Bedrifter meldte fra at de trengte utdanningstilbud i miljø og bærekraft for å møte utfordringene framover. Analysen viste at det ikke fantes gode nok studietilbud. Et tverrfaglig studium med kombinasjon av miljø, økonomi og bærekraft mangler. Da var det ikke annet å gjøre enn å kaste seg rundt og utvikle et studium i bærekraftøkonomi, sier daglig leder Vegard Herlyng ved Høgskolesenteret. Det ble gjort grundig forarbeid, i nært samarbeid med Høgskolen i Innlandet og med ressursinnsats fra både offentlig side og næringsliv. Fra høsten av har de en hel liten portefølje i bærekraftøkonomi.
Bachelor i bærekraftøkonomi
Et splitter nytt studium, Bachelor i bærekraftøkonomi, er godkjent av Kunnskapsdepartementet og klart for studenter fra høsten. Høgskolen i Innlandet tilbyr studiet med Høgskolesenteret i Kongsvinger som tilrettelegger og studiested for undervisningssamlingene. Målet er å utdanne framtidige rådgivere, konsulenter og ledere i virksomheter som tar bærekraft og samfunnsansvar på alvor. Emner som «Bærekraftregnskap og samfunnsansvarsrapportering», «Innovasjonsprosesser for bærekraft» og «Rammebetingelser for bærekraftige løsninger» er tre av over 20 emner i studiet.
Etikk og samfunnsansvar
Ett av emnene i bærekraftøkonomstudiet er allerede prøvd ut, «Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller». Det er tilrettelagt som deltidsstudium med samlinger (15 studiepoeng). Studentene var i hovedsak personer i jobb.
En såkalt påbygging i bærekraftøkonomi (60 studiepoeng), hvor en kan velge å ta studiet på deltid, altså egnet for den som kombinerer studier og jobb, tilbys også fra høsten av.
«Digitalisering for et bærekraftig næringsliv», delt inn i 12 moduler hver på 2,5 studiepoeng, blir lansert fra høsten. Dette er kurs som egner seg godt for ansatte i virksomheter som trenger mer kunnskap og ferdigheter for å håndtere bærekraftkrav. Modulene er utviklet med støtte fra Kompetanse Norge.
Det må handles nå!
DigitalWeb besøker Høgskolesenteret i Kongsvinger. FNs bærekraftmål henger på vegen på framtredende plass. Høgskolesenterets satsingsområder står også skrevet med tydelig skrift i inngangspartiet: Bærekraft. Digitalisering. Helse. Vi lar oss imponere over den framoverlente iveren hos daglig leder Vegard Herlyng.
– Hvorfor denne store satsingen på bærekraftøkonomi?
– Det haster. Det må handles nå. Næringslivet trenger kompetanse til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller. De står midt oppe i krav om å beregne bærekraft, og flere krav vil komme. Et konkret eksempel er plastbruken i emballasje, her kan det komme nye krav. Virksomheter ser også muligheter i å utvikle nye, bærekraftige forretningsmodeller. Vi avdekket et gap mellom det virksomhetene i regionen har behov for av kunnskap hos sine ansatte og det som tilbys fra høgskoler og universiteter. Normalt tar det lang tid å utvikle nye studier. Med de raske endringene i samfunnet i dag, risikerer vi at utdanningen kan bli utdatert nesten før den er ferdig utviklet. Vi satte full fart for å utvikle et studium i bærekraft. Takket være bidrag fra kommuner i regionen, fylket, Sparebankstiftelsen Hedmark og næringslivet fikk vi gjort nødvendige analyser og tydeliggjort behovene, i tett samarbeid med Høgskolen i Innlandet som har utviklet studiene vi nå tilbyr.
Digital ledelse
Digitalisering er et annet felt hvor endringene skjer raskt. Det kan nok gi hodepine i mange bedrifter, men det gir også nye markedsmuligheter. Kompetanse i digital ledelse kan være en nøkkel til suksess.
– Virksomhetene har etterspurt utdanning på dette feltet, noe vi ved Høgskolesenteret fanget opp. Høgskolen i Innlandet tilbyr masterspesialisering i digital ledelse og business analytics med studiested i Kongsvinger. To kull er i gang med studiet, og det tilbys både som heltid over to år og deltid over fire år, altså tilrettelagt for den som vil studere ved siden av arbeid.
Følehorn og forlenget arm
Høgskolesenteret i Kongsvinger er en forlenget arm for høgskolen i fylket, samtidig som det er et følehorn for hvilke utdanningsbehov arbeidslivet i regionen har. Det har tilbudt utdanning på mange felt fra 1990, og vært en viktig medspiller i utviklingen av Kongsvingerregionen.
– Du sier at etterspørselen etter utdanning endrer seg hele tida. Hva sier etterspørrerne nå i 2020?
– Vi vet at det er stor etterspørsel etter utdanning i vernepleie. Sjukepleierutdanning er stadig aktuelt, og det har vi tilbudt i mange år. Statistisk sentralbyrå (som har en avdeling i Kongsvinger) etterspør utdanning i informatikk, mens idrettsmiljøene vil ha idrettsfag.
7 sterke
– Hvordan fanger dere opp behovene?
– Vi har mange kanaler og nettverk som melder inn behov til oss. Et regionalt kommunesamarbeid som kaller seg «7sterke», har flere nettverk, blant annet et bærekraftnettverk. Nettverkene sier fra om hva de trenger. Videre har vi nær kontakt med det regionale næringslivet gjennom ulike samarbeidsformer.
Krevende å lære i fart
Å lære i fart, samtidig som en er i jobb, kan være krevende. DialogWeb møter to som gjennomførte emnet «Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller» høsten 2019. Beate Skadsdammen og Hanne Lundberg Hogseth grep sjansen til å lære mer om bærekraft, noe de er opptatt av og også trenger i jobben.
– Ingen bedrift kan unngå å tenke bærekraft i dag, sier Skadsdammen, som til daglig jobber med kurs, etter- og videreutdanning for bedrifter og offentlig sektor i Kongsvingerregionen. Studiet ga oss praktiske verktøy til å jobbe videre med bærekraft, forteller hun. – Å jobbe med egen virksomhet som case i kurset var både krevende og givende.
Komme ut i pluss
En bærekraftig forretningsmodell betyr å komme ut i pluss på den tredelte bunnlinja, både når det gjelder miljø, sosiale forhold og økonomi, påpeker de to. Studiet de har gjennomført er et godt eksempel på å lære hele livet. Emnet har klar referanse til jobb, og løpet er tilrettelagt for folk som er i arbeid med deltid og samlinger. Lundberg Hogseth er opptatt av etikk og samfunnsansvar.
– Etikk er en grunnpilar som en må ha med i alle sammenhenger. Ved endringer kan det komme etiske dilemmaer som en må ta stilling til. Da er det nyttig å ha kunnskap om det, sier hun.
De ser verdien av å lære mer og lære nytt, ja, gjerne lære i fart.
– Det er viktig å få nye input, få flere knagger å henge ting på, og utvikle seg både i arbeidssituasjonen og som menneske. I utdanningssammenheng er vi sammen med folk fra andre virksomheter, og vi lærer av hverandre. Det er viktig at en ikke bli sittende fast i eget spor, sier Beate Skadsdammen og Hanne Lundberg Hogseth.
Målet er at ny kunnskap og ny kompetanse skal endre kulturen i alle virksomheter framover mot en bærekraftig framtid.
