– Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.
Lærevilkårsmonitoren viser at det er flest med bare grunnskole som sier at jobben deres ikke stiller krav til at de må lære seg noe nytt. Deltakelse i jobbrelatert ikke-formell opplæring stiger ifølge monitoren med utdanningsbakgrunn. Krav til omstilling gjelder alle, uansett utdanningsnivå ifølge Lund.
Mest krevende uten videregående
Det norske arbeidslivet er i rask endring. Ny teknologi stiller økte krav til kompetanse. Endringer og krav som følge av dette får konsekvenser for alle arbeidstakere: Det vi en gang utdannet oss til, og den kompetansen vi hadde, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i hele arbeidslivet.
– Mest krevende blir det for dem som ikke har fullført videregående skole. Varig tilknytning til arbeidslivet avhenger både av utdanningsnivå og at vi får oppdatert kompetansen vår i tråd med arbeidslivets behov, sier Gina Lund
Den som har mye får mer
Dette er et eksempel på det sosiologiske fenomenet «Matteus-effektens» (Robert K. Merton, 1968) gyldighet, også når det gjelder deltakelse i jobbrelatert ikke-formell opplæring stiger med utdanningsbakgrunn. Matteuseffekten beskriver det fenomen som innebærer at de som er rike, enten det gjelder økonomi, berømmelse eller annet, blir stadig rikere, mens de som er fattige blir fattigere – eller rett og slett kan risikere å miste eller bli fratatt alt.
Fakta og bakgrunnsmateriale
- Lærevilkårsmonitoren er en årlig spørreundersøkelse gjennomført av SSB for Kompetanse Norge, som en del av Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Det er den største årlige spørreundersøkelsen om voksnes læring i Norge.
- Kompetanse Norge er et direktorat under Kunnskapsdepartementet, og jobber for at alle skal kunne lære hele livet og sikre seg kompetansen vi trenger.
- Rapport
- Tallgrunnlag
- Mer her.
– Det er et paradoks at den som har utdanning får mer, og at den som ikke har, men som ofte trenger kompetanseheving mest, ikke får det. Evnen til å utvikle og bruke ny kompetanse har aldri vært viktigere. Både for å trygge enkeltmenneskets tilknytning til arbeidslivet og for å sikre økonomisk vekst, sier Lund.
Ifølge Lund må livslang læring være et spleiselag.
– Vi må alle gjøre en større innsats for å øke kompetansen vår. Vi må ville lære mer, bruke tid på å heve kompetansen vår og stille opp for et stadig mer læringsintensivt arbeidsliv. Arbeidsgivere må legge enda mer til rette for at medarbeidere har kvalifiseringsmuligheter gjennom hele arbeidslivet. Det offentlige må både sørge for at det finnes relevante tilbud som hver enkelt av oss og arbeidsgivere kan nyttiggjøre seg av, og bidra til at det er finansieringsmuligheter av tilbudene, sier Lund.