Når naturen viser krefter!

 

Islendingene er i århundrenes løp også blitt eksperter på naturkatastrofer. De kan forholde seg til geologisk ustabilitet med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd.

Seige folk i Landsbjörg!

Natt til tirsdag den 11. februar 2011 var det varslet storm på Island. Landsbjörg (Landsberging), Islands redningskorps, ble tilkalt og et par hundre frivillige, landet rundt, arbeidet nesten døgnet rundt for å redde folk og fe fra stormen. Det var forskjellige oppgaver som skulle løses, takplater skulle festes, vinduer og dører lukkes. Og stormen rev også med seg stakitter, stillaser, skilt, parabolantenner, drivhus og arbeidsskur, og i noen tilfeller havnet disse gjenstandene inne i fremmede hus. De kom flygende igjennom vinduer, som så måtte dekkes for!
Det er seige folk som begir seg ut i uværet av fri vilje og kjemper for oss andre som ligger trygt under dyna og sover mens stormen raser. Og det er tusenvis av dem, de tilhører en av de knapt 100 lokale avdelingene landet rundt. Landsbjörg ble opprettet i 1999, og er den største organisasjonen for frivillige på Island med 18.000 medlemmer. Landsbjörg er med andre ord en landsdekkende paraplyorganisasjon for redningskorps, foreninger for ulykkesvern og ungdomsavdelinger. Historien går helt tilbake til 1918, da det første redningskorpset ble opprettet på Vestmannaøyene. I årenes løp ble flere korps opprettet rundt om i hele landet. I starten var korpsene delt inn i tre kategorier, basert på forskjellige typer ulykker, alt etter om det dreide seg om båt på sjø eller hav, fly på land eller hav, eller ulykker på land. Men med Landsbjörg kom alle områdene inn under en og samme hatt, med det samme overordnede målet; å forebygge ulykker, og berge menneskeliv og verdier.

Viktige tiltak for folkets sikkerhet på hav

Landsbjörg sto også for det første redningsfartøyet som ble tatt i bruk, og også det første redningshelikopteret. Foreningen står også for sikkerheten på havet rundt Island. De driver meldeplikten for islandske fiskeskip, som er en sikkerhetsforanstaltning som flere gange har vist seg nyttig. I tillegg til redningsskolen med knapt 300 kurs i året, driver de også Sjømennenes ulykkesvern. Det er en skole om bord på et skip, Sæbjörg (Havberging), hvor sjømenn lærer førstehjelp og hvordan de skal bære seg at ved ulykker på vann og hav. Om bord i Sæbjörg finnes det flere vel utstyrte klasserom og plass for praktiske øvelser. Kurs som det undervises i om bord er førstehjelp, overlevelse på havet, brannvern og personlig sikkerhet. I grunnkurset for overlevelse på havet lærer deltakerne hvordan redningsbåter skal anvendes, og hvordan vester, tørrdrakter og redningsgevær skal betjenes.

Og på land under vulkanutbrudd

Som bekjent var det to vulkanutbrudd på Island våren 2010. Da ble redningskorpsene også tilkalt, i starten for å hjelpe til ved å evakuere beboerne rundt om Eyjafjallajökull, under første delen av utbruddet. Men senere også for å hjelpe de samme beboere, pluss hundre andre i området rundt vulkanen, med å skuffe aske ned fra tak, hus og terrasser. Da var det også frivillige fra Landsbjörg som utførte størstedelen av arbeidet. Det var også folk fra redningskorpsene som sto vakt for å passe på alle turistene som strømmet til, både islendinger og utlendinger. Turister som ville oppleve aktiv vulkan – men som dessverre hadde liten forstand på alle de farene som lurer; ikke bare gass, lava og aske, men også været. Flere turister ble borte – men ingen ble skadet, takket være de frivillige folkene fra Landsbjörg.

Hvem er de?

Dialog spurte to garvede redningsfolk, Einar Hauksson og Þorsteinn Sverrisson fra HSSK, Speidernes redningskorps i Kopavogur, hvem som er deres kollegaer i redningskorpsene? – Det er folk i alle aldre, kvinner og menn, fordi oppgavene spenner bredt, alt fra å være de første som begir seg ut på en farlig misjon til mennesker som oss andre, fortsetter Einar. Portrett av Arnar Felix Einarsson i av Dialog 6/2010 beskriver en av dem i frontroppen i redningskorpset. Så er det også folk som deltar i søking etter mennesker, som regel i høylandet eller på isbreene på Island. Det er også de som graver etter folk etter jordskjelv eller ras av forskjellige art, og de som er ute i stormen når det trengs. Þorsteinn legger til: – For å kunne utrette alt dette kreves et stort bakland. Noen som passer på og vedlikeholder utstyret; biler, snømobiler, scootere, og båter. Noen andre som ivaretar de organisatoriske og sosiale aspektene, står for møtene, arrangerer treningen og sist, men ikke minst viktig; passer på finansene. Alle kan finne oppgaver som passer dem.

Hvorfor er de med?

Spør man hvorfor folk er med, få man et kjapt svar. Og de fleste av svarene faller i tre kategorier: Langt de fleste mener at de er med på grunn av at de på den måten kan bidra til samfunnet, være med på noe større, hjelpe andre. – Det er en vidunderlig følelse å kunne berge en person fra livsfarlige omstendigheter. Der nest kommer fellesskapet. – Det er fordi de fleste av mine venner er der, det var en naturlig fortsettelse sammen med kameratene etter Speideren. Og viktig for oss som arbeider med livslang læring, er det spørsmålet om å lære; – Det gir meg en mulighet til å vedlikeholde kunnskaper og trening, og jeg får anledning til å følge med i den nyeste utviklingen i metoder og utstyr.

Og de er også blitt internasjonale

Men det er ikke bare hjemme på Island at vulkaner bryter ut og jorda skjelver. Ute i den store verden er det også behov for flinke redningsfolk. Den 12. september 2009 ble det islandske internasjonale redningskorpset akkreditert som et internasjonalt redningskorps av INSARAG (International Search and Rescue Advisory Group). Det islandske korpset, ICE-SAR, var blant de aller første redningskorpsene som er blitt akkreditert, og i den klassen er det bare 15 grupper. ICE-SAR består av 35 personer, alle frivillige. Gruppa reiste til Algerie i 2003 etter et jordskjelv, i starten av 2004 til Marokko, og til Thailand i 2005 etter tsunamien. Den 13. januar 2010 var gruppa fra Island blant de første som reiste til Haiti. Der deltok den i samarbeid med andre internasjonale redningsteam og bidro med sin ekspertise.