Norge med ambisiøs reform: Ingen skal gå ut på dato

 

Hele Europa har et kompetanseunderskudd. Noen har aldri fått den grunnutdanningen de burde hatt. Andre har en utdatert kompetanse. Mange trenger etterutdanning for å følge med i omstilling i arbeidslivet.

 
Byggevirksomhet krever omfattende fagkompetanse fra første spadetak. Her fra grunnarbeidet ved Oksenøya skole i Bærum kommune. Foto: Torhild Slåtto

Rett før sommerferien behandlet det norske Stortinget en melding fra regjeringen, Kompetansereformen. Lære hele livet. Gjennomgangstonen i reformen er at vi må lære hele livet for å holde tritt med utviklingen. Mottoet er å skape mer og inkludere flere. Ingen skal behøve å stå utenfor og føle seg utgått på dato. Bare uker etter at den norske reformen var vedtatt, varslet EU-kommisjonen frisk satsing på sin reviderte «The Skills Agenda».

Høye mål i norsk reform

Kompetansereformen har satt opp to overordnede mål: Ingen skal behøve å gå ut på dato. Kompetansegapet skal tettes igjen. Det vil si at arbeidslivet skal få tak i den kompetansen de til enhver tid trenger, og arbeidstakere på sin side skal ha mulighet til å skaffe seg nødvendige kvalifikasjoner.

Konglomerat

Tiltakene i Kompetansereformen spenner vidt og bredt. Selve utdanningssystemet må endres, slås det fast. Det må gis rom for større fleksibilitet og tilrettelegges bedre for voksne. Folk som er i arbeid, må kunne ta etter- og videreutdanning ved siden av jobben. Utdanningstilbud skal gjøres mer fleksible, og lengre løp må deles opp i moduler. Den som mangler grunnleggende ferdigheter, skal hjelpes i gang. Flere med fagbrev og mer høyere yrkesfaglig utdanning må til for å dekke kompetansebehovene. Kompetansereformen har et konglomerat av støtteordninger, stimulansetiltak og ikke minst mange gode intensjoner. Noen er en fortsettelse og forsterkning av løpende ordninger, andre er nye.

Hvem skal følge opp og holde i alle trådene? Hvem er prosjektleder for satsingen? Vi spurte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om dette.

«Oss i kunnskapsdepartementet»

- Kompetanseformen har tiltak på alle nivåer i utdanningssystemet, og det er derfor flere som er involvert i den praktiske gjennomføringen. Blant annet er det flere direktorater som samarbeider om flere av tiltakene. Men til syvende og sist er det jo oss i Kunnskapsdepartementet som er ansvarlige for å følge opp at vi når de målene vi har satt oss, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Asheim.

Bransjeprogram for permitterte

I et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet ble det etablert egne bransjeprogram for kompetanseutvikling i 2019. Allerede noen uker før kompetansereformen var oppe til behandling, ble det vedtatt en rekke nye bransjeprogram i følgende fag: reiseliv, frisør, elektro og fornybar industri, anleggsbransjen, detaljhandel/faghandel og mat- og drikkevareindustrien. 100 millioner ble bevilget til tiltak for å gi kompetansepåfyll og utdanning til permitterte og ledige på grunn av koronakrisen. Bransjeprogrammene skal bidra til kortvarige kompetansetilbud ut fra behov hos bedrifter og ansatte.

Krevende for mange

Selv med de beste intensjoner og gode stimuleringstiltak kan det være krevende å komme i gang med utdanning. DialogWeb spurte statsråden hvilke tanker han gjør seg om å skape motivasjon til å ta fatt på utdanning, ikke minst hos de med lav utdanning?

- Jeg tror vi må legge bedre til rette for at voksne kan ta utdanning. Det gjelder både Lånekassens ordninger, men også hvordan studieløpene er bygget opp. Under koronakrisen har vi også sett at det er høy oppslutning om for eksempel bransjeprogram. Disse programmene har personer med lite utdanning som målgruppe. Det at en har kunnet kombinere permittering med tilrettelagte tilbud har fått flere over terskelen. Det er også viktig at tilbudene utvikles i samarbeid med arbeidslivet, slik at de blir så arbeidsrelevante som mulig, og at folk kan se nytten av å ta mer utdanning, sier Asheim.

henrikasheim-foto-Marte-Garmann-pressefoto.jpg
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Foto: Marte Garmann 

Utdanning lokalt er viktig

I Kompetansereformen slås det fast at det i enkelte deler av landet er vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er på den annen side mange eksempler på at voksne som utdannes lokalt, for eksempel ved hjelp av et utdanningssenter som formidler fleksible utdanningstilbud, bidrar med verdifull kompetanse i eget lokalområde.

- Hvordan vil departementet benytte seg av slike regionale og lokale utdanningsaktører?

Statsråd Asheim svarer slik:

- Regjeringen er opptatt av mer fleksible og desentraliserte utdanningstilbud, slik at mennesker uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i, kan ta utdanning. Vi styrker også fylkeskommunenes rolle. Fylkeskommunene har for eksempel ansvar for å sørge for at tilbudet innenfor videregående opplæring og fagskolesektoren er tilpasset behovene regionalt, og for å koble sammen universiteter, høyskoler og andre tilbydere av kompetanseutvikling med det regionale arbeidslivet. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet satt i gang et prosjekt med kompetansepiloter som skal styrke tilgang til kompetanse i distriktene.

Kompetanse på fleksibilitet

Større fleksibilitet er framhevet som et virkemiddel i flere sammenhenger i reformen. Mange utdanningsaktører, ikke minst private, har omfattende og mangeårig kompetanse på fleksible utdanningsformer. Det finnes mange aktører som har drevet med nettbasert utdanning så å si fra første dag med Internett.

DialogWeb spør statsråden om hvordan departementet vil benytte seg av denne kompetansen.

- Regjeringen satser stort på utdanning og kompetanseutvikling som følge av den økonomiske krisen. Det har blitt lyst ut midler til blant annet til nettbaserte tilbud og bransjeprogram. Blant dem som har fått tilskudd til dette finner vi mange private aktører som raskt har etablert digitale tilbud. Dette er et verdifullt bidrag til denne store satsingen.

Kompetanserevolusjon i eu

Vi trenger en kompetanserevolusjon, sier EU-kommisjonen. Kort tid etter at Stortinget vedtok den norske kompetansereformen, la EU-kommisjonen fram sin reviderte The Skills Agenda. Den er enda mer ambisiøs enn den norske reformen, og mer konkret i de tallfestede målene som er satt opp. Den sier at Europa trenger en kompetanserevolusjon for å sikre arbeidsplasser i en grønn og digital omstilling. Agendaen anslår at det skal etableres en million nye jobber som følge av grønn omstilling. Derfor blir det stort behov for å forbedre kompetanse (reskilling) og tilegne seg ny kompetanse (upskilling). Yrkesfag er pekt på som særlig viktig i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Halvparten av EUs befolkning mellom 25 og 65 år skal delta i en læringsaktivitet i løpet av ett år. Det vil si at 120 millioner mennesker skal sitte på en eller annen «skolebenk» i 2021.

Læs mere om emnet i artiklen "Skolene må gjøre jobben".