Arbeidslivets opplæringssenter og NVL Island holder sitt årsmøte i samarbeid, i slutten av november hvert år. Overskriften for 2020 var: I takt med tiden? Om ikke annet så ga møtets gjennomføring sannelig et praktisk svar. På grunn av Covid 19 skjedde det hele på nett og er tilgjengelig på YouTube. Men overskriften for møtet henviste til et langt større perspektiv, nemlig kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Presentasjon av ny NVL rapport
Det er ikke bare pandemien som stiller krav om store og omfattende forandringer i samfunnet. Arbeidslivet preges også i stor grad av forandringer. Ansatte i både private og offentlige, små, mellomstore og store bedrifter er nødt til å videreutvikle sine kompetanser i takt med hyppige skiftende kompetansebehov. Hvilke utfordringer deler vi innen Norden og hvilke kreative eksempler og mulige løsninger finnes? Disse problemene satte nettverket “Kompetanse i og for arbeidslivet” søkelys på under 2018–2020. Ida Thomson den ene av to redaktørene av rapporten «Kompetensutveckling i arbetslivet Rekommendationer och reflektioner från arbetsmarknadens parter» presenterte rapporten med nettverkets konklusjoner på årsmøtet.
Hva syns vi på Island?
Etter presentasjonen ville DialogWeb vite litt mer om utfordringene som vi står foran og kontaktet de islandske representantene i nettverket, María Guðmundsdóttir, leder for utdanning hos SAF, turistnæringens forbund på Island og Sveinn Aðalsteinsson, direktør for Arbeidslivets opplæringssenter, AO. Maria har ansvaret for organisering av etter- og videreutdanning av voksne i turistbransjen og hun er også styreleder for Turismens kompetansesenter, hvis hovedformål er utvikling av kompetanse i turistnæringen på Island. Sveinn er direktør for AO, som eies av partene i arbeidslivet, ikke kun de private i Islands LO og Arbeidsgiverorganisasjonen, men også finansdepartementet, Islands forbund av kommunestyre og Forbundet for stats- og kommuneansatte.
Utvidet trepartssamarbeid er viktig
Hvilke er de viktigste anbefalingene i rapporten?
– Etter min mening er de alle viktige, men jeg vil understreke viktigheten av at landene vedtar en kompetansepolitikk gjennom utvidet trepartssamarbeid mellom regjeringen, arbeidsmarkedets parter og opplæringsansvarlige. Raske samfunnsendringer på grunn av pandemien og teknologiske endringer krever målrettet kompetanseheving og planer for videre- og omskolering. Norge er et godt eksempel i denne forbindelse, sier María Guðmundsdóttir.
Fleksibilitet og digitalisering
– Betydningen av økt fleksibilitet i utdanning og trening i skolesystemet og av å kunne reagere hurtigere på raske endringer i samfunnet, er stor. Pandemien har styrket alle mulige digitale tilganger til utdanning, men det er nødvendig å videreutvikle det pedagogiske grunnlaget og være særlig grundig i arbeidet med denne form for utdanning. I fremtiden vil digitale løsninger spille en større rolle i all utdanning og øke mulighetene og fleksibiliteten for læring parallelt med blandet utdanning, dvs. lokal undervisning og fjernundervisning, sier María.
Motivasjon og måling av avkastning
Maria mener også at motivasjon og avkastning av investering (ROI) er viktig når det gjelder etterutdanning og omskolering for både bedrifter og enkeltpersoner. Det er viktig å sette søkelys på fordelene med kontinuerlig kompetanseutvikling i tider med raske endringer i samfunnet. Individene vil i økende grad være mer ansvarlig for utviklingen av egne ferdigheter, ikke minst gruppen med minst formell utdanning. Virksomhetsledere må bli klare over nytten og lønnsomheten av målrettet kompetanseutvikling og utdanning og se på dette som en investering og ikke en kostnad. Opplæringsplaner må bli en del av bedriftenes strategier og virksomhetsplaner.
Kompetansekartlegging og validering
– Kartlegging av kompetansebehov og validering av realkompetanser er viktige verktøy for næringslivet. Det er essensielt å vite hvilke kompetanser arbeidslivet trenger for å kunne bekrefte og utvikle medarbeidernes kompetanser. Det må være samsvar mellom tilbud og etterspørsel, det vil si tilbud i utdanningssystemet og etterspørsel i arbeidsmarkedets. Like viktig er det at de ferdighetene og den kunnskapen som erverves i næringslivet vurderes og anerkjennes, og ikke bare i det som tilegnes i det formelle skolesystemet, sier María Guðmundsdóttir.
Mangel på kompetansestrategi har omfattende innflytelse
Hva er de største hindringene for kompetanseheving i arbeidsmarkedet?
– Mangel på kompetansestrategi og synlighet av muligheter for karriereutvikling er blant de største. Folk mangler motivasjon for å utvikle sine kompetanser, spesielt de som har liten formell utdanning. Bedriftsledere ser mer på kompetanseheving som en kostnad og noe som er “nice to have”, men ikke en veldig viktig del for å utvikle nødvendige kompetanser for fremtiden. I land hvor digital utvikling hakker bakut kan det være hindring i utvikling av landenes konkurranseevne. Det er en stor utfordring å styrke alles grunnleggende ferdigheter for å lykkes. Mangel på språkkunnskaper og anerkjennelse av utenlandske arbeidstakeres kompetanser og utdanning er et hinder for slik fremgang, sier Maria.
Hvorfor er behovet for kompetanseutvikling så stort for øyeblikket?
– Vi opplever raske samfunnsendringer som følge av pandemien så vel som omfattende teknologiske endringer. Etter Covid 19 er det viktig å minske arbeidsledigheten med riktig kompetanseheving på arbeidsmarkedet. Vi må revurdere utdanningssystemene. Legges det vekt på de riktige kompetansene som næringslivet krever? Er det behov for økt fleksibilitet og samarbeidet med næringslivet? Yrkesopplæringssystemet må gjennomgås nøye, i den sammenheng kan vi med fordel se til Finland. Er det større tilbud av universitetsutdannede enn jobbene som tilbys for dem osv.? De fleste nordiske land vil måtte håndtere høy og økende arbeidsledighet i kjølvannet av epidemien. Derfor er det avgjørende for å bringe arbeidsledigheten ned at det blir gjort gode prognoser for hvilke kompetanser blir etterspurt i fremtiden og utvikle annerledes kompetanser på det grunnlaget, sier María Guðmundsdóttir.
DialogWeb spurte direktør Sveinn Aðalsteinsson om det er noe som vi har på Island og virker godt når det gjelder kompetanseutvikling
Fokus på en bestemt målgruppe
– Det var framsynt å fokusere spesielt på en bestemt målgruppe; mennesker på arbeidsmarkedet uten utdanning på videregående skole. Arbeid med den, utvikle verktøy som realkompetansevurdering, karriereveiledning og tilbud om studier som passet deres behov. Vi kan være stolte av livslanglæringssentrene, som har satt fokus på denne målgruppen over lang tid og samlet kunnskap og verdifull erfaring. Jeg har ikke lagt merke til at denne målgruppen har like stor oppmerksomhet i de andre nordiske landene. Det er også interessant å se bransjesentrene vokse frem, vi tror at det er en spennende tilnærmingsmåte, sier Sveinn Aðalsteinsson, direktør for Arbeidslivets opplæringssenter.
Hva har de i de andre nordiske landene som vi kan lære av?
– Vi mener at kompetansepolitikken i Norge er eksemplarisk, og jeg håper at arbeidet med utforming av Islands kompetansestrategi snart startes for alvor. Men dette krever økt samarbeid mellom departementene og arbeidsmarkedets parter. Jeg tror det er vilje for at myndighetene vil legge ut på den ferden, og jeg synes at Nærings- og innovasjonsdepartementet viser et fremragende eksempel ved anerkjennelsen av at utdanning og opplæring spiller en viktig rolle i å øke produktivitet og kvalitet, for eksempel i turisme. Det finske yrkesopplæringssystemet er også veldig spennende, som vi absolutt kan lære mye av, sier Sveinn Aðalsteinsson.
Til slutt fremhever både María og Sveinn at likheten mellom de nordiske landene øker forståelsen og forenkler samarbeidet tvers over landegrensene.
Video fra årsmøtet med Ida Thomsons presentasjon er tilgjengelig her.
