Ny nettverks-rapport fra NVL
Nettverkets rapport «Kompetanseutveckling i arbetslivet. Rekommendationer och reflektioner från arbetsmarknadens parter» omfatter sju anbefalinger som kan styrke voksnes læring i og for arbeidslivet. Arbeidet har relevans når det gjelder Nordisk Ministerråds visjon om et konkurransedyktig, sosialt og bærekraftig Norden.
Nettverket består av representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i de fem nordiske land. Fra 2018 til 2020 har nettverket hatt jevnlige møter og seminarer der formålet var å utveksle erfaringer, diskutere utfordringer og belyse ulike dimensjoner som styrker eller hindrer muligheten for et lærende arbeidsliv.
- I en nasjonal kompetansepolitikk må partene i arbeidslivet ha en sentral rolle.
- Arbeidslivets kompetansebehov danner grunnlag for både formell og ikke-formell utdanning og livslang læring.
- Utdanningsinformasjon og karriereveiledning for voksne må være fleksibel og lett tilgjengelig for å styrke individets mulighet til å fatte bevisste og informerte valg.
- Det er behov for mer digital og fleksibel læring både nasjonalt og på tvers av landegrenser.
- Virksomheters og enkeltindividers motivasjon for å satse på kompetanseutvikling bør styrkes ved å synliggjøre nytten (Return on Investment) og spre kunnskap om verdien av kompetanseutvikling – både på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå.
- Det er behov kompetansekartlegging og realkompetansevurdering (validering), samt kartlegging av kompetansebehov – for å bidra til mer treffsikker kompetanseutvikling til nytte for enkeltmennesker, virksomheter og samfunn.
- Det er fortsatt behov for innsats for å styrke voksnes basisferdigheter og generelle kompetanse – for at enkeltmennesker skal kunne videreutvikle seg gjennom hele arbeidslivet.
Nettverkets resonnementer
Kompetanseutvikling er et mangfoldig og nyansert begrep. En nasjonal kompetansepolitikk må dekke individ-, virksomhets- og samfunnsnivå. Kompetansekartlegging og analyse av behov på disse tre nivåene bør danne grunnlaget for kompetanseutvikling for enkeltmennesker, næringsliv/offentlig tjenesteyting og for samfunnet som helhet. Arbeidslivet har behov for fleksibilitet slik at kompetanseutvikling kan skje ved siden av (full) jobb. En felles utfordring i de nordiske land er det faktum at de fleste bedrifter/virksomheter enten er små eller mellomstore. Dette medfører at antall ansatte er så lavt at det kan være vanskelig for å legge til rette for kompetanseutvikling uten at det går ut over produksjon og tjenesteyting. Teknologisk utvikling og tilgjengelige digitale verktøy og opplæringstilbud kan være gode hjelpemidler. Det forutsetter at alle ansatte har grunnleggende digitale ferdigheter. I tillegg er det avgjørende at både virksomheter og enkeltmennesker er motivert for kompetanseutvikling. Nettverket påpeker derfor betydningen av å synliggjøre gevinster og verdier gjennom beskrivelser av konkrete eksempler fra arbeidslivet. Rapporten omfatter også eksempler på noen nasjonale kompetansepolitiske grep, tiltak og strategier i de nordiske land.
Koronapandemien aktualiserer
Da koronapandemien traff de nordiske land med full styrke i mars 2020, var nettverket i ferd med å avslutte sitt arbeid. Krisen har aktualisert mange av de perspektiver på kompetanseutvikling som nettverket har arbeidet med. Nettverket vil samles mot slutten av 2020 for å dele erfaringer når det gjelder trepartssamarbeid for kompetanseutvikling under den pågående pandemien.
