Vil ny lov gi ny giv?

 

 

I 1976 fikk Norge det som ble beskrevet som verdens første lov i sitt slag, en lov som regulerte opplæring i regi av frivillige organisasjoner. I formålsparagrafen het det blant annet at loven skulle (…) ”hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv”. Men nye vann har rent i havet siden den gang, flere paragrafer er i dag sovende, ikke-fungerende eller direkte uhensiktsmessige. I 2006 satte Regjeringen ned et utvalg, Tronutvalget, som høsten 2007 leverte sin NOU (Norsk Offentlig Utredning) Studieforbund – læring for livet. NOU’en diskuterte studieforbundenes nåværende og fremtidige rolle i samfunnet, og kom med en rekke forslag og anbefalinger til feltet. Etter denne utredningen økte presset mot Regjeringen for å få på plass et nytt, oppdatert lovverk. Og førsteutkastet ble sendt ut på høring i januar i år. Nå er høringsfristen gått ut, og vi venter i spenning på resultatet som er lovet i løpet av våren.

En lov om det som er utenfor?

Den nye loven skal i hovedsak omfatte studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner, men hva skal den da hete? Forslaget fra departementet var Lov om læring utenfor det formelle utdanningssystemet. Noen mener heller at den skal hete Lov om ikke-formell opplæring. – Jeg er kritisk til at vi i en ny lov skal defineres som det vi ikke er, sier generalsekretær Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Sturla Bjerkaker. – Læring gjennom frivillige organisasjoner og studieforbund kan fort bli stemplet som annenrangs og av dårligere kvalitet dersom begrepet ”utenfor det formelle” blir etablert, utdyper han. VOFO har ikke gitt noe tydelig signal om navn på loven i sin høringsuttalelse, men signaliserer at for eksempel lov om livslang læring eller lov om læring i tredje sektor kan være bedre forslag.

Jubel for nye mål

Om navnet er omdiskutert, så er det utvilsomt noen sider av loven som har fått full tilslutning også. – I kapittelet om studieforbundene er det mye som er bra, kommenterer Sturla Bjerkaker. I lovforslaget har en valgt å formulere noen klare mål for studieforbundenes virksomhet, disse er en direkte videreføring av Tronutvalgets anbefalte mål. - Vi er svært glade for at dette er tatt med. Disse målene understreker hvorfor læring gjennom studieforbund og frivillige organisasjoner er så viktig og hvordan det bidrar til en positiv utvikling for individ og samfunn, hevder en entusiastisk Bjerkaker. På dette punktet er nær sagt alle høringsuttalelsene enige med Bjerkaker og VOFO.
I forslaget til lovtekst står det at studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på grunnlag av følgende overordnede mål:
1) bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlaget for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere
2) gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon
3) bekjempe utstøting og bidra til inkludering
4) bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring
5) styrke kulturelt mangfold og øke deltakelsen i kulturlivet
6) være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne
Målene stiller store krav til studieforbundene som læringstilbydere. Er det slik at loven gir studieforbundene en større og viktigere rolle enn de har i dag, eller har hatt tidligere? – Rollen som studieforbundene har i samfunnet kommer ikke automatisk som resultat av en lov, den må de tilkjempe seg gjennom å vise til god kvalitet og gode resultater, sier Bjerkaker, - men det er klart at en lovmessig forankring kan bidra til større selvtillit og klarhet rundt hva som skiller oss fra andre læringstilbydere. Det tror jeg er positivt.

Glemte regioner

I forslaget til ny lov er det ikke sagt noe om kommunenes og fylkenes ansvar for voksnes læring. Mange, både i kommuner, fylker og i studieforbundene er bekymret for at dette på sikt kan føre til at studieforbundene kun har forankring på sentralt nivå. Dermed kan livsnødvendige økonomiske tilskudd og velfungerende samarbeidsavtaler mellom formell og frivillig sektor på dette området være en saga blott.
Det ser altså ut til at flere innen studieforbundene konkluderer med at en ny lovtekst, som for eksempel målformuleringene, ikke automatisk vil gi økte overføringer og økt anseelse, men at bortfall av lovtekst, i dette tilfelle om regional forankring, automatisk vil gi reduksjoner og vanskeligere vilkår. Problemet kan være at studieforbundene henger i en så tynn tråd ute i regionene, at de kun holdes i live av noen linjer i en lovtekst som respirator. Eller kanskje er problemet heller at norske kommuner og fylkeskommuner er så opphengt i hva som er lovbestemt at de ikke ser viktigheten av de aktørene som ikke har sin egen paragraf. Uansett årsak må departementet ta stilling til om regionene skal ansvarliggjøres eller ikke.

Utsetter problemet

Det største usikkerhetsmomentet rundt ny lov for studieforbundene vil fortsatt være uløst en god stund. De store temaene som var forventet å skape stor debatt og mulig konflikt er ikke foreslått regulert gjennom loven, men skal heller fastsettes i en ny forskrift. En utsetter altså problemene til høsten. Et kjernespørsmål i striden gjelder størrelsen på studieforbundene. Noen studieforbund ønsker sammenslåing til større, mer robuste enheter, og er positive til at minimumskravet for antall studietimer i året skal økes fra 20 000 i dag til 40 000. Andre er sterke kritikere av dette, og hevder det vil svekke autonomien og mangfoldet som i dag finnes blant de 19 studieforbundene som er medlem i VOFO. Et annet stridstema som vil bli avgjort i forskriften er definisjonen av hva som er godkjent studieaktivitet. Skal det fortsatt være slik at kun deltakere over 14 år er tellende medlemmer i en studiering eller et studietiltak? Må det fortsatt være minst 5 deltakere med 75 % oppmøte? Hvor fleksibelt eller hvor rigid skal rapporteringen være? Spørsmålene er mange, og svarene foreløpig ukjente. Dermed er konsekvensene uforutsigbare.

Forandring i sikte?

Noen spør seg om en ny lov for studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner vil forandre noe som helst. – Jeg tror svaret på det spørsmålet ligger hos oss selv, sier Sturla Bjerkaker. – Dersom vi evner å bruke denne muligheten til å sette oss selv på den politiske dagsorden, så kan det kanskje medføre økte bevilgninger. Dersom vi påvirker forskriften slik at den stiller klare, målbare kvalitetskrav kan vi kanskje få høyere anseelse sammenliknet med andre opplæringsarenaer, og dersom vi markedsfører til folk hvilken innsats vi gjør og kan gjøre for å oppnå målene som er satt for oss, kan vi kanskje bidra til en lysere framtid for folkeopplysningen i landet vårt. Loven skal etter planen vedtas av Stortinget i juni 2009, og forskriften skal være klar innen utgangen av året. Den som lever får se om ny lov gir ny giv.

www.vofo.no