Spörsmålene er mange og det haster med svar. Hvordan får jeg PCR-nummer? Hvor kan jeg bo? Hvor får jeg arbeide? Spörsmålene brenner. Og svarene haster. De islandske myndighetene arbeider for tiden med å forbedre de prosessene som har vært bygget opp rundt dette. Nå dröftes saken på höyeste nivå i parlamentet. Det foreligger et forslag om å sentralisere prosesser og gjöre dem mer effektive.
Planen er å slå sammen Direktoratet for arbeidsmarkedet og Center for multikultur.
All service for utenlandske folk, flyktninger og asylsökere, skal finnes på samme sted. Planen er at saken blir ferdigbehandlet i parlamentet för sommeren, men strukturforandringen er allerede i gang. En ny institusjon under et nytt navn skal opprettes i löpet av året. Den skal ligge under Direktoratet for arbeidsmarkedet. Unnur Sverrisdóttir leder direktoratet. Hovedkontoret er i Reykjavík, men det finnes ti filialer ute på landet under denne paraplyen.
Nichole Leigh Mosty har ledet Center for multikultur de siste to årene. Senteret er lokalisert i Isafjörður i Vestfjordene og har to filialer i Reykjavík. Det har operert siden 2012 på grunnlag av et vedtak i det islandske parlamentet. Nichole sier at grunnen til at Isafjord ble valgt var det store internasjonale samfunnet der samt med den filosofi å spre institusjoner rundt om i landet. Hun har allerede blitt sagt opp og forlot arbeidet i enden av mars på grunn av strukturforandringene.
Ett organ i stedet for to
De to institusjonene har til nå delt arbeidet vedrörende mottakelsen. Direktoratet for arbeidsmarkedet har tatt seg av alt som vedrörer det å skaffe arbeide til folk som kommer til landet. Det har også ansvar for å gi informasjon om og utbetale arbeidsledighetsstötte, holde rundt statistikk og ha ansvaret for undervisning for denne gruppen.
Center for multikultur har derimot hatt ansvar for å hjelpe folk til å integreres i det islandske samfunnet. Centeret har også oppgaven med å informere og rådgi organisasjoner og arbeidsgivere om saker som har med denne gruppen å gjöre.
Hvordan får jeg PCR-nummer? Hvordan finner jeg arbeide? Hvilke rettigheter har jeg? Nichole sier at disse spörsmålene er typiske fra folk som er på vei til landet. Spörsmålene kommer enten via Centrets hjemmeside eller når folk kommer til kontoret etter ankomsten til landet. Centeret veileder folk, men sender personene videre med spörsmål, som f. eks om muligheter til arbeide. Svarene om arbeidsmuligheter har ligget i direktoratet.
Centret skal nedlegges
Nichole sier at tanken bak denne planen som dröftes i parlamentet er god, men hevder at forberedelsene har ikke vært grundige nok. Hun mener at prosessen ser forbi det arbeide som Center for mulitikultur har holdt på med og at kunnskap kan tapes. Hun sier også at i prosessen heter det at disse organisasjonene skal slås sammen, men i realiteten er myndighetene i gang med å legge ned Centeret i Isafjördur. Det faktum at hun har fått sitt oppsigelsesbrev bekrefter dette, mener hun. Hun har ikke fått noe tilbud om å fortsette innenfor den nye strukturen.
Nichole understreker at hun er enig med myndighetene om at arbeidet med og for immigranter har vært for sprett mellom institusjoner, organisasjoner og kommunene. Tanken bak forandringen er en effektivisering som hun mener er viktig. Men istedet for å flytte dette området over til Direktoratet for arbeidsmarkedet, ville hun se en ny organisasjon som kunne hete Center for integrasjon og immigrasjon og kunne ta seg av alle saker verdrörende folk som flytter til Island.
-Vi er alle immigranter og det spiller ingen rolle hvilke grunner var årsaken til at vi kom til Island, sier Nichole og tilföyer at det er utrolig viktig at myndighetene handterer dette området på en riktig måte.
Nichole har bodd i Isafjördur i to år og har vært leder for Centeret, men hun har vært på konstant reisefot mellom Isafjördur og Reykjavík i forbindelse med arbeidet. Det har vært særlig mye å gjöre etter at krigen startet i Ukraina. Hun sier at selv om Island er en öy, er landet ikke isolert og tilflytning kommer kun til å öke i fremtiden. Det er også et stort behov for flere folk i landet. For tiden mangler det 9.000 mennesker til å klare å drive det islandske samfunnet.
Nytt syn på utdannelse
Hun sier at det er viktig å forandre synet på den utdannelsen som folk kommer med til landet. Målet må være å bli mer åpen for å godkjenne den utdannelsen som folk bringer med seg. Den er ofte på et höyere nivå enn den som lokalbefolkningen har. Likevel godkjennes den ikke.
-Jeg er selv innvandrer og blir alltid innvandrer i Island, sier Nichole.- Jeg har bodd i Island over tjue år, men jeg kommer fra USA. Min utdannelse ble ikke godkjent og jeg måtte å söke mer kunnskap til å bli akseptert. Hele tiden blir jeg minnet på at jeg kommer fra utlandet. Det islandske språket har vært og er et hinder i mitt liv. Hun sier at det er vilje å lære seg islandsk blandt dem som kommer til landet, men mange gir opp fordi når de pröver å tale språket, blir de svart på engelsk!
Grå områder mellom kulturer
Men hva synes Nichole om hvordan den islandske befolkningen forholder seg til folk som kommer utenlands fra?
– På de fleste områdene er det positivt, sier hun, men det er noen problemer med språk og kultur. De fleste har respekt for andre kulturer, men det finnes noen grå områder. Folk i Island legger vekt på at folk utenlands fra tilpasser seg islandske forhold, men glemmer ofte å tenke på hvordan islendingene selv kan tilpasse seg til andre kulturer, sier Nichole og mener at det må bli satt sterkere fokus på det grå området som ligger mellom kulturene.
-Noen har sagt at magien skjer i denne grå sonen og jeg tror på det. Når vi våger å krype inn i dette grå feltet, skjer det noe stort. I de tjue årene som jeg har bodd i Island, har det vært gjort mange fremskritt. F.eks er det stort at at jeg har sittet i parlamentet en stund. Jeg har vært der med mitt dårlige islandske språk. Jeg var det förste mennesket med utenlandsk bakgrunn som fikk sete i parlamentets formannskomite. Det er stort. Innvandrere deltar i kommunestyrene. En kvinne med utenlandsk bakgrunn er formann for den nasjonale Kvinneforeningen. Kona til Islands president er fra Kanada.
-Det finnes også regelverk for likestilling i arbeidsmarkedet og innvandrernes stemme blir stadig höyere, siger Nichole til slutt. Nå holder hun öynene åpne for nye oppgaver i det islandske multikulturelle samfunnet.
