Som ringer i vann

 

I 2008 og 2009 gjennomførte Virksomhet renhold i Oppegård Kommune sammen med Oppegård Kvalifiseringssenter BKA-prosjektet "Ringer i vann". Det startet med en kartlegging av 86 ansatte på alle nivåer, og fortsatte med et praktisk lese- og skrivekurs som hele 37 ansatte deltok på.
Cecilia Caballero jobber som renholder på Høyås bo- og behandlingssenter, og var en av deltakerne på lese- og skrivekurset. - Jeg meldte meg på kurset for å lære mer, sier hun. - Jeg liker å lære, og jeg behersker ikke norsk hundre prosent, derfor måtte jeg gå på kurs.

Skam og språkproblemer 

- Vi satte i gang dette prosjektet fordi vi opplevde store utfordringer med kommunikasjon, sier Heidi Østli som er i ledergruppa i renholdsavdelingen. -Mange opplever skam over at de ikke behersker språket, og vil derfor ikke inrømme behovet for å lære. Det kan resultere i at en svarer ”ja” på alle spørsmål. Resultatet blir en mangelfull eller ikke-eksisterende kommunikasjon. - Da Kvalifiseringssenteret nevnte for oss at BKA-midlene var utlyst, ble vi enige om å gi det en sjanse, sier Anette Garsrud. - Målet var et bedre arbeidsmiljø og en mer profesjonell renholdstjeneste i kommunen.

Kompetansemål, datablad og egenmelding

Kurset ble basert på kompetansemålene for lesing og skriving som Vox har utarbeidet, der er det en forutsetning at undervisningen skal legges opp med utgangspunkt i deltakernes arbeidshverdag. Det hver enkelt trenger å lese i arbeidet, skal også være utgangspunkt for det man leser i undervisningen. Heidi Østli og Teresa Hultengreen som er i lederteamet hadde det faglige ansvaret i hver kurstime. Etter deres innledning tok pedagogen over. Hun forklarte begreper og gikk inn i materien. – Jeg lærte masse, sier Cecilia Caballero. – Vi lærte mye om Ph-verdi, om hvordan vi leser et produktdatablad og finner ut hva en skal gjøre hvis vi får kjemikalier på klærne eller i øynene. Det er viktig å kunne slike ting som renholder, slår hun fast. Også ledergruppa er fornøyde med gjennomføringa av prosjektet. – Det fungerte bra å bruke kompetansemålene. Vi brukte for eksempel tid på å lære å fylle ut egenmelding. Samtidig er ledergruppa klare på at en slik prosess er ressurskrevende. – Det krever mye tid og planlegging, og for å få den tette koblinga til faget som vi har hatt kreves det en fagperson sammen med en pedagog i all undervisningen, slår Anette Garsrud fast.

Korte og lange effekter 

Og prosjektet har gitt resultater. - Det er selvsagt store individuelle forskjeller på hva deltakerne har fått ut av kurset, sier Teresa Hultengreen, - men for noen har det vært en slags vekker, legger hun til. - Det har gjort dem bevisst på at de har mer å lære, og har fått dem til å melde seg på nye kurs der de bor. Det var også et mål å få flere av de ansatte til å ta fagbrev, og første året var det bare en som meldte seg på et slikt kurs. Men smått om senn skjer det noe også på dette området. Caballero er nå i gang med fagbrevkurs, og målet er å gå opp til fagprøve i juni. Hun mener det er viktig at flere tar fagbrev, og hun har prøvd å overtale flere av kollegene til å gjøre det samme. Men hun kunne gjerne gått på ett kurs til med den flinke læreren som hadde BKA-kurset.

Utvidet fokus

Et nytt BKA-kurs står ikke på planen i Oppegård med det første. – Nå har vi tilrettelagt veldig godt, og vi ser gode effekter på det faglige nivået. For å få språket til å bli bedre må vi nå forvente en del egeninnsats, slår ledergruppa fast. Men selv om det ikke er BKA-kurs i Oppegård, så sprer ringene seg i vannet fortsatt. Finansiert av Oppegård Kommune og KLP har de nå laget et oppfølgingsprosjekt som har utvidet fokuset fra å handle om språk og kommunikasjon til å handle om hele mennesket. Målet med dette prosjektet er å styrke nærværet og redusere sykefraværet blant de 70 ansatte renholderne som kommer fra 26 nasjoner. Prosjektet inneholder både regelmessige lunsjseminarer for alle ansatte, lesesirkler på ulike nivåer og latteryoga. Noe av agendaen er at de ansatte i større grad skal bli sett og bli respektert. – Det er mange forskjellige holdninger til renholdere, sier Anette Garsrud. virksomhet Renhold har nå begynt å stille strengere krav til språkkunnskaper ved ansettelse. De ønsker å utfordre dem som møter dette med holdningen ”hun skal jo bare vaske, hun trenger vel ikke å kunne språk”. – Hvilken jobb er det som fungerer uten kommunikasjon med ledere og kolleger? Spør Hedi Østli. Nå om dagen  hender det at andre er litt misunnelige på de renholdsansatte som får fin lunsj og deltar på lunsjseminar. – Det syns vi egentlig er litt tøft, sier Garsrud. Det er ikke så vanlig å sende misunnelige blikk på renholderne.

Setter pris på det!

Cecilia Caballero og Erlinda Rødli går begge to i lesesirkel. – Det syns vi er kjempebra, sier de. – Vi lærer både uttale og forståelse på kurset, sier Caballero. De får utdelt 10 sider av en bok hver gang som leses på kurset. –Vi leser sidene, og så diskuterer vi det vi har lest, og får forklaring på vanskelige og rare ord, sier Rødli. Men disse damene er opptatt av å lese og bruke språket hjemme også. Rødli som er fra Filippinene har bodd i Norge i 21 år og er gift med en nordmann. Etter å ha snakket engelsk i begynnelsen snakker hun nå norsk hjemme. Caballero kommer fra Chile og har bodd 15 år i Norge. Hun snakker spansk hjemme med mannen og barna sine, men barna svarer på norsk. – Foreløpig går det bra å hjelpe dem med leksene, for de er bare 6 og 8 år, men om noen år kan det hende jeg må få hjelp av noen andre hvis jeg ikke forstår nok norsk, sier hun. De leser begge norske aviser, både Østlandets Blad, Aftenposten og VG. – Og så leser jeg andre ting som interesserer meg, som ukebladet Familien for eksempel, sier Rødli. De to kvinnene er enige om at innvandrere har et stort ansvar selv for å lære seg språk. – Språk er helt avgjørende for å delta i samfunnet, sier Caballero. Selv om nordmenn er litt lukket, og godt kunne åpnet seg mer, mener de at det ikke er nordmenn som har hovedansvaret. Men de setter begge to stor pris på de tiltakene de får gjennom jobben sin. – Vi får veldig bra tilbud, sier Rødli. – Det gjør at vi trives, legger Caballero til.

Suksesshistorie

Et prosjekt som har ført til et nytt prosjekt, som har gitt bedre språkkunnskaper, samhold og trivsel kan vel ikke kalles annet enn suksesshistorie? – Nei, dette har vært en suksess, bekrefter Anette Garsrud. Og når sykefraværet det siste året har gått fra 19 % til 10,7 % - da er det all grunn til å smile. – Prosjektet ser ut til å leve opp til tittelen sin, det sprer seg som ringer i vann, avslutter hun.