Velkommen inn til Sisa

 

 

Sisa kultursenter holder til i kjelleren på rådhuset i Alta. Der har i alt 17 organisasjoner tilholdssted, og daglig er rundt 20 mennesker innom. Sisa er sosial møteplass, foreningshus, prosjekthus, og kontorsted for frivillige lag og foreninger.

Fra samlokalisering til samhandling

Sisa Kultursenter startet med prosjektet «en bedre verden» et kommunalt prosjekt initiert av den tidligere ordføreren i Alta. Organisasjonen Mental Helse hadde behov for møtelokaler for sitt tilbud til psykisk syke, og samtidig trengte flyktningetjenestens kvinnegruppe et sted å være. Løsningen ble et felles lokale, og hver sin møtedag. Praktisk samlokalisering. Og samtidig begynnelsen på noe mer. For på omtrent samme tid var Alta kommune blitt «internasjonal kommune», og ble utfordret på å skape en møteplass på tvers av ulike organisasjoner og kulturer. Så ble lag og foreninger invitert inn for å lage en slik smeltedigel. Og sosialantropologen John-Tore Martinsen ble leder for virksomheten. I dag er det 17 organisasjoner bruker SISA. Og avtalen er slik at organisasjonene da får bruke huset, men forplikter seg til å bidra til fellesskapet og felles aktiviteter. –Det er det som er deres husleie, sier Martinsen.

Folkehelse og kultur

På Sisa blander vi folk sammen, sier Martinsen. -Vi prøver å skape et nytt sosialt rom, der de kulturelle grensene opphører. Samtidig styrker vi hver enkelt av de kulturene som er representert hos oss, legger han til. Grunnsteinene i Sisa er respekt og akseptering. «Når ulike mennesker møtes, blir kjent og samhandler (..) skapes gjensidig aksept og respekt for hverandre» skriver de i presentasjonen på nettsidene sine. Fokuset på folkehelse, startet med psykisk helse, som organisasjonen Mental Helse bragte inn. Etter hvert har Sisa imidlertid utvidet begrepet. I en periode var Kafé Sisa et tilbud med servering av sunn mat til altaværinger. Der gjorde sponsing fra næringslivet, med ubegrenset tilgang på gratis laks, det mulig å holde prisene nede. Men det er krevende å holde slike aktiviteter gående over lengre tid, når finansieringen av senteret kun består av prosjektmidler. Forutsigbarheten er et stadig savn hos Sisa. De har likevel klart å bygge opp en friluftscamp med både leirsted, fisking og turløype. Alt dette for å skape møteplasser, kulturelt mangfold og bedre folkehelse. – Og jeg må innrømme, at på Sisa bruker vi mye energi på å skryte av oss selv, sier John-Tore Martinsen. Til det brukes lokalmedia aktivt, noe Sisa-lederen langt i fra er flau over. Han mener tvert i mot at det er viktig. Viktig for å bygge selvtillit hos brukerne og for å formidle de gode historiene.

Kurs blir aktivitet og aktivitet blir kurs

Sisa er en viktig læringsarena, og det økonomiske handlingsrommet er lite. – Vi må være kreative, sier John-Tore Martinsen. Hos Sisa er derfor kurs en integrert del av aktiviteten. Når vi tar opp temaer som omskjæring og barneoppdragelse, gjør vi kurset til en aktivitet, forklarer Martinsen. - Vi samles rundt et bord, lager god mat og skaper dialog, i stedet for å lage klasseromskurs. I tillegg gjør Sisa mange av aktivitetene sine om til kurs. – Vi reiser på friluftstur, der vi både kan lære om palestinsk kultur, lære mestring ute i naturen og samtidig legge opp til mye viktig sosial læring, forklarer Martinsen. Slik kursaktivitet gir et lite økonomisk tilskudd gjennom voksenopplæringsmidlene, og disse kronene er avgjørende viktige. John-Tore Martinsen understreker at samarbeidet med Mental Helse og Funksjonshemmedes Studieforbund er avgjørende viktig. – De har vært helt fantastiske, slår han fast.

Kompetanse og referanse

Mangfoldet hos Sisa er stort, der finner du både Afghansk Komite i Alta, Alta Røde Kors, Palestinakomiteen og Qvænforeningen. Men ikke de samiske organisasjonene. - Det samiske miljøet har sitt eget kultursenter, og det samiske er komplekst og består i seg selv av mange ulike grupperinger, forklarer Martinsen. Og han innrømmer at synet på urfolkene, og spesielt samene, skiller seg noe fra synet på andre minoritetsgrupper. - Det samiske har vært her hele tida. Derfor tror han altaværinger forholder seg annerledes til det enn til det fjernkulturelle. – Holdningen til innvandrere er ofte «tilpass deg det norske samfunnet eller reis hjem», sier han. Og han er derfor opptatt av å vise fram kompetanse og ressurser blant de nye innvandrere, for da ser han at bildet endrer seg. – Nå hender det at bedrifter kontakter Sisa når de skal rekruttere nye ansatte, sier han stolt. For nyankomne mennesker med referanser fra andre land som nå ikke er brukbare lenger, kan Sisa fungere som referanse.

Sisa-koppen

Sisa har ingen brukere, ingen klienter. Derimot har de mange venner. Sisa-venner. Alle som kommer til Sisa bruker av våre handmalte kopper som det står Sisa-venn på, forklarer John-Tore Martinsen. Når man har valgt å bruke Sisa fast, får man eget navn på koppen sin. - Dette styrker fellesskapet samtidig som det likestiller alle som er der, slår Martinsen fast. Noen av de som har vært på besøk hos Sisa har også fått egen kopp med navnet sitt på. Det gjelder blant annet Kronprins Haakon, sosialantropolog Thomas Hylland-Eriksen, journalist Erling Borgen og utenriksminister Jonas Gahr Støre. - På den måten sidestilles de Sisa-vennene som bruker huset daglig med Sisa-venner som spiller betydnigsfulle roller i det norske samfunnet, forklarer lederen.

Mer enn integrering

Sisa fremstår som det en politiker ville beskrive som en integreringsaktør. – Nei, integrering er bare et ord for oss, sier Martinsen. Han mener Sisa handler om noe mer – noe annet. Når folk ikke samhandler, snakker de om hverandre. Når de arrangerer felles forestillinger, arrangement og aktiviteter så snakker de med hverandre, sier han. Nettopp der, på veien fra den ene preposisjonen til den andre, fra om til med, ligger endringen som skaper aksept og respekt.