Vettig utnyttelse av ventetid – Viktigste grunnen for udannelse i fengsel

 

 

Nordisk Ministerråd (Nordplus Voksen) bevilget i år 2007, 500 000 DKK til en nordisk kartlegging av behovet for opplæring i nordiske fengsel og prosjektet fikk også økonomisk støtte og av kriminalomsorgs- og utdanningsmyndighetene i de nordiske landene. Den nordiske forskergruppen som har gjennomført kartleggingen, var sammensatt av forskere fra hvert av de nordiske landene. Faglig ansvarlig var Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen og Fylkesmannen i Hordaland administrerte arbeidet.

Den første nordiske rapporten noensinne om innsattes utdanningsbakgrunn

2007 gjennomførte engasjerte forskningsmiljøer nasjonale kartlegginger i alle de nordiske landene. Det gjaldt kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opplæring, kartlegging av lærevansker samt motivasjon for utdanning hos innsatte i nordiske fengsler. Hvert land avviklet en nasjonal kartlegging etter mønster av en kartlegging som ble gjennomført blant alle innsatte i norske fengsel i februar 2006. På bakgrunn av sammenlikning av resultatene fra undersøkelsene i hvert land, ble en felles nordisk rapport utarbeidet.

Innsatte i nordiske fengsler

I denne rapporten presenteres resultatene fra den første felles nordiske kartleggingen av utdanningsnivå, deltakelse i utdanning og motivasjon for utdanning hos innsatte i nordiske fengsler. I følge de fem lands undersøkelser, har mellom seks og elleve prosent av de innsatte ingen fullført utdanning; mellom en fjerdepart og halvparten har bare obligatorisk skole som høyeste fullførte utdanning. Det var jevnt over to av tre som ikke deltok i noen form for utdanning i fengslet; mellom en og tre prosent av de innsatte tok universitets- eller høyskoleutdanning. De fem landene varierer lite i prosentandelen som ikke tar utdanning i fengslet.

Utdanning, utdanningsønske og –motivasjon

I alle landene er det å utnytte tiden til noe vettig den viktigste grunnen for å ta utdanning i fengslet. Innsatte som holder på med utdanning er stort sett fornøyd med den, men det fremheves i alle landene at mangel på datautstyr skaper problemer med å gjennomføre utdanningen. Videre er utdanningstilbudene for lite varierte og for lite tilpasset de som soner. Særlig er det behov for flere yrkesrettede tilbud. De innsatte mener at ved å delta i opplæring i fengsel, får de benytte tiden fornuftig og nyttig.

Lese og skrivevansker forekommer tit

I gjennomsnitt opplever mellom hver tredje og hver fjerde innsatt å ha lese- eller skrivevansker. En noe høyere andel sier at de har vanskeligheter med regning eller matematikk. Disse forhold spiller likevel en liten eller ingen rolle for i hvilken grad de innsatte deltar i undervisning i fengslene. Derimot synes det å råde en viss oppfatning blant innsatte om at hvis man har en kort dom, så finner man det ikke bryet verdt å starte på utdanning i fengslet.

Nettverket driver arbeidet videre

Det Nordiske nettverket for fengselsundervisning vil i løpet av 2009 arbeide for å gjennomføre en analyse av hvilke konsekvenser denne nordiske kartleggingen får for det enkelte nordiske land. Hvilke områder mener Nettverket de nordiske skole- og kriminalomsorgsmyndigheter spesielt bør gripe fatt i på bakgrunn av den kunnskapen som framkommer i den nordiske rapporten.
Rapporten er oversatt til engelsk og den er distribuert til en rekke myndigheter, alle utdannings- og kriminalomsorgsmyndigheter i Europa, og i land som Nettverket har kontakt med. Det Nordiske nettverket vil ta initiativ for å gjennomføre et seminar i Estland eller Latvia høsten 2009 for å presentere rapporten med deltagere fra det nordiske landene og fra Baltikum. Tilsvarende kartlegginger av innsattes utdanningsbakgrunn mm i Baltikum kan være viktig dokumentasjon for å sette fengselsundervisningen på dagsorden i respektive land.

Innsatte med utenlandsk bakgrunn i nordiske fengsel

Antallet utenlandske innsatte øker i de nordiske land, men med en stor variasjon de nordiske landene i mellom. Denne gruppen er en spesiell utfordring med hensyn til utdanning, språk, kultur og religion. På en og samme fengselsanstalt kan det være 40 – 50 ulike nasjonaliteter. Denne gruppen har derfor i utgangspunktet dårligere muligheter til å delta i de ulike opplæringstilbudene. Samtidig understreker både europeiske konvensjoner og rekommandasjoner at alle har rett til utdanning, også straffedømte. På to møter siste år mellom nettverket og Alfarådet ble samarbeidsmuligheter drøftet. På det siste møtet ble det etablert en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å arbeide videre med
problemstillingene. Som ett resultat har det nordiske fengselsnettverket og Alfarådet felles sent en søknad til Nordplus Voksen. Det søkes om midler til en kartlegging av innsatte med utenlandsk bakgrunn: blant annet utdanningsbakgrunn, ønsker og behov. Det er en forutsetning at en slik undersøkelse involverer forskningsmiljøene i de nordiske land.

Links
Nordisk nettverk for fengselsundervisning
Rapporten: Innsatte i nordiske fengsler