Ufaglærte unge vil videreutdanne seg

Det er tett sammenheng mellom arbeid og velferd og det gjelder både for hvert enkelt individ og for samfunnet. Høy sysselsetting og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for verdiskapingen, og dermed avgjørende for å opprettholde et høyt velferdsnivå.

 

I Norden anses arbeidskraften som nasjonenes viktigste ressurs. Den har stor betydning for velferden og produktiviteten, som igjen spiller viktig rolle i økonomien. Gjennom de siste årene, helt fram til at pandemien rammet, har vi på Island opplevd økonomisk vekst, høy sysselsettingsgrad og lav arbeidsledighet. Høy sysselsetting og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for verdiskapingen, og dermed avgjørende for å opprettholde et høyt velferdsnivå. Viktige faktorer som har bidratt til dette er blant annet et fleksibelt arbeidsmarked, med en sysselsetting med høy deltagelse av kvinner og unge voksne.

Fleksibel videregående skole

Unge på Island har i årevis hatt en god mulighet for å komme i arbeid, samtidig som de studerer. Utdanning på videregående skoles nivå er mer fleksibel, på Island, enn i nabolandene. Det innebærer blant annet at de unge kan fordele studiene på flere år en de tre som systemet legger opp til. Hvis de faller ut av skolen, har de hatt gode muligheter for å få arbeid, som ufaglært arbeidskraft.

Industri 4.0

Men på Island, som i de øvrige nordiske landene, står vi overfor utfordringer skapt av transformasjoner som digitalisering og teknologisk utvikling. Det snakkes om den fjerde industrielle revolusjonen, eller Industri 4.0 med roboter, automatisering og kunnskapsmaskiner, som vil føre til at noen yrker forandres, andre forsvinner og helt nye yrker blir til. På det islandske arbeidsmarkedet regner man med at 45% av yrker vil påvirkes, undergå store forandringer i løpet av de neste årene eller helt forsvinne. I tillegg vil seks av ti yrker delvis forandres. De som sannsynlig kommer til å rammes hardest er ufaglærte og medarbeidere med kort utdanning.

Menntakvika, en konferanse om didaktisk forskning

Nylig holdt pedagogisk institutt ved Islands Universitet sin årlige utdanningskonferanse, Menntakvika. Under pandemien 2020 var alle 340 presentasjoner i 87 workshops on-line. Blant foreleserne var Guðbjörg Vilhjálmsdóttir, professor i studie- og yrkesveiledning ved avdelingen for sosiologi, sosialantropologi og etnologi ved Islands Universitet. Guðbjörg har i samarbeid med et internasjonalt forskerteam forsket på unge voksne i alderen 18 – 29 år, som har falt ut av skolen, men er i arbeid. De har færre muligheter til utdanning og arbeid og det preger deres liv og livsutkomme. De siste årene har Guðbjörg gjennomført et kvalitativt forskningsprosjekt om unge voksne, men nå arbeider hun med en kvantitativ metode for å finne ut om deres holdninger til arbeid, viljen til å arbeide og holdninger til fremtidens karriere, særlig i lys av de forandringer som nå preger arbeidslivet.

Dialog tok kontakt med Guðbjörg for å høre mer om hennes forskning.

Holdningene til arbeid blant kortutdannede unge mennesker

̶ Det finnes en del forskning om NEET (Not in employment education or training) gruppen, men vi vet veldig lite om denne gruppen, det vil si de som har droppet ut av skolen, men er i arbeid. Derfor bestemte jeg meg for å forske litt mer på den, laget en spørreundersøkelse under overskriften: Holdningene til arbeid blant kortutdannede unge mennesker: Arbeidsvilje, arbeidsoppfatning, tilpasningsevne i karrieren. I februar i år stilte jeg 154 personer i alderen 20-29 år, som alle hadde vært i arbeide de siste seks månedene, noen spørsmål angående deres arbeid, holdninger til arbeid, tilpasningsevne til karriere og om de syns deres arbeid er anstendig.

De grunnleggende teoriene

Guðbjörg forankrer sitt forskningsprosjekt i vitenskapelige teorier fra to kjente forskere på området. Den første er Dr. David Blustein. Han skriver i The Psychology of Working Theory om verdigheten av arbeid i livet til folk Blustein anser det som viktig at teorien handler om alles arbeid, ikke bare de som har lang utdanning og har god tilgang til karriereveiledning, men også de som har mindre utdanning og har flere hindringer når det gjelder tilgang til veiledning og studier. I følge Blustein er arbeid menneskerett, alle skal ha mulighet til å ha arbeid for å kunne forsørge seg og sine. Det har en stor betydning for folks og samfunnets velferd at folk har anstendig arbeid.

Den andre forskeren Dr. Mark Savickas skriver om veiledningsteori, Career Construction Theory, om hvor viktig det er at de som veileder folk har fokus på identitet og tilpasningsevne. Identiteten hjelper folk til å se hvor de befinner seg og hvor hen de vil, mens med tilpasningsevnen revurderer vi historien hver gang. I tilpasningsfasen settes psykososiale reaksjoner i gang, hvilke styrker en person har for å møte forandringer i arbeid eller studie. Fire tilpasningsstyrker i karriere nevnes:

  • Ettertanke, det å betrakte framtiden i positivt lys og bry seg om den.
  • Ledelse, dekker vilje, planlegging, dra nytte av nettverk og selvdisiplin.
  • Nysgjerrighet, evnen til å utforske muligheter og utvide horisonten.
  • Selvtillit, vår optimisme og drift.

Anstendig arbeid

Blustein spør: Hva med de som har begrenset valg? Arbeid skal oppfylle tre behov i menneskers liv:

Arbeid for å overleve (survival), for å styrke forbindelse til andre mennesker (social connection) og for å utvikle seg selv, bestemme hva man vil (self-determination). Hittil har fokus innenfor veiledningsteorien vært på den siste faktoren. I tillegg går hun ut fra ILO s definisjon av anstendig arbeid.

Anstendig arbeid

Der er 72 folkehøjskoler i Danmark. Selve ordet højskole er ikke beskyttet, men hører man under højskoleloven og skal have støtte til det, hedder det en folkehøjskoler.

Anstendig arbeid oppsummerer menneskers ambisjoner i arbeidslivet. Det innebærer muligheter for arbeid som er produktivt og gir en rettferdig inntekt, trygghet på arbeidsplassen og sosial beskyttelse for familier, bedre muligheter for personlig utvikling og sosial integrering, frihet for mennesker til å uttrykke sine bekymringer, organisere seg og delta i beslutningene som berører deres liv og like muligheter og behandling for alle kvinner og menn.

Kilde ILO (Internasjonal Labour Organization)

Fellestrekk

̶ De unge menneskene har det til felles å ha falt ut av utdanning etter grunnskolen og er tilbudt ufaglært arbeid på arbeidsmarkedet. De fleste arbeider lange dager og mest som ufaglærte lønnsarbeidere og servicemedarbeidere. Årsakene som de nevner for at de falt ut av skolen er blant annet skoletrøtthet, manglende interesse og fattigdom. Det stemmer overens med resultater i andre forskningsprosjekt på området, sier professor Guðbjörg Vilhjálmsdóttir.

Forskjell på jenter og gutter

̶ Det ser ut til at guttene har andre muligheter enn jentene, guttene har tilgang til mer komplisert arbeid, disse jobbene er knyttet til maskiner og vedlikehold, i landbruk og den slags næringer. Det er muligens forklaringen på hvorfor flere kvinner søker videregående- og universitetsutdanning for å få arbeid som krever bedre kompetanse, og derfor må de ta mer utdanning, sier Guðbjörg.

Guðbjörg undersøkte blant annet om de unge menneskene mente at de hadde et anstendig arbeid, et begrep som kommer fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Det innebærer at folk har visse rettigheter, kan modnes og utvikles og at det ikke er forskjell på menn og kvinners rettigheter.

Har det vanskelig med å planlegge

̶ Det overrasket meg at jentene mente i mindre grad at de hadde anstendig arbeid. Når det gjelder å planlegge arbeid i framtiden står det dårligere til hos denne gruppen enn andre islendinger. Undersøkelsen viste at personer i denne gruppen ikke er klar over sin stilling og syns det er vanskelig å vurdere hva de kan gjøre for å forbedre situasjonen for fremtiden, sier Guðbjörg Vilhjálmsdóttir.

̶ De har det vanskeligere med å planlegge neste skritt, i tillegg til at de mangler støtte siden de står dårligere sosialt. De drømmer om andre typer jobber enn de hadde når undersøkelsen ble gjennomført. Det viste seg at hvis det ikke var noen hindringer så ville de fleste foretrekke et arbeid knyttet til ekspertise og teknikk. De som er i yngre kanten har større lyst til å endre noe, til og med å fortsette med utdanning. Likeledes mente de at det var mer behagelig å vende tilbake til den videregående skolen. Jo flere år det er gått fra de falt ut av utdanning syns de det er mer usannsynlig å gå tilbake til skolen, men 71 prosent av dem som vil vende tilbake til skolen mener at de vil fullføre utdanningen.

Trenger finansiell støtte

Guðbjörg Vilhjálmsdóttir mener at denne gruppen som arbeider som ufaglært har behov for støtte til å vende tilbake til utdanning som passer deres behov.

Som svar på spørsmålet om hvordan den støtten de trenger kan ytes svarer Guðbjörg

̶ Det fremgår av undersøkelsen at disse menneskene står svakt. Men de som vil komme tilbake til utdanning mener at de vil fullføre. Det er en indikasjon på at det ikke dreier seg om hindringer som gjelder studiene. Jeg vil mene at de trenger finansiell støtte. Av intervjuene kom frem at det var på grunn av fattigdom eller at de var blitt trøtte av at de ikke hadde råd til ting (for eksempel bil) som kameratene. Det er et behov for solid studie- og yrkesveiledning som bygger på gruppens forhold, og kraftig utdanningsinstitusjon – videregående skole for voksne, sier Guðbjörg Vilhjálmsdóttir.

Har vi noen muligheter til å komme i kontakt med denne gruppen?

̶ Jeg ville tro at det kan vi gjøre i samarbeid med arbeidsgivere og myndigheter som lånekassen. Men for å avslutte så er vi godt klare over at muligheter for arbeid som passer denne gruppen blir alt færre i fremtiden, som betyr at vi må møte deres behov på en annen måte. De kan godt studere, men de trenger støtte til å kunne la drømmene gå i oppfyllelse sier professor Guðbjörg Vilhjálmsdóttir.

Lytt til Guðbjörg Vilhjálmsdóttirs presentasjon på Menntakvika her

541