Teknologi og klima vil prege framtidens kompetansebehov

 

DialogWeb utfordrer partene i arbeidslivet

 
Norge har mangel på snekkere og andre bygningsarbeidere. I dag løses det med utenlandske arbeidere. Hvordan skal det løses i framtiden? Foto: Torhild Slåtto.

I et idealsamfunn har alle jobb, og arbeidslivet har folk med riktig kompetanse. Når det er behov for ny kompetanse, har noen allerede skaffet seg den.

Idealsamfunn finnes ikke. Det er dessuten ikke så enkelt for et land å vite om en har den kompetansen en trenger i årene som kommer? For å finne ut av dette har Norge utstyrt seg med et eget offentlig utvalg, Kompetansebehovsutvalget (forkortet til KBU).

Trenger helsearbeidere og snekkere

Utvalget har gitt sine råd i tre rapporter, den siste ganske fersk. Lett forenklet kan en si at ifølge KBU trenger Norge flere til å stelle syke og gamle, flere til å bygge hus og flere til å utvikle og håndtere IKT-systemer. I mer nøyaktig språkbruk sier utvalget at yrkene med størst mangel på arbeidskraft på videregående nivå er helsefagarbeidere og tømrere. På høyere utdanningsnivå er manglene størst for sykepleiere og IKT-utviklere..

Faktaboks

Kompetansebehovsutvalgets rapport: Fremtidige kompetansebehov III

— Læring og kompetanse i alle ledd kan leses på
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/

Den norske modellen

har fire grunnpilarer: Økonomisk styring, et organisert arbeidsliv, offentlig velferd og kompetanse. (Kilde: LO)

Sirkulær økonomi kan forklares som et system for økonomisk virksomhet som har som mål å utnytte alle ressurser i en evig runddans.

Hvorfor er det mangel?

Hva er årsaken til at det er mangel på folk i disse yrkene? Jo, sier utvalget, «høy etterspørsel og lav utdanningskapasitet er viktige årsaker, men også svak søkning, høyt frafall, deltidsarbeid og andre bransjespesifikke utfordringer kan spille inn.»

Stadig nye kompetansebehov

KBUs arbeid har resultert i flere hundre rapportsider, og det gir et godt grunnlag for nasjonal og regional planlegging, for arbeidslivet og for den enkeltes beslutninger. Men det er ikke gjort en gang for alle. Kompetansebehovene endrer seg, og til tider kommer det store endringer. Det ferskeste eksemplet er koronapandemien som blant annet krever ekstra mange intensivsykepleiere og folk med medisinsk og smittevern-kompetanse. Det er besluttet at KBU skal jobbe videre.

Dialogweb har forsøke å grave litt dypere ned i problemstillingene omkring kompetane og kompetansebehov. Vi har stilt en rekke spørsmål til to av medlemmene i Kompetansebehovsutvalget. Den ene er Landsorganisasjonens representant i utvalget, avdelingsnestleder Liv Sannes. Den andre er arbeidsgiverorganisasjonen Virkes representant, seniorrådgiver Tormod Skjerve.

Teknologi, klimaendringer

Kompetansebehovene blir påvirket av trender som teknologiutvikling, klimaendringer, migrasjon og en aldrende befolkning. Dette er sentrale trender som kan bli forsterket i årene fremover, sier KBU i sin tredje og foreløpig siste rapport.

Dialogweb:
- Hva betyr de nevnte trendene mer konkret?

Liv Sannes, LO :
- Rask teknologisk utvikling vil blant annet bety at vi alle må regne med endringer i arbeidsoppgaver, at flere må belage seg på jobbskifter, men også å skifte yrke i løpet av yrkeskarrieren. Behovet for å fylle på med kompetanse mens vi jobber øker. En konsekvens av aldrende befolkning er økt behov for helsefaglig kompetanse. Etisk kompetanse og evne til kritisk refleksjon blir mer sentralt, ettersom de teknologiske mulighetene og økende informasjonstilfang, ofte av varierende kvalitet, kan stille oss overfor nye dilemmaer. Migrasjon bidrar til at befolkningen blir mer sammensatt, noe det er viktig å ta hensyn til i utdannings- og kompetanseutviklingstilbud.

Sannes understreker at trendene får konsekvenser for oss alle enten vi er arbeidsgiver, arbeidstaker eller myndigheter.

liv-sannes.jpg
Arbeidslivets parter er helt sentrale når det gjelder å utrede kompetansebehov. Arbeidstaker-representant i KBU, Liv Sannes, LO Norge.

Tormod Skjerve:
- Det er en utfordring når vi jobber med trender å kunne nyansere hvordan disse påvirker kompetansebehov. På det ene siden må vi se hvordan de som jobber i «frontlinjen» med en trend velger å håndtere den. Samtidig må vi stille spørsmål om dette er den riktige måten vi skal møte trenden på når fenomenet en gang i framtiden blir «mainstream» og kommer til å berøre majoriteten av virksomheter og arbeidstakere. På den andre siden må vi bli dyktigere på å vurdere hva som kan møtes med videreutvikling av eksisterende kompetanse og hva som faktisk krever en helt ny kompetanse.

- Vi ser også en stor utfordring i å få sammenheng mellom kompetansepolitikk og andre politikkområder. Myndigheter og politikere lanserer mange målsettinger om digitalisering, klima og miljø, integrering og inkludering, men uten å si noe om kompetansen vi må å ha i befolkningen for å oppnå målsettingene, og hvilke kompetansepolitiske tiltak som må settes i verk som en integrert del av strategien.

Nye forretningsmodeller

Skjerve fortsetter å snakke om teknologiutviklingen, som fører til nye forretningsmodeller for mange næringer innen handel- og tjenesteytende sektor.

- Utviklingen krever stadig ny forståelse av hva som er best ressursbruk av å bruke teknologi eller mennesker til å utføre oppgaver, og operasjonalisere på en god måte de muligheter som ligger i nye typer samspill mellom mennesker og teknologi. Virke har derfor, i samarbeid md LO og Handel og kontor, bygget opp en solid kunnskapsbase for hvordan digitalisering påvirker varehandelen, og kompetansen som må være der for at dette blir en positiv driver for varehandelsnæringen.

Klima- og miljø vil prege alt

- Klima- og miljøutfordringer blir rammebetingelser for all aktivitet – i mye større grad enn vi har sett tidligere, sier Skjerve.

- Både fysiske klimaendringer som vind, vær og vann og lover og regler for å oppnå politiske mål gjør at virksomhetene må forstå hvordan dette vil prege all forretningsutvikling fremover.

Avhengig av utlandet

I dag er Norge avhengig av kompetansetilgang fra utlandet i bygg og anlegg, i landbruk, helse, renhold og ulike serviceyrker. - Spørsmålet er da om vi i kompetansepolitikken skal satse på at vi også i framtiden kan få tilgang til riktig og nok kompetanse i befolkningen uten at vi sørger for å ha kvalitet og kvantitet til dette i vårt eget utdannings- og opplæringssystem, påpeker Skjerve.

«Tenk hele tiden på den nåtid du bygger, det bør være den framtid du ønsker.»

- Afrikansk ordtak

«Tenk på den nåtid du bygger …»

DialogWeb:
- Hvordan skal en kunne makte å være i forkant og beregne kompetansebehov når en har å gjøre med slike kraftige utviklingstrender som vi her snakker om?

Liv Sannes:
- For de enkelte virksomhetene blir det viktig å hele tiden ha god oversikt over egen kompetanse og være bevisst trender og utviklingstrekk. Arbeidet som gjøres i Kompetansebehovsutvalget er ment å være en hjelp til dette. Avtaleverket vårt støtter også opp om en føre-var strategi, der det heter at kompetansesituasjon skal kartlegges og drøftes, og det går fram at arbeidsgiverne har hovedansvaret for å sikre at arbeidstakerne har kompetansen som trengs i virksomheten. Bestemmelsene følges likevel ikke alltid opp, og samarbeidet om kompetanse synes først og fremst å være aktivt når en står midt oppe i en omstilling.

Tormod Skjerve:
- KBU har presentert en modell for hvordan vi kan fange opp og snakke om det som faktisk skjer av endringer i kompetansebehovene. Med denne modellen kan vi identifisere hva vi kan måle kompetansebehovene på innenfor det formelle utdanningssystemet, i arbeidslivet og i systemer for de som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Men ikke minst kan vi hente kunnskap om overgangene mellom disse tre delene av kompetansesystemet, og hvordan samhandling og koordinering foregår. For våre virksomheter er det viktig å ha en så oppdatert kunnskap og forståelse som mulig for å møte de aktuelle kompetanseutfordringene som de store trendene skaper. Det er mye klokskap i det afrikanske ordtaket: «Tenk hele tiden på den nåtid du bygger, det bør være den framtid du ønsker.»

Teknologien endrer hverdagen

Nye teknologiske trender endrer produksjons- og arbeidsmåtene våre, og måten vi samhandler på, heter det i rapporten. Dette er blitt sterkt aktualisert under koronakrisen. Nå samhandler vi i stor grad annerledes enn før 12. mars da hjemmekontor nærmest ble påbudt.

DialogWeb:
- Teknologien er blitt et mye viktigere arbeidsredskap enn det var før smitterestriksjoner ble innført. Ser du gevinster i denne erfaringen vi som samfunn nå får, som økonomisk gevinst, bærekraftgevinst eller innovasjonsgevinst?

Liv Sannes:
Ja, alle tre typer gevinster er relevante her. Mange har snudd seg rundt og blitt mer digitale i utførelsen og løsning av arbeidsoppgaver. Dette er positivt, og noe vi kan flyte på i flere år framover. Samtidig har vi mange jobber der hjemmekontor er lite egnet, og vi har fått mange arbeidsløse som ikke har fått tatt del i den digitale framgangen. En økt skjevfordeling av denne viktige kompetansen er en utfordring som må tas på alvor. God digital kompetanse blir stadig viktigere for å delta i arbeidslivet, men også for å kunne være en aktiv samfunnsborger der det forenkler tilgang til offentlige tjenester og er en forutsetning for å henge med i informasjonssamfunnet.

Tormod Skjerve:
Jeg ser absolutt potensielle gevinster, og mener det er viktig nå å heie på de som går foran og tenker nytt om bærekraft, forretningsmodeller, tjenesteinnovasjon og andre ting. Den økonomiske gevinsten er ikke like åpenbar, og vi må jobbe hardt for å kunne ta ut den på sikt. «All forbedring er utvikling, men ikke all utvikling er forbedring». Endringene er åpenbare, men jeg tror vi skal innse at det ikke er «quickfix» å høste gevinster av endringene.

«All forbedring er utvikling, men ikke all utvikling er forbedring».

Et grønnere samfunn I bakhodet

Kompetansebehovsutvalget sier at det også kan bli behov for omfattende endringer i produksjons- og forbruksmønsteret vårt for å støtte opp under en bærekraftig utvikling.

DialogWeb:
Ser du endringer i produksjon og forbruk som støtter en bærekraftig utvikling i dag?

Liv Sannes:
Koronakrisen kan ha bidratt til at vi blir opptatt av mer grunnleggende verdier som å ta vare på relasjoner til familie og venner, og til å bruke fritid til turer i skog og mark – altså mer fokus på livskvalitet framfor materiell velferd. Siden det kan bli behov for smittevernstiltak i ganske lang tid framover, kan det hende det påvirker vanene våre også når det gjelder reiseaktivitet, noe som er positivt i klimasammenheng. Når vi i LO er med på å utforme krisetiltak har vi i bakhodet at vi skal utvikle et grønnere samfunn. Lykkes vi i å vri krisetiltakene i en slik retning, vil den grønne omstillingen kunne gå raskere.

Verden har ikke råd til sløseri

Tormod Skjerve:
Klimadiskusjonen i Norge har mest dreid seg om storindustri, energi, olje og gass, mens EU nå begynner å vri diskusjonene mot hvordan hele økonomien vår opererer. Vi baserer oss i stor grad på bruk og kast. Det må vi bort fra, og komme over i en sirkulær økonomi der ressursene går i kretsløp. Vi har rett og slett ikke råd til å ha så mye sløseri og avfall lenger når vi blir 10 milliarder mennesker med høy kjøpekraft. Derfor må vi finne ut hvordan vi kan ha forbruk, bedrifter og arbeidsplasser med høy kompetent arbeidskraft basert på en annen logikk enn det vi har i dag. Vi ser at sirkulærøkonomi får stadig mer oppmerksomhet i Norge, og vi har gode eksempler på medlemmer i Virke som viser vei i alle faser av denne økonomiske tenkningen; fra forskning og ny design til gjenbruk og avfallshåndtering.

Tormod.jpg
- Det må satses betydelig mer på å styrke læringen i arbeidslivet, og på forståelsen av samspillet mellom formell utdanning og læring gjennom jobb, sier arbeidsgiver-representant i KBU, Tormod Skjerve, Virke. Foto: Virke

Skomakere og skreddere

DialogWeb:
- Høgskolesenteret i Kongsvinger har samarbeidet med Høgskolen i Innlandet om en bachelorutdanning i bærekraftøkonomi. Er dette et godt eksempel på hva vi vil trenge av ny kompetanse?

Tormod Skjerve:
- Det er veldig spennende med denne nye type utdanning innen bærekraftkompetanse. Studier på Norges handelshøyskole i bærekraftige forretningsmodeller har allerede i flere år vært blant de mest populære kursene. Bærekraftforståelse blir viktig i mange fag, f.eks. økonomi, design, innkjøp, logistikk, ingeniører og praktiske fag. Når vi skal ta bedre vare på tingene våre i en sirkulær økonomi, blir det kanskje behov for yrker som skomakere og skreddere igjen?

Økt digital kompetanse

Det er grunn til å tro at bruken av hjemmekontor og hjemmeskole, og også sosiale aktiviteter på nett, har gitt et stort skyv i digital kompetanse for mange i hele Norden og i alle land som har hatt sterke restriksjoner.

DialogWeb:
- Ser du dette som en stor og uventet hjelp på veien til digital kompetanse, og noe som gir oss et atskillig bedre utgangspunkt for å nyttegjøre oss effektiviserende teknologi?

Liv Sannes:
- Det er utvilsomt positivt at den digitale kompetansen styrkes hos mange av oss. I internasjonal sammenheng ligger vi allerede langt framme i å ha en befolkning med relativt gode digitale ferdigheter. En relativt koordinert lønnsfastsettelse i Norge har bidratt til små lønnsforskjeller i internasjonal sammenheng. Lønningene blant lavutdannede blir høyere enn de ellers ville vært, og lønningene blant høyt utdannede lavere. Det gir virksomhetene motiver til å investere i mye teknologi mye fordi lavutdannet arbeidskraft er dyr, og fordi spesialisert kompetanse til å betjene avansert teknologi er relativt billig. Stadig ny teknologi må læres og tas i bruk. En relativt høy sysselsetting bidrar samtidig til at mange får tatt del i denne læringen. Koronakrisen har trolig gitt et skyv i digital kompetanse som kommer på toppen av dette.

Kunnskapshull

For å gi best mulige råd om kompetansebehov i framtiden må en ha et solid kunnskapsgrunnlag, basert på forskning, statistikk og utredninger. Per i dag er det flere huller i dette kunnskapsgrunnlaget, påpeker KBU. Ett av i alt sju kunnskapshull gjelder manglende opplysninger om voksnes læring utover formell utdanning. Mange deltar i kurs og annen opplæring, men dette er det ingen registrering av per i dag. Et annet hull er mangel på studier som kartlegger hvilke kompetanseendringer som følger av grønn omstilling i Norge. En vet også for lite om effekten av digitalisering i undervisning og læring. Gir teknologiske plattformer et annet læringsutbytte enn mer tradisjonelle kurs og opplæring? Eller er det slik at de bare gir større fleksibilitet knyttet til hvor, når og hvordan opplæringen foregår? Dette har vi for lite kunnskap om, sier KBU.

DialogWeb:
- Hvilke av de nevnte kunnskapshullene ser du som mest kritiske for kompetanseplanleggingen i det norske samfunnet framover?

Tormod Skjerve:
- Det mest kritiske er mangelen på kunnskap om læring i arbeidslivet. For å sikre at virksomheter, individ og samfunn har «rett kompetanse til rett tid», så må det satses betydelig mer på å styrke læringen i arbeidslivet, og på forståelsen av samspillet mellom formell utdanning og læring gjennom jobbutførelse.

Liv Sannes:
- Vi trenger en bedre oversikt over hvordan læringen allerede skjer i arbeidslivet, hvilke ordninger som finnes og hvordan de virker. Hvilken betydning har tariffavtaler og regelverk, hvordan skjer kompetansebyggingen mer konkret?

Sannes påpeker også et kunnskapshull når det gjelder yrkesfaglig utdanning:

- Det er blitt bred enighet om å utvikle den yrkesfaglige utdanningen. Samtidig er dette et område som er for lite dekket i forskning og statistikk. Vi har ikke en gang løpende statistikk for hvor mange av de sysselsatte som har yrkesfaglig bakgrunn, eller hvor stor sysselsettingsraten er blant dem som tar slik utdanning.

Hvordan møte kriser?

DialogWeb:
- Verden rammes fra tid til annen av kraftige og uventede endringer eller kriser. Pandemi, finanskrise, oljekrise. Hvilken kompetanse trenger vi for å møte store og akutte endringer?

Tormod Skjerve:
- Den norske modellen gir oss et fantastisk grunnlag for å takle store endringer i samfunnet. Modellen sikrer at viktige samfunnsinstitusjoner har erfaring i å samhandle og finne gode løsninger i fellesskap. Det betyr at representanter for ulike perspektiver fra myndigheter, arbeidsliv og samfunnsliv sitter rundt samme bord og bruker forskjellig typer kompetanse til å sette i verk tiltak og ha en bred forankring. Dette skaper tillit i befolkningen, og mange føler seg involvert og tar ansvar for at vi skal lykkes i å bevare både arbeidsplasser og samfunnsliv på en god måte.