Validering til høyt nivå

 

 

Det som er karakteristisk for den norske folkehøyskolen, er at den er en interantskole (campus), og at pedagogikken i stor grad bygger på erfaringlæring. Som mange kjenner til stammer ideen om en folkehøyskole fra Grundtvig. Fordi et overveldende flertall av deltakerne har unnagjort videregående skole før de tar et på folkehøyskole, så vil mange bruke dette året for å stake ut kursen videre i livet. En undersøkelse blant elevene viser at majoriteten av elevene bekrefter at folkehøyskoledeltakelsen har vært viktig når det gjelder valgene videre når det gjelder utdanning
De siste årene har folkehøyskolene i Norge vært opptatt av å kunne dokumentere den realkompetansen som elevene utvikler ved deltakelse på denne skolen. Den viser at det mangelfulle utbyttet elevene får av formell studiekompetanse, kompenseres i godt monn med verdifull realkompetanse.
Odd Haddal er tidligere folkehøyskolelærer. Nå er han pedagogisk konsulent i Norges kristelige folkehøgskolelag. Han understreker dette med at folkehøyskolen i Norge ikke gir formell kompetanse. -Dette er en del av folkehøyskolens grunntanke, fordi den engang ble etablert som en reaksjon på det som en gang gikk under betegnelsen ”latinskolen”, eller også puggeskolen med jernhard disiplin. En folkehøyskole ønsker å inkludere hele mennesket i sitt pedagogiske opplegg, altså både det personlige og det sosiale, sier Haddal

Banebrytende prosjekt

Nå er Haddal involvert i et banebrytende prosjekt. -Tanken om samarbeid mellom amerikanske colleger og nordiske folkehøyskoler har eksistert lenge. Kombinasjonen av fokuset på realkomeptanse i Norge og ønsket om ytterligere internasjonalisering på amerikanske college og universitetsnivå, har gitt grobunn for det samarbeidet vi nå ser konturene av, sier Haddal
Folkehøyskolen i Norge gir elevene et ”folkehøyskoleår”. Dette innebærer blant annet at elevene i stor grad er delaktige i innhold og metoder for undervisningen. Dette er man veldige bevisste på, og man er forsiktige med å tilpasse folkehøyskolens opplegg til det amerikanske universitets behov.
Man legger nå opp til et samarbeid som vil gil folkehøyskoledeltakere studiepoeng som kan brukes til opptak ved et amerikansk universitet. Dette er et pilotprosjekt som foreløpig omfatter en norsk folkehøyskole, og et amerikansk universitet. De har begge en høy friluftslivprofil, og det er denne kompetansen som man nå vil kunne formalisere. Med andre ord gir man her en fomell anerkjennelse av uformell og ikke formell læring. Folkehøyskolen på sin side, ser på dette som en måte å dokumentere realkompetansen på.

Mange studiepoeng

-Dette opplegget vil gi dem mellom 18-28 studiepoeng om de ønsker å studere videre ved det amerikanske universitetet. Når man vet at et fulltidsstudium gir 32 studiepoeng , så forstår man hvor mye ”studiepoengsvaluta” man får som folkehøyskoleelev. Målsettingen med dette samarbeidet er å legge forholdene til rette for utveksling av elever fra den norske folkehøyskolen til det amerikanske universitetet. Det er også en uttalt målsetting å få inn amerikanske deltakere ved den norske folkehøyskolen, sier Odd Haddal.