Vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere bransjer i Norge

 

Det norske Kompetansebehovsutvalget (KBU) påpeker i sin tredje rapport at mangelen på kvalifisert arbeidskraft er spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, byggebransjen og innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

 
Ny rapport om kompetansebehov Foto: Anne Solsvik

Konsekvensene av kompetansemangler innenfor disse bransjene kan medføre dårligere helsetjenester og mangel på innovasjon og omstilling. 

NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III er den tredje offentlige utredningen fra KBU. Her framgår det at kompetansebehovene er i endring og at de berører alle yrkesgrupper. Den ble levert til Forsknings- og høyere utdanningsminister Fredrik Asheim 10. februar. Ved overleveringen av rapporten sa utvalgsleder professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, at det foregår mye læringsaktivitet i arbeidslivet, men at det er bekymringsfullt at de med størst risiko for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, er de som deltar minst i læringsaktiviteter. Kravet til digitale ferdigheter har vært og vil være stadig økende i årene som kommer og kan føre til økt utstøting fra arbeidslivet. 

Sviktende tilgang på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting. Det er ulikheter regionalt, og blant de norske fylkene har Finnmark, Vest-Agder og Østfold har meldt om størst grad av udekket kompetanse. Regionsreformen som trådte i kraft 1. januar 2020 medfører at fylkeskommunene får et større strategisk ansvar for regional kompetansepolitikk. 

Den norske regjering vil i løpet av mars legge frem stortingsmeldingen om kompetansepolitikk Lære hele livet. 

Bakgrunn

Dette er Kompetansebehovsutvalgets tredje rapport. De to andre rapportene ble overlevert i februar de to foregående årene (NOU 2018: 2 og NOU 2019: 2). I rapporten er en gjennomgang av tilgjengelig statistikk og analyser. Det er et gjennomgående regionalt perspektiv i denne rapporten, herunder fokus på fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering i videregående opplæring. NOU’en omfatter også vurderinger av kompetansemangler og av drivere for endrede kompetansebehov. I tillegg omfatter den, analyser av arbeidslivsrelevans, gjennomføring og kjønnsfordeling i høyere utdanning, og av forskjeller når det gjelder deltakelse i læringsaktiviteter i arbeidslivet. I tråd med mandatet gir ikke KBU forslag til tiltak. De tre rapportene til sammen gir et solid, omforent kunnskapsgrunnlag om Norges kompetansebehov.

Mer informasjon her og her.