte det lokale Folkeuniversitetets regnskapsskole. Nå var kroppen godt på vei til å fungere, og det neste var å få fart på hodet.
- Det gikk sakte å lese, jeg brukte sju-åtte minutter på ei side i en lettlest roman, forteller André. Men øvelse og skolegang har gitt resultater. Nå leser han dobbelt så fort.

Etter fire år med iherdig innsasts kunne André si seg fornøyd. Han hadde gjennomført studier i økonomi og administrasjon, regnskapsmedarbeider og regnskapsfører.

- Jeg føler at huet er på rett sted, men at orda ikke alltid flyter like lett. Jeg må av og til stoppe opp og jobbe med lange og vanskelige ord, sier Andre med et stort smil. Han kan ha vansker med å forklare retninger. Da kan det gå i surr med høyre og venstre. Men det meste går greit.

Drømmen om fast jobb

I dag søker André på jobber. Han har hatt engasjementer i to lokale bedrifter, og nå har han et engasjement hos den regionale, statlige myndigheten nettopp gått ut. Dette er viktig arbeidserfaring som André håper og tror vil bidra til at drømmen om fast jobb skal gå i oppfyllelse. At han vil bli en lojal, iherdig og pliktoppfyllende arbeidstaker er det ingen tvil om. Mye står og faller med jobb. De norske velferdssystemet gir André såkalte arbeidsavklaringspenger nå, men om ikke det blir jobb, risikerer han å bli uføretrygdet, og det vil han unngå for alt i verden. Han vet han er i stand til å jobbe, det har han bevist.

- Det er så godt å IKKE bli uføretrygdet. Nå er drømmen å få fast jobb, kjæreste, egen leilighet eller hus, sier André. Og legger til:.
- Det viktigste for meg er familie og venner, en brukbar økonomi – og golfspilling!

André Toth

Golf som terapi

Før sykdommen rammet var Andre en ivrig innebandyspiller. Nå er det golf som gjelder.
- Golf  har vært terapi for meg. Jeg deltar i konkurranser og turneringer for funksjonshemmede, også EM og VM.
Han har imponert mange med å spille med en arm og likevel ha god treffsikkerhet. Da han traff med «hole in one» i en turnering, fikk han stort oppslag i VG. Det var mer imponerende enn Suzanne Pettersen, skrev avisa. André engasjerer seg nå sterkt for å få etablert et landslag for funksjonshemmede innenfor Golfforbundet. I sesongen er han på golfbanen nesten daglig. Når golfbanene stenger, blir det annen, innendørs trening.

Fikk førerkort

Da DialogWeb skulle møte André for intervju, kom han i egen bil fra Hamar til Oslo. Det er ingen selvfølge at André kjører egen bil. Han måtte slåss for å få førerkort. Tre søknader måtte til. Bilen gir frihet og uavhengighet, han er ikke avhengig av at andre må kjøre han. Han har overvunnet sykdommen og funksjonshemmingene også på veien.
- Det er så sinnsykt deilig å kunne kjøre bil, smiler han.

Pris for utdanningsinnsatsen

I fjor fikk André en pris av Hedmark fylke for den iherdige innsatsen for å skaffe seg en utdanning. Pengegaven som fulgte prisen gikk rett inn på boligsparingskontoen. Eget bosted er neste mål for André.

André er ikke flau for å fortelle om sin funksjonshemming. Tvert imot, han vil gjerne at andre skal vite at haltingen og den lite brukbare høyrearmen har en historie. Det er en historie som kunne vært så mye verre. Hadde det ikke vært for Andrés egen intense innsats, støtte og hjelp fra familien, ikke minst fra stefaren, ville han vært hjelpetrengende i dag. I stedet er han fullt arbeidsfør med fagutdanning, han er en dyktig golfspiller og ikke minst, en optimist og humørspreder. All mulig lykke til, André!