Unge aktiveres, for unge og framtiden!

 

 

Unge i aktivitet

Det er særlig en gruppe som krisen i Island har rammet veldig hardt. De unge under 25 år. Rundt 2700 unge i alderen 16–24 år er arbeidsledige for tiden. Erfaringer fra andre land bl.a. Finland på nittitallet, viser at det er det er uhyre viktig at sørge for at de unge ikke faller utenfor både utdanning og arbeide.  Hvis de gjør det vil langtidsarbeidsledigheten sette sitt preg på hele livet og karrieren deres. For å bekjempe dette har det islandske sosial- og arbeidsdepartementet satt mål om at ingen skal være arbeidsledig i en lengre periode enn 3 måneder uten å få tilbud om arbeid eller aktivitet. For folk i alderen 18-25 år skulle dette målet nås før 1. april 2010. Arbeidsdirektoratet fikk oppgaven med å initiere tiltak for å nå målet. Direktoratet har utført oppgaven i samarbeid med fagforeninger, bedrifter, frivillig organisasjoner, skoler og kommuner. 
Hovedvekten er lagt på å møte den enkeltes behov. Det er helt vitalt for resultatet, fordi det er store forskjeller på hva som passer hver og en. Noen finner seg godt til rette i verksteder, noen vil heller studere, mens andre igjen helst vil gi sitt bidrag til frivillige organisasjoner. Prosessen er satt opp slik at veiledere som arbeider for arbeidsdirektoratet kontakter de unge og inviterer dem til en presentasjon av varierte tilbud og prosjekter som tilbys for å møte arbeidsledigheten. De får også tilbud om personlig studie- og yrkesveiledning hvor deres interesser blir kartlagt. Veilederne hjelper de unge med å sette seg mål for fremtiden når det gjeller studier og valg av yrke og velge passende tilbud om aktivitet.

Mulighetene og samarbeidspartnere

Tilbudene er utallige og varierte så hver og en burde finne noe som passer. Bl.a. har 40 unge nylig startet en utdanning på Breidholt videregående skole, hvor det er særlig mange tilbud innenfor kunst- og yrkesutdanning. Seks grupper har tatt ett populært kurs, kalt Vitamin, for å styrke selvtilliten som folkene i ”Hinu húsinu” står for. 80 unge tar kurs for å lære å kjøre grave- og byggemaskiner. 30 har nettopp registrert seg for service- og bartenderkurs på Hotellskolen. Det har også vært stor interesse for frivillig arbeide med Røde kors i Island og Islands idrettsforbund  og  olympiske komité. Livslanglæringssentret Mímir-símenntun  í Reykjavik gjør også en særlig innsats . De har tilpasset flere av sine kurs for denne gruppen. Og tilbudene har vært meget godt mottatt av de unge. Blant de tilbudene har et kurs om kompetanse innenfor turisme vært det som har trukket flest deltakere.  

Er du i alderen 16 - 24 å og har innarbeidet rett til dagpenger?

Helene Van Doom og Sverrir Örn Einarsson er blant de som har valgt kurset om kompetanser i turisme. De ble som arbeidssøkende, invitert til et møte hvor mange tilbud ble presentert. I følge Sverrir er grunnene til at valget falt på denne muligheten, at turisme er en bransje i vekst, stort sett i hele verden og det gir gode sjanser for å få seg en jobb. Sverrir ble ferdig med gymnasiet for ett år siden og har studiekompetanse, men han har ikke bestemt seg for hva hann vil studere i framtida. Han hadde en interessant jobb, men som følge av dårlige tider på arbeidsplassen ble han sagt opp.  Han ville benytte muligheten for å lære noe nytt, få ny kompetanse og sa derfor ja takk når hann fikk ett aktivitetstilbud.
- Jeg syns det er interessant å reise og bli kjent med fremmede kulturer. På mine reiser er jeg blitt klar over hvor viktig det er at det hele henger sammen. Så liker jeg også å arbeide sammen med folk og for folk, sier Helena. Hun er også arbeidsledig. Utenom å delta i kurset om kompetanser i turisme tar hun også fjernundervisning for å gjøre eksamen artium ferdig. Hun forteller at arbeidssøkende har lov til å ta 9 kreditt i den videregående skolen uten at dagpengene blir redusert. De må selv betale for undervisningen men kan søke om å få refundert utleggene fra sitt utdanningsfond.
- Det er moro å delta, undervisningen er annerledes en den vi er vant til i skolesystemet. Vi er på en måte mer på samme bølgelengde som de som underviser. De stiller krav, vi skal være kreative og villige til å ta initiativ, forteller Sverrir. Og han forteller også at undervisningen er rettet mot enkeltpersoner.
- Vi har alle forskjellig bakgrunn og behov og derfor behøver vi forskjellige måter for å tilnærme oss stoffet. Men samtidig er undervisningen på høyt nivå profesjonelt. En servitør lærte oss å dekke bord og vi fikk foredrag om drift av hotell av en hotelldirektør.

Det å danne egen virksomhet er en del av kurset

Begge forteller ivrige om at deltakerne på kurset skulle opprette en virksomhet. De skulle sette opp alt mulig bakgrunnsmateriale, beskrive arbeidsprosesser og fordele ansvar. Også at de ble sendt ut av arken for å besøke forskjellige bedrifter som betjener turister. Svømmehaller, tankstasjoner, bakerier er ikke de første virksomhetene man forbinder med turister, allikevel kan de være viktige ledd i den kjeden som danner opplevelsen av reisen for en utlending som besøker Reykjavik. 
- Vi skulle teste servicen. Det er veldig interessant å komme tilbake og drøfte begge sider med klassen. Både ut fra synsvinkelen som forbruker og den som gir servicen sier Sverrir.
- Det å gi service innebærer et samspill. Hvor god man er til å delta aktivt i dette samspillet har avgjørende innflytelse på opplevelsen av servicen – om den er god eller dårlig, fortsetter Helene.
Både Helene og Sverrir syntes det var flott at lederen for SAF, (Islands NHO reiseliv), Erna Hauksdottir stilte opp for å fortelle om turismen i Island. Og hun fortalte at det var behov for deres innsats. Riktige kunnskaper og ferdigheter er nødvendig for lønnsom vekst og utvikling i reiselivet. SAF arbeider for å heve kompetansen i reiselivet generelt, og i overnattings-, serverings- og opplevelsesnæringen spesielt. De unge tror på at de kan få seg jobb etter å ha fullført kurset.

Vi ser lys i mørket

Til tross for at man ikke bør bagatellisere problemene for de unge arbeidsledige, er det verd å nevne at det er lys i mørket. I en nylig undersøkelse, ble det dokumentert at barn og unge på Island ikke har det verre nå enn før nasjonen ble rammet av den økonomiske krisen. Til tross for at den har hatt stor innvirkning, veier andre forhold klart imot. Det fortelles bl.a. at mange nå har mer tid til omsorg for familien. Samholdet vokser; folk rykker tettere sammen når vanskelighetene trenger seg på. Bekymringen går på hva som vil skje hvis de økonomiske vanskelighetene trekker ut.  Da kan håpløsheden, arbeidsløshetens følgesvenn, gripe om seg hos de som har det vanskelig. Det er som tidligere skrevet, dokumentert gjennom forskning, at langvarig arbeidsledighet i ung alder kan ha konsekvenser for karrieren langt inn i voksenårene.
- Det er utrolig viktig å holde rutinen, komme i form og legge planer, og jeg syns disse tilbudene hjelper oss til det, sier Sverrir Örn Einarsson. Islendingene er kjent for å holde ut. Selv om det er lange perioder med harde tider så overlever vi. Like etter at jeg mistet jobben var det færre tilbud. Men jeg føler at vi blir hørt. Offentlige innsatser er igangsatt, det er langsiktige tanker, og det er behov for våre krefter på arbeidsmarkedet i fremtiden.
- Å være aktiv og delta i kurset gir optimisme og nytt syn på livet. Vi ser nye muligheter og får spark til å gripe dem og komme videre med livene våre, er Helene Van Dooms siste ord.