Visste du at Norden har et av verdens mest omfattende regionale samarbeid? Fem land og tre selvstyrte områder løser problemer sammen. Lenge, lenge før Schengen-samarbeidet gjorde det enklere å reise mellom land, hadde Norden for eksempel sin egen «Schengen-avtale». Vi reiste pass-fritt mellom de nordiske land.
Det store og overordnede målet med det nordiske samarbeidet er et sterkt Norden i et sterkt Europa. Gjennom samarbeid skal de nordiske interessene og nordiske verdiene styrkes i en global omverden. Samarbeidet er politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og ledelsen går på omgang. I år er det Norge som er «formann», altså norsk formannskap.
Meld inn aktuelle problemstillinger!
Dialogweb tar en titt innom det nordiske samarbeidet på utdanningsfeltet, eller
MR-U som det heter i nordisk terminologi. Det betyr Ministerråd for utdanning og forskning. Ekspedisjonssjef i det norske Kunnskapsdepartementet, Eivind Heder, sitter i Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning, kalt EK-U. Med komiteen og norsk formannskap i ryggen åpner han en dør og inviterer NVL inn. Kanskje har døra stått åpen helt siden NVL ble etablert, men nå gjør det norske formannskapet invitasjonen helt eksplisitt:
– Vi ønsker at NVL skal komme opp med aktuelle problemstillinger som kan løftes opp til embetsmannsnivå. Det foregår mange interessante saker i NVL som det kan være aktuelt å jobbe videre med i det nordiske samarbeidet, sier Eivind Heder i intervjuet med Dialogweb. Han nevner kompetanseheving for omstilling som ett eksempel. Dersom NVL har jobbet med problemstillinger og mulige løsninger, er det viktig at Embetsmannskomiteen blir kjent med det og kan vurdere om det bør tas inn i eksisterende satsinger eller kanskje i en ny satsing.
Heder understreker ønsket om å få til en bedre kobling mellom de som jobber med nordiske problemstillinger og Embetsmannskomiteen.
Mer om det norske formannskapet her
Fine ord og mange møter?
– Nordisk samarbeid er mange fine ord, pene brosjyrer og en rekke møter og konferanser. Blir det noe mer enn ord?
– Den måten vi jobber på i det nordiske samarbeidet er i stor grad erfaringsutveksling, ønsket om å lære av hverandre, diskutere og finne bedre løsninger. Derfor trenger vi å møtes. Vi trenger å snakke sammen, inspirere hverandre, utveksle erfaringer, ideer og argumenter. Vi har klare formål med møter og konferanser. Vi skal bringe problemstillinger inn i diskusjonen, og gi inspirasjon til dem som skal jobbe videre med en sak, påpeker Heder.
– Det er et poeng i seg selv at folk møtes og knytter kontakter. Det er viktig nettverksbygging.
Prat OG resultater
– Det nordiske samarbeidet går på flere plan, og en tilstreber hele tiden resultater. Når det gjelder praksis, kan fagfolkene bli enige om å samarbeide om endring i praksis. Forskere kan samarbeide, undervisere kan samarbeide. Organisasjoner og prosjekter samarbeider på kryss og tvers i Norden, på ulike praksisfelt. Dersom en identifiserer nordiske problemstillinger eller også mulige løsninger som en trenger større kraft enn for eksempel et NVL-nettverk til å løse, inviterer altså det formelle nordiske samarbeidssystemet til å melde inn saker, så kan embetsmannskomiteen vurdere hvordan en kan bringe dette inn i det formelle samarbeidet. Når det kommer til politikk, må saker løftes opp på et politisk plan. Dersom det er snakk om å samarbeide politisk, må ministrene med i bildet.
– Vi er opptatt av å levere resultater, slår Heder fast.
Inkludering og integrering
Utdanning og forskning er ett av de største områdene i det nordiske samarbeidet, og tar om lag 25 prosent av midlene. Sektorprogrammet for utdanning og forskning, som straks er klart for publisering, beskriver hva som særlig skal prioriteres på dette feltet i 2017. Det er en omfattende samling av tiltak. Eivind Heder trekker fram noen av tiltakene og nevner formannskapsinitiativet «Inkludering av utsatte barn, unge og voksne i barnehage, utdanning og arbeidsliv». Initiativet omfatter:
- 0-24-samarbeidet – tverrsektoriell innsats for barn og unge (mer om dette)
- Kartlegging og videreutvikling av effektive modeller for godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner
– Flere departementer i Norge har et samarbeid om utsatte barn og unge, og vi vil gjerne bringe erfaringene fra dette arbeidet inn i det nordiske samarbeidet. Her jobbes det på tvers av sektorer.
– Vi vil bidra til raskere og bedre integrering for enkeltpersoner ved å få til en raskere godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner, og samordne dette i Norden. Det er gjort en kartlegging i de nordiske land som nå skal legges fram i nordiske fora, sier Heder.
Kontroversielle tema i skolen
Et annet tiltak på den lange lista i sektorprogrammet er «demokratisk medborgerskap».
– Vi vil oversette og prøve ut opplegget «Teaching controversial issues». Dette er et undervisningsopplegg som Europarådet har laget. Det handler om hvordan en kan styrke læreres kompetanse i å takle kontroversielle temaer og situasjoner i klasserommet. Den utfordringen deles av lærere på ulike opplæringsnivåer. Vi ønsker å prøve ut materiellet i en nordisk pilotering.
MR-U har også ansvar for IKT-feltet og har satt opp et mål om Norden som foregangsregion for digitalisering, hvor det jobbes med digital infrastruktur, digitale postsystemer og EU-forordninger.
Språk som nøkkel til nordisk samhørighet og mobilitet er et annet felt som hører inn under MR-U. Det er interessant at det nordiske samarbeidet vil fremme nordiske språk i akademia i en tid hvor mange utdanningsinstitusjoner velger å bruke engelsk i stadig flere sammenhenger.
Voksnes læring og inkludering
13. og 14. november blir det en stor, nordisk konferanse i Bergen om voksnes læring og inkludering.
– Hva vil denne konferansen handle om?
– Vår ambisjon er å få i gang en prosess fram mot konferansen. Når vi kommer til november, vil vi kunne synliggjøre problemområder og formidle løsninger for integrering av voksne, sier Heder. NVL er en viktig samarbeidspartner for konferansen.
Langsiktighet, kontinuitet og fornyelse
– Det er et imponerende antall saker, men hvor er den store 2017-saken som det norske formannskapet skal markere seg med?
Her må Heder melde pass. Ingen typiske markeringsprosjekter. Det er ikke slik det nordiske samarbeidet fungerer innenfor utdanning og forskning.
– Vi jobber ikke etter noe ettårsprinsipp. Vi tilstreber langsiktighet, kontinuitet og fornyelse. Vi fortsetter der det finske formannskapet avsluttet, og vi fører vårt formannskap over til det svenske om et år. Vi satser på å ha en kontinuitet på to-tre-fire år. Kontinuiteten får vi til ved å ha en egen troika, en arbeidsgruppe, hvor forrige års formannskap og neste års møter årets formannskap for å samordne arbeidet. I år blir det et samarbeid mellom Finland, Norge og Sverige. Sverige overtar formannskapet i 2018, og Finland hadde det i 2016.
