Norden i en globalisert verden

 

 

I en analyse som ble gjennomført for Nordisk ministerråd 2005 ble Norden kåret som en vinnerregion. I analysen beskrives noen verdier som betraktes som de nordiske landenes styrkeposisjon.
I denne artikkelen gir islendingene Gylfi Magnússon, dosent ved Islands universitet og forhenværende økonomiminister, og Tryggvi Felixson, seniorrådgiver ved Nordisk råd, sin mening om Norden i verden. Den bygger på "Norden som global vinnerregion", et debattopplegg om fremtiden for Norden skapt i et samarbeid mellom Huset Mandag Morgen og Nordisk Ministerråd. De ble spurt om Nordens stilling i verden, om den har forandret seg i løpet av de fem årene som er gått siden analysen kom.

Globaliseringens muligheter

Ifølge Tryggvi Felixson skaper globalisering mange nye muligheter og er i bunn og grunn en forutsetning for velstanden i Norden. Men globaliseringen nødvendiggjør også omstilling for å kunne møte et utall nye utfordringer som følger. For små land er det fornuftig å gjøre det i fellesskap. Ut av jordens knapt 7 milliarder mennesker bor 25 millioner i Norden. Av omtrent 200 nasjonalstater i verden er fem i Norden, samt tre selvstyrte områder. Med andre ord er Norden, for ikke å tale om det enkelte nordiske land, små i en stor verden. Samarbeid kan gjøre enkelte små land større, forbedre deres mulighet til å klare seg godt i en stor og farlig verden, men også en verden med mange muligheter. FNs statistikk over levevilkår i verdens mange og ulike land viser at de nordiske landene har klart seg relativt godt. Regionens 5 land finnes på topp eller nesten på toppen av listene, nesten uansett hvilken målestokk brukes. Å være født i Norden og å bo i Norden kan derfor betraktes som en gevinst i livets landslotteri. Gylfi Magnússon mener at Nordens økonomiske stilling ikke har forandret seg mye i løpet av de siste fem årene til tross for voldsomme omveltninger i internasjonale økonomier. Egentlig med ett unntak, Island, som for fem år siden var midt i et økonomisk forsøk som endte dårlig. Men alle tegn tyder på at Islands økonomi vil gjenopprettes raskt etter uhyrlighetene. De andre nordiske landene vil sannsynligvis klare seg noenlunde gjennom den internasjonale krisen, særlig sammenliknet med de land som er hardest rammet. Uten tvil på grunn av den erfaringen de gjorde under vanskelige tider på nittitalet.

Velstand bygger på naturressurser og konkurransedyktighet

- Alt tyder på at den nordiske modellen vil klare seg, sier Gylfi Magnússon. Landene er konkurransedyktige på flere områder som bygger på høy produktivitet, godt utdannet arbeidsstokk og høy lønn. Den offentlige sektoren er stor, men effektiv. Skattesystemene fungerer godt, og de offentlige finanser er sunne. Landene har valgt forskjellige løsninger angående valuta og råder over forskjellige naturressurser. I de fleste andre henseender likner landenes økonomier andre økonomier i Nord-vest Europa. De har alle en relativ høy levestandard.
Tryggvi Felixson mener at Nordens land er rike av naturressurser og karakteriseres av små og åpne økonomier. Landenes velstand er derfor i stor grad avhengig av å kunne klare konkurransen med utlandet. Bedrifter blir multinasjonale og lokaliserer sin virksomhet hvor de mener omstendighetene er optimale. Finansmarkeder i enkelte land blir direkte sammenkoblet. Kunnskap og ideer transmitteres lynraskt mellom land. Forskning og utvikling blir mer kompleks og krever kontinuerlig flere ressurser og mangfold av kompetanser. Spesialisering blir stadig viktigere, men parallelt blir det også større behov for tverrfaglig samarbeid hvor flere kompetanser utfyller hverandre.

Duger ikke å hvile på laurbærene

Gylfi Magnússon påpeker at Nordens beboere selvfølgelig må gjøre seg umak for å opprettholde denne misunnelsesverdige stillingen. Landene har ikke noe spesielt som sikrer denne stillingen i framtiden – men det er heller ikke noe som forhindrer at de kan beholde den. God, allmenn utdanning, forskning og design, i tillegg til solide strukturer og effektiv offentlig drift blir fortsatt nøkkelen til konkurranseforsprang for nordiske bedrifter på internasjonale markeder. Solid miljøpolitikk teller også. Og Tryggvi Felixson legger til at erfaringer i mange land viser at det alene å være beriket med naturressurser ikke sikrer velstand og velferd for vedkommende lands borgere. En rekke andre forutsetninger skal være til stede, blant dem en rekke verdier som betraktes som de nordiske landenes styrkeposisjon. Det er tale om likhet, tillit, lav maktdistanse, inkludering, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantisk arbeidsetikk og estetikk.

Samarbeidet

Det er aktuelt å spørre hvordan de nordiske land kan beholde denne styrkeposisjonen, og om de kan gjøre noe for i framtiden å holde fast på sin fortreffelige plass på FNs ulike rangeringslister. For Tryggvi Felixson og Gylfi Magnússon spiller samarbeidet fortsatt viktig rolle. Tryggvi Felixson påviser at de nordiske landene har lang og god erfaring i samarbeid. Det finnes et titalls felles nordiske institusjoner og programmer på områder hvor man mener at samarbeid gir et bedre resultat enn å arbeide hver for seg. Samarbeid skaper synergi i nasjonale tiltak. Det finnes mange avtaler som gir nordiske borgere felles rettigheter innenfor sosiale tjenester, utdanning og et felles el-marked. Det finnes kulturelle ordninger som fremmer mobilitet og kulturelt samarbeid. Den generelle vurderingen er at dette mangfoldet av samarbeid bidrar til å understøtte velferden i Norden. Men kan det gjøres mer? De nordiske regjeringene og de nordiske folkevalgte har svart “ja”. Og dette ja har avfødt forskjellige nye initiativer de seneste årene. Man kan faktisk tale om en revitalisering av nordisk samarbeid. Det såkalte globaliseringsinitiativet som statsministrene sjøsatte i 2007 er en konkretisering av dette. I initiativet legges det hovedvekt på å styrke samarbeidet på forskning og innovasjon samt på utdanningsområdet. Styrket samarbeid internasjonalt inngår i Torvald Stoltenbergs rapport fra 2009, som inneholder mange forslag som vil bli ført ut i livet. Debatten som har kommet i kjølvannet av Gunnar Wetterbergs bok “Förbundsstaten Norden” i 2010 kan utløse flere ideer om nordisk samarbeid i den kommende perioden.
Gylfi Magnússon avslutter med å konstatere at det er særlig én utfordring som nasjonene må takle. Det er de demografiske forandringer som er i sikte i alle landene. Det blir stadig færre på arbeidsmarkedet. Nordens stilling er dog ikke særlig dårlig i internasjonal sammenheng. Utviklingen av det europeiske samarbeidet vil likevel spille en stor rolle for de nordiske landene, særlig utviklingen av den europeiske union.