Ny tilnærming overlever viruset

 

I de siste tiårene har voksne på Island kunnet velge mellom flere varierte fleksible studietilbud. Men lærekreftene sto fremfor helt nye utfordringer som fulgte koronakrisen. Vender de tilbake til livet som før eller lever nye måter og metoder lenger enn viruset?

 
Skjermavtrykk fra EduCamp 7. mai 2020

Dialog har vært i kontakt med to eksperter om utviklingen på Island om de erfaringer av undervisning som er gjort under Covid-19 og tanker de har om innflytelsen på lengre sikt. Professor Sólveig Jakobsdóttir, ved institutt for pedagogikk ved Islands Universitet, spesialist på fjernundervisning, informasjonsteknologi, pedagogikk og multimedier, er en av dem som har forsket og undervist på området. Hróbjartur Árnason er lektor ved samme institutt spesialist på voksnes læring, utdanning og mangfold og tidligere medlem i NVL s Distans nettverk. Hróbjartur har formidlet erfaringer om fjernundervisning og bruk av informasjonsteknologi i undervisning og læring både i Islandsk og Nordisk sammenheng.

Fleksibel undervisning ikke noe nytt på Island

Sólveig, som i årevis har fulgt med utviklingen av fleksibel undervisning og læring, nevner at allerede på 1980 tallet fikk voksne som ikke hadde fullført utdanning på videregående skoles nivå mulighet til å komme tilbake til undervisning som var spesielt tilrettelagt i kveldskole for voksne i arbeide.

solveig-minni.jpg
Sólveig Jakobsdóttir

– Rundt århundreskiftet fulgte tilbud om fjernundervisning som flere skoler innførte. I de siste tiårene har både skoler og livslangslæringssentra målrettet innført bruk av varierte former av informasjonsteknologi for å møte ulike gruppers behov. Tilbudene er spesielt rettet mot voksne som sluttet på skolen av en eller annen grunn. Det dreide seg om stor gruppe mennesker som var kommet ut på arbeidsmarkedet, hadde forlatt skolen, stiftet familie, men ville fullføre utdanning og komme seg videre i livet, enten med svennebrev/fagbrev eller studieforberedende/artium. Da ble fjernundervisning et tilbud som både møtte behovet og var en behagelig måte å fullføre utdanningen på, sier Sólveig Jakobsdóttir.

To nye muligheter for voksne

– Vi har hatt ganske mye på gang for voksne. Og så kom to nye muligheter for voksne på slutten av siste tiåret, fortsetter Sólveig. Gymnasiet på Tröllaskagi tilbyr fleksible studievalg med vekt på elevenes aktivitet og selvstendighet. Skolen er medlem av fjerngymnasiet, som samarbeider med flere videregående skoler om yrkes- og kunstutdanning. Skolen er et forbilde hva angår skapende undervisningsmetoder for å imøtekomme enkeltes behov. Og Keilir som er et allsidig utdanningsselskap, eid av universiteter, virksomheter og interesseorganisasjoner. Keilir tilbyr flere varianter av fleksibel utdanning for voksne som ikke har artium, men ønsker å studere på universitetsnivå.

Fakta

Utdanningsleir (en. EduCamp) er uformell likemanns arena innenfor utdanningsområdet, for personale i skoler, fritidsordninger og hos andre opplæringsarrangører, for å formidle nye eksperiment og løsninger og lære av hverandre. De møtes for å undervise og lære sammen om ny teknologi, programmer og alt mulig. Det legges særlig vekt på nye løsninger i læring og undervisning. Innhold, rekkefølge og prosedyre er bestemt av deltakerne.

Ideen om EduCamp kom fram i slutten av første tiåret, basert på den tradisjonelle konferansen med sine plenum og break-out sessioner hvor mange mener at den mest kreative del er kaffepausene, som i tillegg utmerkes for muligheten til å knytte nye nettverk. EduCamp ble introdusert som et forsøk for studenter i pedagogikk ved Islands universitet år 2012. Mottakelsen ble god, og studentene gikk straks i gang med å formidle sin erfaring med kollegaer, de lærte sammen og videreutviklet seg som lærere. Det samme har vist seg blant studenter siden da, de har spredt kunnskap og kompetanse om hvordan EduCamp fungerer og brukes.

Dette forsøket under Covid krisen gikk utpå å holde EduCamp på nettet. Ville mange nokk være villige til å bidra med presentasjoner og ville enda flere syns det var interessant å delta? Svaret var klart ja. Rundt fire hundre deltok aktivt de tre gangene og av evalueringen fremgår at deltakerne var svært fornøyde og vil ta metoden videre, invitere medarbeidere og studerende å bidra så snart anledningen viser seg!

Uventede omstendigheter uten forbilde

Kort tid etter at den islandske helseministeren meddelte om forbud mot samlinger og utdanningsministeren, i kjølevannet, meddelte nedstengning av videregående skoler og universiteter i midten av mars 2020, møttes en stor arbeidsgruppe for å drøfte hvordan lærere og undervisere kunne støttes. I gruppen var representanter for blant annet; utdanningsdirektoratet, flere universiteter, innovasjonssenteret for skole og fritid i Reykjavik kommune, Lærernes organisasjon og Arbeidslivets utdanningssenter. De innså at det var et stort behov for hjelp og støtte i den vanskelige tiden når skolene var lukket, men undervisningen skulle likevel fortsette. Ideen om EduCamp/utdanningsleir ble presentert og fikk umiddelbart en god mottakelse.

- Vi som kom fra universitet, tenkte at dette kunne bli vårt bidrag til å gjøre undervisningen under disse omstendigheter lettere. Men alle i gruppen var enige om å gjøre et forsøk, og et utvalg ble dannet som fikk oppgaven å utvikle og innføre ideen, sier Sólveig.

Frodige torsdager

Utvalget opprettet en egen side på nettet hvor interessante kunne registrere ideer til innlegg direkte inn i programmet. Istedenfor å møtes i bestemte rom eller lokaler i en institusjon eller hus, bestemte arbeidsutvalget å opprette forskjellige møterom i videokonferanseprogrammet ZOOM. En arbeidsgruppe tok på seg å opprette møterommene og arrangere den første EduCamp, torsdag den 26. mars. Dette forsøket lyktes bedre enn noen hadde forventet, over 200 deltakere kunne velge imellom 24 presentasjoner i fire studierunder. Det ble det første arrangementet av i alt tre på frodige torsdager. Etter det andre arrangementet den16. april, som også ble populært med 150 deltaker og 15 presentasjoner, kom arrangørene i tvil om de skulle sette i gang med det tredje. Det dreide seg ikke om deltakere. Selv om arrangementet skulle foregå på nettopp samme tid som forbudet mot at flere enn 20 mennesker kunne samles ble opphevet, ville deltakerne være med den 7. mai. Der fikk de tilbud om å samles for å diskutere og evaluere erfaringen. Rundt 50 deltaker responderte på evaluering som arrangørene sendte ut. Stort sett alle var positive og meddelte at de hadde hatt stor nytte av deltakelsen og lært mye underveis.

Hva med fremtiden?

Sólveig og Hróbjartur er enige om at utvidet bruk av informasjonsteknologi er kommer til å bli, ikke bare i undervisning, men også på arbeidsplassene. Ny teknikk ble introdusert og brukt under krisen, av medarbeidere som nå skulle arbeide hjemmefra. Både medarbeidere og studerende vil kreve økt fleksibilitet det kommende halvår. Spørsmålet er hvordan vi planlegger og organiserer fremover.

Like muligheter!

– Deltakernes bosted var rundt om i hele Island. Det stemmer overens med resultatene fra tidligere NVL konferanse om innflytelse av utdanning på regional utvikling. Deltakerne der mente at det egentlig dreide seg om like muligheter til å utdanne seg. Det er mange mennesker som syns det er viktig at de kan være med uansett hvor de bor. De vil ha mulighet for å studere uten å hele tiden måtte reise langveis til en institusjon, sier Hróbjartur. Det ble tydelig i den vanskelige tiden med Covid at deltakere fra ulike landsdeler var lærere som hadde i studietiden stiftet kjennskap med EduCamp. Det var også tydelig at blant deltakerne var lærere fra alle nivåer i utdanningssystemet, de fleste fra grunnskolen, men også mange fra videregående skoler, voksenopplæring, men minst deltakelse fra universiteter og barnehager.

hrobjartur-arnason.jpg
Hróbjartur Árnason

Innflytelse av informasjonsteknologi

- Det viser seg at de lærere som generelt har integrert informasjonsteknologi i sin undervisning er raskere til å finne ut av hvordan de kan fortsette sin undervisning under omstendigheter som vi opplevde denne våren. Jo mer materiale og oppgaver du har lagt på nettet og dermed lagt til rette for deltakelse og diskusjon på nettet desto mer fleksibel blir du. Og sannsynligheten øker for at du raskere kommer i gang med å bruke alle muligheter til å fortsette undervisningen via nettet, sier Hróbjartur. Mine studenter er vant til at alt materiale og oppgaver er på nettet og de er aktive i diskusjoner online. Det å møtes fysisk er bonus. Vi skulle ha hatt en lokal økt under covid tiden, men mine studenter opplevde ingen forskjell på å dele tiden vi skulle ha hatt sammen i kortere perioder, men fordelt på flere dager i tillegg til deltakelse i de tre EduCampene. De opplevde ingen forskjell.

Nye muligheter åpnes

- Resultatet tror jeg, blir i det lange løp at flere og flere kommer til å legge undervisningsmateriale, oppgaver og god del av kommunikasjonen på nettet. Det vil igjen øke fleksibiliteten og gjøre det lettere for alle å delta i undervisning. Det vil i sin tur åpne døren for flere grupper, de som bor langt ut på landet, de med en eller annen form for handikap. Vi som undervisere, vil lettere kunne møte mangfold av behov slik de kan få utdanning på alle nivåer i systemet, sier Hróbjartur Árnason. Det har vist seg at bruk av informasjonsteknologi i undervisning har positiv innflytelse på de studerende, både når det gjelder interesse og aktiviteter i skolearbeid. Undervisere brukerteknologi for å tilrettelegge individuell undervisning knyttet til studenters sosiale situasjon som er i overensstemmelse med teorien.

Opptak fra alle arrangement her