Når blir engelsk hovedspråket i Island?

Har det islandske språket kun 20-30 år tilbake av sin tid som hovedspråk? Kommer befolkningen i Island til å kommunisere seg i mellom på engelsk rundt midten av dette århundret? Språkeksperter mener at dette kan skje hvis myndighetene ikke setter i gang et massivt arbeide til å styrke saga- språket som nasjonen skryter av og bruker som sitt varemerke.

Professor emeritus ved Islands Universitet og språkrådgiveren i RÚV, Islands rikskringkastning, mener at denne overgangen ville være smertefull for nasjonen, men det ville ikke nödvendigvis forandre den islandske identiteten.

Store forandringer har skjedd i Island i löpet av kort tid. Den eldste generasjonen i landet hörte nesten ikke andre språk enn islandsk. Den skapte seg strikte regler om hvordan språket skulle brukes og hadde lav toleranse for feil uttrykk og brudd på grammatikken. I dag er nesten hvert femte menneske i Island med annet morsmål. Hvordan skal dagens multikulturelle samfunn reagere? Hvilket språk skal skolene bruke ? Hva kan mediene gjöre for å takle situasjonen?

Feier problemet under teppet

Dr. Eiríkur Rögnvaldsson, professor emeritus ved Islands Universitet, har undervist i årevis i islandsk språk på universitetsnivå. Han mener at det islandske språket er for tiden under et stort press. Han mener at myndighetene feier problemet under teppet og utarbeider ikke reelle lösninger. Han hevder også at det er på tide å ta en diskusjon om bruk av engelsk i det islandske språksamfunnet.

– Vi sier at vi snakker islandsk i Island, selv om alle vet at engelsk brukes alle steder, sier doktoren. Han mener at om 20-30 år blir engelsk hovedspråket som brukes til daglig hvis ikke myndighetene gjör noe for å stoppe prosessen.

I de siste 25 årene har strömmen av innvandrere til Island vært forholdsvis större enn i de andre nordiske landene. Den störste gruppen kommer fra Polen. Årsaken er at det er lett å få godt betalt arbeide. De störste innvandrergruppene arbeider i fiskeindustrien, byggebransjen, rengjöring og i tilknytning til turisme. Disse gruppene kommer uten kunnskap i språket og trenger hjelp. Tiltak er i gang, men mye mer trengs især for barn som flytter til landet, mener Eiríkur.

Over- og underklasse

Eiríkur mener at de islandske myndighetene ikke har tenkt igjennom hvordan systemet imötekommer de behov som innvandrerne har, både voksne og barn. Det trenges også svar på hvordan deres rettigheter til utdanning og samfunnsytelser respekteres uten at det islandske språket blir tilsidesatt.

– Vi er nödt til å sette både penger og arbeide i oppgaven hvis vi vil unngå å splitte samfunnet i overklasse og underklasse med folk som ikke er islandsktalende eller er svak i islandsk. I underklassen blir folk fast i dårlige jobber med begrenset kunnskap til islandsk. Deres barn kan lett falle ut av skolesystemet. Det virker som myndighetene enten ikke har sett dette i öynene eller vil ikke erkjenne problemet.

Mediene må også være med

Anna Sigríður Þráinsdóttir er språkrådgiver i RÚV, rikskringkastningen. Hun mener at ikke kun skolene har ansvar, men også de islandske medier. Störste delen av programproduksjonen i fjernsyn er på islandsk.

– Mediene har ansvar for å åpne samfunnet for folk som er fra andre deler av verden, sier Anna Sigríður. Hun sier at RÚV får nesten aldri ansökninger om arbeide fra innvandrergruppen.

– Vi må gå ut og hente dem inn. Kanskje er det kravet om å snakke godt islandsk som holder dem unna, sier Anna Sigríður. I dag finnes færre enn ti-talls medarbeidere med utenlandsk bakgrunn i RÚV. Men RÚV vil öke antallet og har i de siste årene ansatt en polsk og en engelsk journalist som lager nyheter på de respektive språkene.

-Folk er meget taknemmelige for denne tjenesten. De mener at de får bedre tilgang til samfunnet, særlig når noe stort skjer, likesom vulkanutbrudd, sier hun.

-Det har desverre vært negative reaksjoner fra den islandske befolkningen når en hörer folk snakke med utenlandsk aksent, men de negative holdningene holder på å bli mindre. Folk er blitt mer vant til å höre forskellige utgaver av islandsk, sier språkrådgiveren.

En multikulturell misjon

Hun sier at RÚV har en multikulturell misjon som innebærer at man skal gå aktivt ut for å hente inn folk med annen bakgrunn.

-Nå er det på tide å gjöre dette. Vi trenger flere utenlandske ansatte, sier hun. Anna Sigríður tilföyer at de som kommer fra andre land har tilgang til kurser i islandsk på arbeidstedet for å gjöre det lettere for dem å gli inn i miljöet. Målet er å gjöre dem bedre kvalifisert og klare til å påta seg det arbeide de er utdannet for.

Anna Sigríður mener at de ansatte er alt for villige til å skifte over til engelsk når de kommuniserer med folk med annen språkbakgrunn. Det er Eirikur enig i, men stadig flere studenter og lærere på universitetsnivå kommer fra utlandet og engelsk höres mer og mer i studielokalene. Hva kommer det til å lede til?

Det skal stilles krav

Eiríkur mener at skolene skal ansette de beste ekspertene, men at det må stilles krav om at de tilegner seg islandsk språk innenfor en tidsramme, f.eks. 3 år. Han sier at det finnes forskjellige kurser for akademikere hvor de kan lære seg islandsk. Det finnes også noen regler f. eks at grunnkurser skal tilbys på islandsk. Men om disse reglene respekteres kan Eiríkur ikke love.

-Vi må være del av den internasjonale, akademiske verden. Vi kan ikke isolere oss ved å kreve at alle snakker islandsk når de kommer til landet. Det går ikke. Vi trenger å finne en mellomvei som tar hensyn til de forskjellige behovene.

Eríkur sier også at når utenlandske studenter kommer inn i klassen er man for hurtig til å bytte over til engelsk istedet for å gjöre krav om at de lærer seg islandsk.

– Når vi drar til utlandet for å studere, drömmer vi ikke om at hele klassen vår bytter over til engelsk. Vi skal bare lære oss det språket som snakkes i vedkommende land. Dette skulle også gjelde her i landet, sier han.

Dagens islandsk

Men hvor står det islandske språket for tiden? Eirikur bekymrer seg ikke over utenlandsk slang eller böyningsfeil. Det som bekymrer ham er at folk ikke bruker islandsk til daglig.

– Hvis vi ikke gjör noe drastisk blir islandsk ikke språket som brukes som förstespråk landet rundt 2050. Det blir engelsk som brukes innenfor innvandrergruppene og mellom innvandrer og dem som er födt i landet. Kanskje skjer denne vendingen til engelsk enda raskere. Da blir engelsk hovedspråket hos de forskjellige samfunnsgruppene og det daglige språket mellom den islandske befolkningen og omverdenen. I dag finnes det folk, særlig blant de unge, som mener at vi ville klare oss fint kun med engelsk fordi det når til alle. Hvis dette blir realiteten står islandsk språk meget svakt, sier Eiríkur.

Anna Sigríður er enig med Eirikur på mange områder. Hun tilföyer at det islandske språket forandrer seg meget hurtig for tiden, både forståelse av ord, böyninger med mere. Det leder til at de unge ikke forstår hva de eldre sier. Hun sier at nasjonen har lenge vært meget konservativ i sitt forhold til språket. Det har forsinket disse forandringene som nå er i full gang.

Generasjonsproblem

– Ofte forstår barn ikke hva foreldrene snakker om og har enda större problemer med det som besteforeldrene sier. Alt dette kan ikke kun skives på det engelske språket, men også på andre forandringer i selve islandske talmålet og dagens samfunn, sier Anna Sigríður

Eirikur mener at nasjonen har laget en myte om hvor vanskelig det er å lære seg islandsk.

-Vi har satt vår stolthet i at det er et vanskelig språk å lære seg. Det er det ikke. Dette kommer fra den tiden hvor islandsk var det eneste språket i landet. Vi hörte aldri noen snakke som ikke var födt i landet. Det er riktig at det er vanskelig å lære seg perfekt islandsk, men det gjelder alle språk, sier Eiríkur.

Islandsk eller ei?

Men spiller det noen rolle om det snakkes islandsk i Island eller ikke?

Eiríkur sier at det er sikkert mange som mener at det spiller ingen rolle.

-Vi har erfaring fra Irland da det irske språket ble erstattet av engelsk og ble et mindretalls-språk. Foreldre i landet så det i öyene at deres barn var bedre stillt med engelsk enn irsk og begynte å oppdra barna på engelsk. Jeg kjenner til vel utdannede folk i Island som har begynt å snakke engelsk med barna sine ut fra samme tankegang.

Anna Sigríður mener at det spiller stor rolle for historien og kulturarven hvis islandsk språk forsvinner og nasjonen går over til engelsk. De to ekspertene mener at denne overgangen kunne ta kun 20-30 år, noe som ville være meget smertefullt for mange. Men den islandske befolkningen vil overleve, sier hun.

Erikur og Anna Sigríður tror ikke at folk vil tape sin islandske identitet selv om språket forsvinner. Hun mener at klöften mellom generasjonene og tilknytningen til fortiden ville være et problem. Mange av de eldre står svakt i engelsk og dette ville være vanskelig for dem.

Hva kan stoppe det som er i gang?

Men hva behöves for å stoppe at dette skjer? Eiríkur sier at nasjonen bör se det i öynene at det er ikke selvsagt at det snakkes islandsk i landet. Det må settes arbeide og midler i oppgaven.

– Vi må arbeide med de unge som i dag ikke bryr seg om de snakker engelsk eller islandsk. De söker materiale og underholdning som de kan like og der vinner det engelske. Her har nasjonen en jobb å gjöre med å produsere programmer på islandsk, mener Anna Sigríður. Eiríkur understreker også den sterke språklige påvirkningen fra det digitale området, nettet, YouTube, Netflix o.s.v.

-Det er også viktig å arbeide mer intenst i skolesystemet med barn av utenlandsk bakgrunn. Hvis det ikke blir gjort, vokser det opp en gruppe som ikke har noe morsmål. Barn som kanskje snakker polsk hjemme, islandsk i skolen og engelsk med venner, men blir ikke flink i noen av språkene, sier Eirikur.

Anna Sigriður mener at medier har en stor rolle her og det er behov for mye mer materiale på islandsk til å konkurrere med det engelske underholdningsmaterialet som de unge har tilgang til. Dette handler om konkuransen om barnas tid og oppmerksomhet.

-Vi trenger også å forandre folks forhold til det islandske språket, sier Anna Sigríður. – Dette er vårt verktöy til å kommunisere. Vi bör godta at noen gjör feil i böyninger og at språket er mangfoldig og bör få lov å være det, sier hun til slutt.

Vi önsker å se fremtiden på islandsk

Katrín Birta Björgvinsdóttir og Katrín Ósk Axelsdóttir er studenter i mediekunnskap ved Universitet i Akureyri. Begge to kan godt tenke seg å arbeide i islandske medier i fremtiden. De bekymrer seg over ökende satsning på engelsk i utdanningen og önsker at deres barn får undervisning på islandsk.

De sier at da de ble ferdige med gymnaset var de ganske gode i morsmålet fordi de fikk god undervisning og trening i å skrive. På universitet er alle fagböker på engelsk og störste delen av undervisningen foregår på engelsk.

-Dette betyr at vi trenger mer tid til å tilegne oss det engelske tekstmaterialet. Vi får veldig liten hjelp til å utvikle vårt eget morsmål, sier Katrin Birta og Katrín Ósk. De mener at de mangler trening i å skrive islandsk tekst. De opplever ofte at de mangler islandske ord for det som de har tilegnet seg fra de engelske tekstbökene.

Störste delen av deres medstudenter er islandske, men mange av professorene er fra utlandet og snakker ikke islandsk. Derfor foregår kommunikasjonen med dem på engelsk. Enkelte tillater at de skrive oppgaver på islandsk, noe studentene mener er meget positivt.

Bytter over til engelsk

-Vi har to utenlandske studenter i vår klasse. Den islandske professoren bytter over til engelsk til å imötekomme deres behov, selv om störste delen av gruppen er islandsk. Vi håper at dette ikke ender med at all undervisning foregår på engelsk. Vi vil se fremtiden med islandske ord. Hvis vi får arbeide i medier, står vi svakt med morsmålet, sier de.

-Vi vil at våre barn får undervisning på islandsk. Til å få til det trenger vi som foreldre, de som leder samfunnet og de som underviser å være enige om viktigheten i å finne balansen mellom islandsk og engelsk, sier studentene Katrín Birta og Katrín Ósk.