De norske Fjellvettreglene ble utarbeidet for å forebygge ulykker til fjells. Globalvettreglene har også til hensikt å forebygge. Om ikke med kart og kompass, så gjennom regler som kan bidra til økt refleksjon og bevissthet rundt valg og prioriteringer vi tar når vi engasjerer oss for en bedre verden.
Tekst: Brita Phuthi, internasjonal rådgiver i Folkehøgskolerådet
Alle gode hensikter fører ikke nødvendigvis til noe godt. Selv om vi mener vel, er det ikke sikkert at det mottas på samme måte, eller bidrar til en god utvikling, noe uttrykket «bjørnetjeneste» er et eksempel på. I utviklingssjargongen brukes uttrykket «hvit elefant» om bistandsprosjekter som har vært mislykkede eller t.o.m. har hatt negativ effekt. Hensikten har nok i mange av prosjektene vært gode.
Etiske utfordringer
På samme måte som bistands- og utviklingsbransjen må vurdere sine valg av prosjekter, mener Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) at det er viktig at også folkehøgskolene ser nærmere på sitt eget globale engasjement og måter det kommer til uttrykk. For at vi skal gi god allmenndanning og folkeopplysning til elever som skal møte dagens og framtidens utfordringer og muligheter på en god måte, er det viktig at deres globale forståelse blir nyansert og reflektert i løpet av folkehøgskoleåret.
IU har siden 1983 jobbet med globale utviklings- og miljøspørsmål i folkehøgskolen. Som med alt utviklingsarbeid, er det viktig å jevnlig vurdere hva som fungerer, hva konsekvensene av arbeidet er og hvilke prioriteringer vi tar. Når vi ser på etiske utfordringer i vårt globale engasjement, må vi spørre oss hvilken effekt tiltakene vi støtter har? Hvordan blir relasjonen til dem man støtter? Hvilke kompetanser får elevene gjennom disse prosjektene, og hva er det vi eventuelt velger bort når vi velger prosjekter? Petter Eide, tidligere leder av organisasjonene Amnesty, Norsk Folkehjelp og Care, holdt foredrag på internasjonalt seminar i 2016. Han vil ha mindre veldedighetsbistand, og etterlyser mer støtte til f.eks. sivilsamfunnsorganisasjoner, som jobber med de grunnleggende årsakene til at folk ikke får utdanning, har råd til myggnetting for å beskytte seg mot malaria etc.
Demokratisk prosess
Skoleåret 2016-2017 satte derfor IU søkelys på etiske utfordringer i folkehøgskolenes globale engasjement. Folkehøgskoledeltakerne på internasjonalt seminar i desember 2016 laget et forslag, som så ble bearbeidet av IU. Utkastet til Globalvettreglene ble så presentert på det årlige Rektormøtet i januar 2017. Her deltok ca. 80 folkehøgskolerektorer, og flere kom med innspill til utkastet. Samme vår ble samtlige folkehøgskoler invitert til å komme med sine innspill, og IU drøftet også utkastet med eksterne samarbeidspartnere. I mai 2017 ble arbeidet med å utarbeide Globalvettreglene avsluttet, og plakaten ble sendt ut til alle skolene.
Undervisning i globalvett
Gjennom verdifult samarbeid med organisasjonene Changemaker og Crossing Borders fikk IU ferdigstilt ett deltakende undervisningsopplegg til hver av Globalvettreglene i desember 2021. Også i denne prosessen fikk IU innspill fra folkehøgskolelærerne underveis i prosessen. IU utviklet i tillegg en lærerveilder til alle undervisningsoppleggene, med tips til hvordan introdusere globalvett i personalet, samt ressurser til hvert av oppleggene m.m. IU fikk økonomisk støtte fra Den norske UNESCO-kommisjonen – uten denne støtten ville ikke dette prosjetet blitt en realitet. Oppleggene og lærerveilederen er tilgjengelig på her.
Bærekraftsatsning i folkehøgskolen
Høsten 2019 vedtok folkehøgskoleorganisasjonene (FHSR, FHF, NKF, IF og IKF) en felles satsing for bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål i folkehøgskolen. I dette bærekraftvedtaket er ett av målene at skolene aktivt bruker Globalvettreglene i reiser og andre aktiviteter i skolens regi, innen 2021. Undervisningsoppleggene, samt tekstkampanjen IU hadde til Globalvettreglene i 2019, er viktige i skolenes arbeid med å bruke Globalvettreglene.
«Det som trengs nå, er ikke først og fremst skolegang
for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive,
men omskolering av de rike i nord!»
Sibusiso M. Bengu
IU har i mange år jobbet med «Pedagogikk for de rike» i folkehøgskolen. Kjernen i denne pedagogikken er dette sitatet til Bengu, som var utdanningsminister under Nelson Mandela i Sør-Afrika, om at vi trenger en omskolering av de rike i nord. Skal vi få til en reell bærekraftig utvikling innen 2030, må vi stille spørsmål ved egene holdninger, praksis og politikk. Det tror og håper vi at Globalvettreglene bidrar til. Globalvett krever nettopp det at vi tar oss tid til å fundere og reflektere over spørsmålene plakaten tar opp – og det er ikke gjort på fem minutter. Det er også i de læringssituasjonene hvor man må jobbe litt med materien, at man også tar den innover seg slik at den dukker opp igjen i senere situasjoner. Dette er dannelse og livslang læring.
Lenker:
