Lovforslaget ble opprinnelig introdusert på slutten av 2023 og formaliserer tilbudet av, eller ‘örnám’, av universiteter for akademisk kreditt. Dette initiativet er i tråd med den raske veksten av mini-kvalifikasjoner i Europa, drevet av kravene fra arbeidsstyrken og enkeltpersoner til kompetanseutvikling og videreutdanning gjennom kortere kurs. Islandske universiteter har reagert positivt på denne trenden, og anerkjent mikrolegitimasjon som et middel til å utvide tilgangen til høyere utdanning for ulike grupper.
Mini-kvalifikasjoner representerer en standardisert læringsenhet som oppfyller kvalitetskravene til høyere utdanning. Endringen gir universitetene myndighet til å tilby disse enhetene, som forventes å spille en avgjørende rolle for å øke fleksibiliteten og mangfoldet av utdanningstilbud. I følge Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir, ministeren for høyere utdanning, industri og innovasjon, vil dette nye utdanningsverktøyet oppmuntre en variert gruppe studenter til å melde seg på, og dermed gjøre universitetene i stand til å oppfylle sin samfunnsrolle mer effektivt. Dette inkluderer oppsøking til personer med utenlandsk opprinnelse, personer med funksjonshemminger eller andre spesielle behov, og adressering av kjønns ubalanser i høyere utdanning på Island.
Videre gir endringen universitetene mulighet til å justere vitnemål og ytterligere kvalifikasjoner på masternivå innen 1. august 2025, i henhold til deres preferanser. Det bidrar også til oppdatering av gjeldende standarder for høyere utdanning og kvalifikasjoner, inkludert en økning av minimum ECTS-poeng som kreves for diplom og ytterligere kvalifikasjoner på masternivå fra 30 til 60 studiepoeng. I tillegg åpner det for muligheten for å tildele M.Phil. grader på doktorgradsnivå, noe som gjenspeiler en bredere europeisk bevegelse mot mini-kvalifikasjoner, noe som fremgår av EU-kommisjonens involvering og vedtakelsen av Rådets anbefaling om en europeisk tilnærming til mini-kvalifikasjoner.
