For å dimensjonere utdanning på en måte som i tilstrekkelig grad ivaretar studenters etterspørsel og samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov, er det nødvendig med et godt kunnskapsgrunnlag.
I et samfunn der kompetansebehovene er i kontinuerlig forandring, er det økt fokus på dimensjonering av høyere utdanning. Dimensjonering handler om faktorer på ulike nivåer. Hvilke behov har samfunnet og arbeidslivet? Og hva er det enkeltpersonene trenger av kompetanse? Hvordan kan vi finne ut hva eksisterende og nye bransjer vil være avhengig av på kortere og lengre sikt?
For universiteter og høyskoler handler dimensjonering om mer enn enkeltpersonenes, arbeidslivets og samfunnets behov. For dem handler det også om forskningsmiljøer, om deres regionale roller og om opptakskrav og finansiering.
Kompleksitet
Prosjektleder for utredningen, Merethe Anker-Nilssen i Hkdir, forteller at de har sett på ulike faktorer som påvirker universiteters og høyskolers dimensjoneringsarbeid, og på kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlag for å dimensjonere høyere utdanning.
Et viktig perspektiv er at institusjonene trenger gode arenaer for å lære av hverandre. De trenger også bedre forståelse av det nasjonale dimensjoneringsarbeidet. Hk-dir ønsker å bidra til dette med å utvikle og formidle relevant kunnskapsgrunnlag til sektoren.
Ti anbefalinger
Utredningen munner ut i ti anbefalinger:
- Bedre tilrettelagt og samlet informasjon
- Mer koordinering og erfaringsdeling på sektornivå
- Bedre tilpasning av den nasjonale kandidatundersøkelsen til lokale behov
- Mer kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget
- Sammenstilte analyser for de store profesjonsutdanningene
- Mer kunnskap om fleksible studietilbud
- Gode karriereveiledningstjenester
- Vurdere effekten av spesielle opptakskrav
- Bedre tilgjengeliggjøring og kobling av data
- Se til erfaringer fra andre land
Mer om anbefalingene og analysene som ligger til grunn kan leses i rapporten, som er publisert her.