Dette viser tall fra årets Tilstandsrapport for høyere utdanning. Antall studenter på fleksible utdanningstilbud økte med 33 prosent fra 2019 til 2021.Ferske tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Hk-dir) tyder på at fleksible tilbud har kommet for å bli.
Også i 2022 utgjorde studenter på fleksible tilbud 10,4 prosent av alle studenter. Det er store forskjeller mellom institusjonene. Universitetet i Oslo (UiO) hadde i 2022 0,4 prosent av sine studenter på fleksible tilbud. Andelen var 43 prosent ved Høyskolen Kristiania, som også befinner seg i Oslo. Blant statlige utdanningsinstitusjoner hadde Høgskolen i Volda høyest andel studenter på fleksible tilbud med 31 prosent, etterfulgt av Høgskolen Innlandet med 19 prosent.
Institusjoner med mange profesjonsutdanning har gjennomgående flere studenter på fleksible tilbud enn typisk disiplinorienterte institusjoner.
Lettere å kombinere med jobb og familie
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener at behovet for fleksible utdanninger øker når flere ønsker å kombinere nettopp jobb og studier – uten å flytte vekk fra familiene sine. – Fleksible utdanninger er en av nøklene til å få utdannet nok folk til viktige velferdsyrker over hele landet, sier Borten Moe. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flest mulig kan ta utdanning uten å flytte vekk fra hjemmene sine.
Passer for voksne mennesker
De som velger fleksible utdanningstilbud er vesentlig eldre enn en typisk gjennomsnittsstudent. Blant det totale antallet studenter i Norge er 75 % under 30 år. Blant de som gjennomfører fleksible utdanninger, er kun 31 % under 30 år. Kvinner utgjør 71 % av de som tar fleksibel utdanning, mens det kun er 60 % kvinner blant gruppen «alle studenter».
Nettbaserte og desentraliserte studietilbud
Fleksible utdanningstilbud omfatter, som grafen nedenfor viser – både desentraliserte og nettbaserte studier.
Les mer om tilstandsrapporten her: Pandemien har gjort høyere utdanning mer fleksibel (hkdir.no)
