Den norske Regjering er i gang med en trinnvis utvikling av en ny kompetansereform i arbeidslivet – «Lære hele livet». Stortingsmelding om reformen er ventet våren 2020. Målet er at alle skal være kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi. De store endringene i samfunns- og arbeidsliv gjør at alle trenger faglig påfyll raskere og hyppigere enn tidligere. Verktøy og insentiver som får både den enkelte og næringslivet til å investere i kompetanse og utdanning skal utvikles. Omstilling i takt med endringene i samfunnet, kan motvirke arbeidsledighet, utenforskap og sviktende finansiering av velferden. Noen tiltak er satt i gang: I 2019 bevilget midler til bransjeprogram for særlig utsatte bransjer. Gjennom et samarbeid med partene i arbeidslivet er det bestemt at midlene blant annet skal brukes til å utvikle og pilotere fleksible fagskolemoduler for ansatte innen industri- og byggenæringen og innen kommunal helse- og omsorgssektor, samt til å utvikle fleksible videreutdanninger innen digitalisering. Arbeidet med kompetansereformen vil også involvere universiteter og høyskoler, som tilbydere av videreutdanning. En stortingsmelding om reformen Lære hele livet er ventet våren 2020.
Bakgrunn
I årene som kommer vil digitalisering og automatisering i økende grad prege arbeidslivet. Digitalisering innebærer at arbeidsoppgavene endres i alle yrker, på tvers av utdanningsnivåene til arbeidstakerne. Digital omstilling vil kreve nye kompetanser både hos ledere og ansatte. Digitaliseringen kan gi stadig nye oppgaver og utfordringer til eksisterende yrkesgrupper, og det skaper helt nye yrker. Omstilling er ikke noe nytt, men tempoet i den teknologiske utviklingen og endringene i samfunnet kommer raskere enn før. Automatisering og robotisering et positivt fremskritt for samfunnet, men endringene vil stille økende krav til kompetanse.
Kompetansebehovsutvalget (KBU)
Kompetansebehovsutvalget (KBU) er etablert for å bidra til mer forskning og til å utnytte eksisterende undersøkelser og analyser på en bedre måte. KBUs arbeid vil være viktig for beslutningstakere som bestemmer hva slags utdanninger det er behov for og for virksomheters strategiske kompetanseutviklingsarbeid. På den måten danner utvalgets arbeid grunnlag for nasjonal og regional planlegging.
KBU ble oppnevnt for tre år, av Kongen i statsråd 22. mai 2017 og består av representanter fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet, analytikere/forskere og departementer. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget. De har hittil levert tre rapporter:
https://kompetansebehovsutvalget.no/rapporter/
Regulering, lovverk og statistikk
Utdanningsdirektoratet og Kompetanse Norge (https://www.kompetansenorge.no/ ) er statlige direktorater med ansvar for voksnes læring. VOFO – Voksenopplæringsforbundet er interesseorganisasjon for studieforbund i frivillig og ideell sektor.
For voksnes læring i Norge gjelder to lovområder: Opplæringsloven og Lov om Voksenopplæring. Det er også en egen lov for folkehøgskoler.
Oversikt over tall og fakta om voksnes læring i Norge finnes på: www.vox.no/statistikkbank Det finnes også data som er sortert bransjevis hos Statistisk sentralbyrå (SSB) https://www.ssb.no/
