Vil du låne en HR-konsulent?

 

Driften av små og mellomstore virksomheter, som de aller fleste islandske virksomheter i turistbransjen er, lider ofte for mangel på målrettet trening av medarbeiderne.

 
Kristján Jóhann Kristjánsson. Hotelldirektør på hotell Klettur presenterer resultatene på NVL seminar i Reykjavik.

Arbeidsliv i endring

I et arbeidsliv preget av forandring og usikkerhet, blant annet knyttet til de fremvoksende teknologier som påvirker jobbinnhold og utførelse av oppgaver, har virksomhetene et absolutt behov for å utvikle medarbeidernes kompetanse. De må ha den riktige kompetansen for at virksomhetene kan ta automatisering og nye metoder i bruk, som kan bidra til effektivitet, nye muligheter og kostnadsreduksjoner, som igjen har innflytelse på konkurranseevnen.

Målrettet opplæring

For å møte behovet for målrettet trening i virksomheter har åtte utdanningsfond på Island gått sammen om finansieringen av en HR-konsulent til låns for virksomhetene. Dialog har møtt Kristín Njálsdóttir, daglig leder for Landsmennt, som er et av fondene, for å høre nærmere om denne ordningen.

– HR-konsulenten arbeider sammen med virksomhetslederne for å systematisk analysere behovene blant medarbeiderne og deretter skreddersy en treningsplan og følger siden opp gjennomføringen. De aller fleste virksomhetene gjennomfører treningsplanen fordi den bygger på medarbeidernes input, sier Kristin.

Kristin-Njalsdottir-hr-konsulent.jpg
Kristín Njálsdóttir daglig leder for utdanningsfondene Landsmennt, Rikismennt, Sveitamennt og Sjómennt.

– Hvordan kom ordningen til?

Resultat av trepartsamarbeid

– I trepartsamarbeidets tariffavtale i starten av dette århundret opprettet man på Island utdanningsfond for arbeidere. Det var Landsmennt på landsbygden og Starfsafl i Reykjavik og Reykjanes, med det som formål å yte støtte til kompetanseutvikling på det islandske arbeidsmarkedet. På 2000 tallet kom flere fond med i samarbeidet og de åtte som nå står for prosjektet HR-konsulent til låns dekker omtrent 75% av alle arbeidere i privat sektor. I begynnelsen var fondene Landsmennt og Starfsafl delvis finansiert av den offentlige arbeidsløshetskassen, men nå betaler arbeidsgiverne 0.3 prosent av medarbeidernes lønn til fondene. All finansiering fra det offentlige er slutt, med et unntak, som er Sjómennt, fondet for ansatte til sjøs, sier Kristin.

– Hvem kan søke om støtte?

Støtte til personer og virksomheter

Både enkeltpersoner og virksomheter kan søke om tilskudd til å videreutdanne seg eller virksomhetenes medarbeidere. Alle skal kunne lære hele livet. Virksomheter og samfunnet vil dermed sikre seg den kompetansen som trengs. I kjølvannet av opprettelsen av fondene ble flere av livslanglæringssentrene rundt om i landet også etablert for å møte behovene for videre- og etterutdanning, sier Kristín Njálsdóttir. Hun forteller videre at hun og daglig leder for de offentlig ansattes opplæringssenter dro på flere turer til alle landsdelene for å presentere ordningen.

Den offentlige delen av arbeidsmarkedet var med

I offentlig sektor bestemte man seg for å opprette et eget utdanningssenter, Starfsmennt, som samarbeider med fler fond som støtter utdanning av offentlig ansatte, både til medarbeidere og institusjoner. Lederen for Starfsmennt startet straks et samarbeid om HR-konsulenter og reiste rundt med tilbud om lån til offentlige institusjoner. De analyserte medarbeidernes behov sammen med lederne, la planer og fulgte etter at de ble gjennomført. Det kan sies å være opphavet til tilbudet Lån en HR-konsulent.

Opplæringssentrene utviklet en metode

– Livslanglæringssentrene var de instanser rundt om i landet som kunne tilby kurs og trening. De søkte i nordisk erfaring med å arbeide med virksomheter, de reiste til Danmark hvor representanter fra flere LLL-sentre gjennomgikk kurs i strategisk utvikling av medarbeidere, forteller Kristín. Etter at de vendte tilbake oversatte de og tilrettela materialet for islandske forhold med støtte fra Landsmennt og Starfsafl, slik at de kunne arbeide med virksomhetene og tilby deres ledere hjelp med å analysere behovene for utdanning og trening, og deretter utarbeide en plan og gjennomføre planen med tilpassede kurs for både individer og arbeidsplasser.

Felles arena for Lån en HR-konsulent

– Landsmennt var med fra begynnelsen og støttet pilotprosjekter i flere landsdeler. Virksomhetene kjøpte tjenesten av LLL-sentrene og søkte refundering fra Landsmennt. Ordningen ble utviklet videre i samarbeid med Starfsafl, i 2009 fikk ordningen offisielt navnet Lån en HR-konsulent. Neste år sluttet flere utdanningsfond seg til ordningen og sammen har de totalt åtte fondene skapt en felles arena www.attin.is for å forenkle prosessen med ansøkning og finansiering. Det er de åtte fondene i samarbeid med virksomhetene i Arbeidsgiverorganisasjonen som danner det solide grunnlaget for ordningen Lån en HR-konsulent for å analysere behovene for utdanning, sier Kristin. Metoden som de ulike konsulentene anvender, er ikke helt den samme siden ordningen er mer som et rammeverk for tilbudet.

Fakta

Trepartssamarbeid har lang tradisjon i nordisk arbeidsliv. Det innebærer at arbeidstakere, arbeidsgivere (partene) og staten samarbeider konstruktivt om arbeidslivsspørsmål, som for eksempel utdanning og forbedringer arbeidsmiljø. Trepartsamarbeid representerer en verdi vi ønsker å ta vare på.

Voksnes læring på Island er organisert annerledes enn i de andre nordiske land. Opplæring av voksne som ikke har fullført utdanning på videregående skole nivå reguleres i lov fra 2010 og tilhørende regelverk fra 2011. Voksnes læring foregår både i det formelle og uformelle skolesystemet hvor livslanglæringssentrene rundt om i hele landet driver utdanningen. Fleste LLL-senter har et bredt spekter eiere; staten, vedkommende kommuner og fagforeningene.

Landsmennt utdanningsfond arbeider sammen med Arbeidsgiverorganisasjonen SA og 16 arbeiderfagforeninger på landsbygden mens Starfsafl samarbeider med fagforeninger og arbeidsgivere i hovedstadsområdet Reykjavik og Reykjanes.

Lignende metodologi

– Om det er en privat konsulent eller en konsulent fra LLL-senter så anvender de lignende metode. De analyserer medarbeidernes behov for utdanning/trening med forskjellige metoder f.eks. intervjuer med ledere, fokusgrupper, analyse av data fra selskapet (serviceovervåking, klagelister osv.) og utformer en treningsplan som er skreddersydd for den aktuelle virksomhet eller institusjon og tilpasset deres drift, forklarer Kristín.

– Følger den offentlige sektor med?

Kommunene er særlig aktive

– Sveitamennt er utdanningsfondet for ansatte i kommuner på landsbygden, der Kristín Njálsdóttir også er daglig leder. Dette fondet samarbeider med flere fond og for eksempel med Starfsmennt, læringssenter for offentlig ansatte, og de finansierer Lån en HR-konsulent til kommuner. Kommunene er de som har vært mest aktive. Sveitamennt er det fondet som er det mest og best benyttet. Plikt til å utarbeide utdanningsplan ble tidlig bekreftet i tariffavtaler med kommunene. Derfor er vilkårene for utdanning og trening bedre utviklet i kommunene enn på det private markedet bekrefter Kristín.

Utdanning gir resultater

Så går vi tilbake til turismen. Dialog var med på seminar om ROI av utdanning som ble arrangert av NVL s nettverk om kompetanseutvikling i og for arbeidslivet. Der presenterte Kristján Jóhann Kristjánsson, hotellsjef på Hótel Klettur, eksempler på verdien av å skape en sterk læringskultur på en arbeidsplass. Kristján Jóhann ble hentet inn for å snu driften av et feil styrt hotell, med høy personalomsetning, dårlige kundevurderinger og misfornøyde ansatte. Han hadde sagt ja til tilbudet om Lån en HR-konsulent, finansiert av utdanningsfond, efter informasjon fra Turismens kompetansesenter. Hotellet fikk refundert kostnad ved både analysen av medarbeidernes og virksomhetens behov for trening og opplæring, samt største delen av kostnad for kursgjennomføringen fra utdanningsfondene. Til sammen med HR-konsulent satte de i gang en innsats for å snu den negative trenden med et formål om å bygge profesjonell kultur der hjelpsomhet, samarbeid, personlig eierskap og ansvar, avslappet atmosfære og vennlighet var stikkordene.

Flere indikatorer forandret

Virksomheten snudde til et velfungerende og verdsatt hotell - både av ansatte og gjester.

– Vi arbeidet med medarbeiderne. De trenger å kjenne til mål, ta ansvar og føle seg verdsatt, sa Kristján Jóhann i sin presentasjon. Han viste flere beregningseksempler på kostnadene for hotellets (tidligere) høye personalutskifting. Ved hjelp av en rekke kurs i alt fra sikkerhet og førstehjelp til kundeservice og språk, vokste fram sterkere følelse av; vi og oss på arbeidsplassen og medarbeidertilfredsheten økte. Personalutskifting falt betydelig, og hotellet ble en attraktiv arbeidsplass hvor det legges vekt på vilje og drivkraft til å utvikle seg. Kundetilfredshet økte også. Skor á Booking.com høynet fra 7.9 i 8.3 i løpet av seks måneder etter at vi fullførte målrettet utdanning.

For Hotell Klettur har investering i kompetanseutvikling vært en suksess, skapt en profesjonell tilnærming der medarbeidernes drivkraft og engasjement utnyttes, se mer på https://haefni.is/haefnisetrid/utgefid-efni/.