Folk forstår ikke vitenskap – folk forstår historier

  Folk forstår ikke vitenskap – folk forstår historier
– sier Andri Snær Magnason, forfatter og aktivist

Hvordan kan vi kommunisere effektivt for å nå ut til almennheten med informasjon om klimakrisen? Journalister klager over at folk ikke gidder å lese artikler i mediene om klimaspörsmålene. Hva gjör de galt? Journalistene klager også over at redaktörene mangler forståelse av viktigheten av å dekke dette området. I Island finnes det en mann som har lykkes i å nå til folk gjennom litterære tekster. I 28 år har han satt fokus på klimakrisen gjennom skuespill, fiksjon, poesi og barneböker. Han mener at nökkelen til suksess er å bruke språk som folk kjenner seg igjen i. Folk forstår ikke vitenskap, men folk forstår historier. Mannen er Andri Snær Magnason

I löpet av de siste to årene har Nordisk Journalistcenter, med stötte fra Nordisk Ministerråd, tilbudt nordiske journalister intensive klimakurser i Island. De mest kunnskapsrike ekspertene i landet deler sin viten med dem. En av foreleserne er den velkjente forfatteren, Andri Snær Magnason. Hans siste bok om klimakrisen heter på islandsk Tíminn og vatnið. I norsk oversettelse heter boken Om tiden og vannet. Andri Snærs böker har vært oversatt til over tretti språk.

Andri Snær Magnason er både en internasjonal, velkjent forfatter og aktivist i Island. Han har skrevet et antal verker om miljö og det akutte behovet for å ta klimakrisen på alvor.
I Island er det ca. 400 isbreer. Han påpeker at i dette landet kan en se hvordan isbreene blir mindre og mindre fra år til år. En av Islands breer, Ok, er forsvunnet og ble erklært död i 2019. Det eneste som er igjen er en naken fjelltopp med et skilt med påskriften Et brev til fremtiden. I teksten blir det sagt at Ok er den förste breen i landet som har smeltet helt bort. På skiltet sies det også at innenfor 200 år vil alle 400 breer være forsvunnet hvis ikke menneskene kan redusere og helst stoppe klimakrisen.

Vi forstår ikke ordenes mening

-Du er en forfatter. Du bör skrive om miljökrisen, sa en av mine akademiske mentorer. Det var starten på det hele, sier Andri Snær til de nordiske klimajournalistene. Andri sier at det er krevende å gå inn på dette området som forfatter, især fordi vi har ikke språket med oss i denne saken. Vi forstår ikke ordenes mening.

– Hvert enkelt ord er uten mening hvis vi sier at ph-nivået i havet har fallt fra 8.1 til 7.7 i året 2100, som er störste forandring i havet på 50 millioner år. Vi kan ikke forstå hva dette betyr. Dette er som et sort hull som vi ikke kan se ned i. Året 2100 betyr ingenting for oss. Det gir först mening når vi setter det i sammenheng med menneskenes livslengde, sier forfatteren og fortsetter: – Jeg knytter mennesket til fortiden for å forstå fremtiden. Til å være vitenskaplig, trenger jeg å være poetisk. Til å være rasjonell, trenger jeg mytologien. Jeg bruker min egen familie mye når jeg skriver om miljökrisen. Jeg snakket med mine besteforeldre. Gjennom dem begynte jeg å forstå de store forandringene som har skjedd. Når så min bestemor frukt for förste gang i livet, når så hun en pengeseddel? I alderen åtte år ble hun sendt bort som barnepasser. Hun kom tilbake til sitt hjem i alderen fjorten. I voksen alder ble min andre bestemor förste kvinne i Island til å fly. Og hvordan bestefars barndomsgård lignet på et bruk fra middelalderen. Senere ble han en kirurg i New York og opererte bl.a Oppenheimer. Atombombens far er et symbol for tid og tidsepoke.

Hva sier hun til barnebarna?

Men hvilken forståelse har vi om livet om 300 år, spör Andri Snær.
Til å måle fremtiden bruker forfatteren ofte sin datter og hennes liv til å oppnå et perspektiv på samme måte som han bruker sin bestemor til å måle fortiden. Hvor gammel blir datteren i året 2100 når ph-verdien har fallt fra 8.2 til 7.7 i havet? Hvilken betydning har det for hennes liv? Hva vil hun fortelle sine barn og barnebarn? Med dette utgangspunktet mener Andri Snær at det er mulig å illustrere det som holder på å skje i miljöområdet.

Men hva kan journalistene lære av Andri Snær? Han mener at de ikke skal presse for hardt, fordi da slår folk tilbake. Den store utfordringen ligger i språket.
-Jeg bruker for eksempel ikke ordet klimaforandring. Jeg pröver å finne andre ord. Og jeg spör meg selv om vi kommer til at bruke dette ordet etter 200 år. Ordet holocaust eksisterte ikke för holocaust. Det fikk dette navnet senere.
-Sociale medier er også et hinder. Et barn er gjerne fem timer per dögn på tik-tok. Der opplæres de i å ikke holde fokus. Dette betyr at journalistene må kjempe for å få oppmerksomhet. De skal også lære seg å unngå å si det samme som har vært sagt 100 ganger för. Vi vet hva som holder på å skje i verden, og vi gjör ingenting. Vi tror fremdeles at vi kan berge verden ved å kjöpe Tesla!, sier forfatteren og aktivisten Andri Snær Magnason til slutt.