– Norden har tolv utviklingsmål som er koblet til FNs bærekraftmål, hvor livslang læring er et viktig element, sa generalsekretæren i Nordisk ministerråd, Paula Lehtomäki da hun åpnet konferansen.
– FNs verdensmål må være som peilemerker i lederskapet vårt, sa Maja Rottbøll da hun oppsummerte konferansen.
– Vi må innhente kunnskap, være nysgjerrige og vurdere med kritiske øyne. Vi må lete etter løsninger og vi må våge, sa hovedkoordinator i Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL), Antra Carlsen, da hun avsluttet konferansen.
Bærekraft og læring
Stefan Bengtsson, forsker ved Uppsala universitet, viste i sin innledning til forskere som har sett på linken mellom bærekraft og læring (Vare og Scott). Basert på denne forskningen kan en gjøre tre antakelser:
– Læring av fakta fører til endring.
– Læring er et redskap for å fasilitere riktig valg mellom ulike framtidsscenarier, som vi kan skissere med hjelp av kunnskap om nåtiden.
– Vi må kunne håndtere både usikkerhet og en kompleksitet av bærekraftspørsmål gjennom refleksiv sosial læring.
Bengtsson pekte på tre tradisjoner i undervisning og læring: den faktabaserte tradisjonen, den normative og den pluralistiske. Den normative baseres på de «riktige» verdier, mens den pluralistiske er åpen og reflekterende. Voksnes læring har en viktig rolle i denne sammenhengen.
Let utenfor boksen
I bydelen Landås i Bergen har de over lang tid bygd ei spennende bru fra kunnskap om bærekraft over til handling, lokal handling. Agnes Vevle Tvinnereim fortalte om naboene som satt rundt kjøkkenbordet og grublet på klimaendringer og framtid. «Noen må gjøre noe», sa de. Så gikk det opp for dem, «noen» er faktisk oss. Vi må gjøre noe. De har gjort mye, veldig mye, og de har hatt to viktige punkter: Vi skal redusere fotavtrykket. Vi skal gå fra protest til fest. Det skal være gøy, sier de engasjerte i Landås. – Vi skal lete utenfor boksen. Vi går fra handling til holdning, det fungerer mye bedre enn det motsatte.
Vevle Tvinnereim viste til lokal vedhogst som sparer miljøet og som gir samhold og styrke. Hun fortalte om byttekasser, «matskogen», permakulturhage, inkluderende «langbord-restaurant». De lette etter løsninger på tvers av skillelinjer og fant at barnehagebarn og eldre kunne dyrke grønnsaker sammen. De små har energi og de eldre har kunnskap. Landåsbeboere fant en gang på at de skulle stille seg opp lans veien med flagg og blåsere for å feire folk som syklet til jobben.
Først når noen klarer å beskrive et miljøvennlig samfunn som vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje, sa Jon Bing en gang. Kanskje er det dette folk i Landås gjør. De vil ha glede og gøy. Landås er på mange måter blitt en modell for andre, og ideene har spredd seg til mange tusen andre bydeler, tettsteder og bygder under betegnelsen Bærekraftige liv.
Skru ned pengenes makt
Hvordan kan vi samarbeide i Norden om å skape bærekraftige samfunn? Dette var ett av spørsmålene under NVL-konferansen?
– I våre «levende lokalsamfunn» og Global Ecovillage Network har vi bygget opp kunnskap om hvordan vi kan leve og lære. Vi har redusert fotavtrykket til en tredjedel sammenliknet med ordinære boområder. Denne kunnskapen bør folkeopplysningen adoptere, utfordret den danske grasrotforskeren Detlev Nissen. – Vi må skru ned pengenes makt og skru opp sivilsamfunnets makt, fortsatte han. Det er ingen grunn til å oppfinne den dype tallerken, eller som det også heter, å finne opp kruttet på nytt.
Måle bærekraften
Bergensfirmaet Fremtenkt har benyttet læringsverktøyet SDG Impact Assessment Tool, utviklet i Sverige, for å få fram en visualisering av effekten av arbeidet i NVLs nettverk, målt opp mot FNs bærekraftmål, både direkte positiv og indirekte positiv effekt. En slik gjennomgang vil vitalisere diskusjonen og refleksjonen omkring bærekraft. Alle NVLs nettverk kan melde om positiv innvirkning på bærekraft, sa Fremtenkts Ragnhild Nabben og Sveinung Sundfør Sivertsen.
– Selv om vi har gode resultater, må vi ikke gro fast i måten vi jobber på. Når vi har jobbet lenge med et tema, behøver vi å tenke nytt, sa Bildningsalliansens leder Henrika Nordin.
Nordens visjon
Nordisk ministerråds Visjon 2030 sier at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Nordisk samarbeid skal satse på et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden. I gruppediskusjonen ble denne regionale tankegangen problematisert. – I den klimakrise verden står overfor kan vi ikke tenke regioner, vi må ha et planetært perspektiv. Vi har gigantiske utfordringer for å få til en økologisk omstilling som vi må utforske sammen i en dialogisk debatt, ble det hevdet i en av gruppediskusjonene. Den dialogiske debatten ble satt kraftfullt i gang under konferansen. Det blir det en utfordring for det nordiske samarbeidet å holde debatten levende slik at den kan avføde løsninger for Norden, men også for hele kloden.
«Be the change»
Konferansen utfordret den enkelte på innsats, initiativ og lederskap. Mange tanker ble satt i spill med perspektiver for både hjerne, hender og hjerte. Fra arrangørsiden er det satset på å høste resultater fra dagen. Innspill, gullkorn og resonnementer er samlet i en presentasjonsside, hvor dagen også er illustrert i kreativ strek.
Bærekraft i en verden som trues av store klimaendringer krever kraftige politiske avgjørelser. Bred oppslutning, innsats og ideer nedenfra kan påskynde den politiske prosessen. Det betyr at alle kan bidra. NVL-konferansen munnet ut i en sterk og personlig oppfordring fra en av deltakerne med Mahatma Gandhis ord: «Be the change you want to see in the world».
