Nordområdene er strategisk viktige for Norden. Men de sliter med utfordringer som store avstander, spredt bosetting og små fagmiljøer. Hvordan kan Nordområdene lykkes i å skape et bærekraftig nærings- og samfunnsliv, spør arrangørene av Læring i Nord EPALE/NVL-konferansen 2021. Gjennom en rekke gode eksempler vil konferansen vise hvordan samarbeid mellom opplæringsaktører, næringsliv og forvaltning kan være en nøkkel til bærekraftig utvikling. Andre innlegg forteller om politiske vilje og nordisk samarbeid for å styrke Nordområdene. Konferansen går av stabelen 21. oktober og har ennå noen ledige plasser.
Vårt DNA er å fremme mobilitet på Nordkalotten
Den som kan vise til et vitnemål fra Utbildning Nord i Övertorneå er kvalifisert for arbeid i Sverige, Finland og Norge. Skolen underviser i krav og standarder fra alle tre land i de fagutdanningene som skolen tilbyr.
– Detta är absolut en av våra verkligt stora utmaningar, och som vi sätter en mycket stor stolthet i att försöka tillgodose. Genom många års erfarenhet har vi lärt oss vikten av att följa diverse reformer och förändringar som sker inom ländernas olika utbildningssystem. Våra yrkeslärare håller sig väl uppdaterade kring gällande normer och riktlinjer gällande yrkesutövning inom dessa länder, sier Leif Pääjärvi, utbildningsstrateg i Utbildning Nord. På Læring i Nord-konferansen vil han, sammen med kollega Mattias Söder, fortelle om elevene, skolen og dette unike samarbeidet mellom regjeringene i de tre landene.
– Detta är vårt DNA: vårt stora mål är att försöka främja en mobilitet och rörlighet av arbetskraften inom Nordkalott-området, och på så sätt vara en bidragande part i att försöka tillgodose främst ländernas nordliga regioner med välutbildad arbetskraft, sier Leif Pääjärvi.
Det eneste du trenger …
Islands bidrag på Læring i Nord-konferansen kommer fra Universitetet i Akureyri. Prosjektleder Stefán Guðnason vil fortelle historien om hvordan et universitet langt utenfor storbyen kan tilby kvalitativt gode utdanninger for hele landet.
– Universitetet I Akureyri har utviklet “blended learning” gjennom det siste tiåret, og utviklingen har tatt fart de siste fem årene. Da korona-pandemien traff, hadde vi det som skulle til, sier Stefán Guðnason, og legger til:
– Det spiller ingen rolle om du er lokalisert i den minste bygda i Island eller i Reykjavik. Studentene våre får de samme mulighetene og den samme servicen uansett hvor de er. Universitetet vårt ble etablert for 30 år siden for å forhindre at folk flyttet fra Akureyri, mens universitetet nå gir folk mulighet til å bli lenger i hjembygda eller hjembyen sin over hele landet. Det eneste du trenger er en god internettforbindelse.
Studieplasser flyttes ut fra de største byene
Danmark går nye veier for å bedre tilgangen til utdanning utenfor de fire største byene. Tallet på studieplasser skal økes utover i landet og reduseres med opp mot ti prosent i byene København, Aarhus, Aalborg og Odense. I høst skal hver enkelt av de involverte utdanningsinstitusjonene i de fire byene utarbeide en plan for hvordan institusjonen kan flytte ut eller nedskalere. Dette samles i 2030-sektorplaner for henholdsvis universiteter, næringsakademier, profesjonshøgskoler, maritime institusjoner og kunstneriske institusjoner. Spesialkonsulent Ina Jakobine Madsen ved Center for Uddannelsespolitik og Trivsel vil ha en presentasjon på konferansen om denne spennende nyorienteringen i Danmark.
– Det skal tas hensyn til offentlige arbeidsgivere og næringslivets behov i planene, for eksempel skal det satses på utdanninger med høy etterspørsel, så som IT-utdanninger og tekniske utdanninger, sier Madsen.
Geografisk sett skal det satses på allerede eksisterende utdanningsinstitusjoner utover i landet.
– Ut fra 2030-målsettingen bestemmer den enkelte institusjon selv hvilke utdanninger de vil tilby hvor. De økonomiske rammevilkår for alle eksisterende utdanningstilbud utenfor de største byene skal styrkes. Dette betyr at de allerede eksisterende regionale tilbud i de kommende år med fallende ungdomskull får bedre mulighet til å klare seg i konkurransen med de største byene, sier Ina Jakobine Madsen.
Læringsarena hvor praksis og miljøfokus er viktig
Partene i arbeidslivet involverer seg for å øke arbeidslivsrelevansen i utdanning. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) har LO og NHO vært med i utviklingen av et emne som kalles «Bærekraftig sjømat». Det inngår i bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap. LOs Svein Kristiansen vil sammen med UiT fortelle om nyskapningen i en presentasjon på Læring i Nord-konferansen.
– Dette emnet er utviklet for å skape en metode for praksis. Studenter skal få arbeidslivserfaring i løpet av studiet, og på den måten være bedre forberedt på møtet med arbeidslivet. De er ute i tre praksisopphold og følger da normal drift i den aktuelle bedriften. Mellom oppholdene må studentene levere arbeidskrav knyttet til praksisen, forteller Kristiansen.
Det gjennomføres ellers seminarer med ulike aktører, hvor det settes fokus på bærekraftmålene.
– Vi i LO Troms og Finnmark mener at dette er helt i tråd med hvordan utdanning i framtiden vil ta form. Vi er derfor opptatt av å kunne være koblet tett på denne utviklingen. Det er viktig å poengtere at bærekraft ikke bare er knyttet til den miljømessige bærekraften, men også til andre bærekraftmål, så som anstendig arbeid og økonomisk vekst, bekjempelse av ulikhet og bærekraftige lokalsamfunn, sier Svein Kristiansen.
Demografiske utfordringer
Konferanseprogrammet er spekket med spennende eksempler på samarbeid mellom ulike aktører. Dessuten står også et forskningsbasert innlegg om de demografiske utfordringer for Nordområdene på programmet. Tynt befolkede områder, aldrende befolkning og skjev kjønnsfordeling er demografiske trender som ofte vil gi økonomiske utfordringer. Mange regioner i Nordområdene har tatt tak i utfordringene. Dette vil seniorforsker Timothy Heleniak fra forskningsinstituttet Nordregio gjøre rede for.
Mennesker og muligheter
Programkomiteen for konferansen ledes av koordinator for Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) Anne Solsvik og Eva Høifødt, koordinator for Norges arbeid med den europeiske nettverksplattformen for voksnes læring, EPALE. Begge er seniorrådgivere i det norske Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som er den tredje samarbeidspartneren.
– Bakgrunnen for konferansen er blant annet den norske stortingsmeldingen Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, eller Nordområdemeldingen, som den gjerne kalles, forteller Eva Høifødt.
– Den viser særlig til hvordan arbeidslivets tilgang på folk med relevant kompetanse er en forutsetning for videre vekst i nord. Det er viktig, men i forberedelsene til denne konferansen ser vi også at utdanningssektoren føler et ansvar for å bidra til at enkeltmennesker får mulighet til å leve gode liv, i bærekraftige og robuste lokalsamfunn. Hun legger til at Læring i Nord-konferansen har som mål å tilrettelegge for erfaringsdeling og samarbeid på tvers av landegrensene i det arktiske Norden.
Mer fleksibel opplæring
– Et av kjennetegnene ved Nordområdene er store avstander og spredt bosetting. At både utdanningssektor og arbeidsliv, i kjølvannet av koronakrisen, har tatt i bruk digitale muligheter for opplæring, har gitt inspirasjon til debatten om desentralisert og mer fleksibel opplæring og utdanning, sier Anne Solsvik. Hun viser til at det nylig er lagt fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
– Kanskje bidragene fra de andre nordiske landene på Læring i nord-konferansen kan gi ekstra dimensjoner til den norske nordområdedialogen og til implementeringen av fleksibel opplæring- strategien, avslutter Solsvik.
