Vi må nå dem som trenger det mest – En offentlig visjon i Island under bearbeidelse

-Vi når ofte kun til den gruppen immigranter som allerede er priviligert fordi de snakker enten islandsk eller engelsk. Vi får mindre kontakt med dem som vi trenger mest å nå frem til, d.v.s de mange som kommer til landet kun med sitt morsmål. Denne samme feilen gjöres gang på gang i de aller fleste undersökelser som vi lager – med den hensikt å öke forståelse av deres vilkår. Vi trenger å nå bedre ut til denne gruppen.

Dette sier Aleksandra Leonardsdóttir, spesialist i utdanning og inkludering i ASÍ, det islandske LO, landsorganisasjonen for arbeidstakere.

En ny undersökelse om vilkårene som venter immigranter som flytter til Island ble nylig presentert på et nordisk seminar i Reykjavik. Fokus var på utdanning, arbeidsliv og samfunn. Undersökelsen ble gjennomfört på engelsk og islandsk og viser at de som flytter til Island trenger mer og bedre informasjon om det daglige, praktiske liv i landet. De önsker også mere forståelse og åpenhet om deres muligheter til at få tidligere utdanning og erfaring godkjent. De etterlyser bedre tilgang til utdanning.

Det var forskerne Hermína Gunnþórsdóttir og Lara Hoffman som gjennomförte undersökelsen våren 2023. De fant ut at mange av innvandrerne har arbeide som ikke bygger på deres utdanning. Denne gruppen trenger også adgang til utdanning ved siden av arbeide og bedre tilgang til informasjon på området. Også bedre tilgang til undervisning både på islandsk og andre språk, sammen med bedre kontakt med nærsamfunnet.

Å tilsidesette folk som kun snakker sitt morsmål

Aleksandra stiller seg kritisk til undersökelser som når kun til immigranter som forstår engelsk eller islandsk. Hun sier at alt for lenge har det vært akseptert å tilsidesette folk som kun snakker sit mormål.

-Når vi setter fokus på immigrant-problematikken, gjör vi det på våre egne forutsetninger, med egne eksperter og på vårt eget språk, sier Aleksandra. Hun peker på at det finnes mange eksperter fra utallige land som bor i Island.

-De kunne ha bidratt til å åpne kanalene til dem som ikke snakker engelsk eller islandsk. Det skjer bare ikke. Dette handler ikke kun om penger, men også tid, forståelse og vilje, sier hun. Hun tilföyer at det arbeide som er på gang er fint nok, men at ting skjer for sakte.

Det som vi ikke ser

På seminartet i Reykjavík ble det satt fokus på „blindspots“. Det mener Aleksandra er meget viktig. Det som vi ikke ser, men tar for gitt.

-Vi snakker om 15-17% av den islandske befolkningen, som kommer fra andre land. Jeg ser ikke deres representanter på dette seminaret, sier hun. Hun fortsetter og sier at vi ikke kan bli mer åpne og komme oss videre hvis vi ikke inviterer dem til vårt felles bord. Hun mener at seminaret ikke har fokus på hvordan immigranter ser sin egen situasjon. Deriomot settes det fokus på hvordan den islandske befolkningen og de islandske spesialistene ser på dette problemet!

De blir fremmedarbeidere

Aleksandra sier at arbeidsgivere i Island ofte er nærsynte på bidragene som denne gruppen kan gi til samfunnet. Det mangler arbeidskraft i landet og det mangler også tiltak som gjör det mulig for immigrantene å skape seg en fremtid.
Det blir alltid mange som kommer og går som fremmedarbeidere, men vi trenger å tenke på dem som bosetter seg her. Arbeidsgiverene trenger å ta ansvar. Hun sier at det finnes store arbeidsgivere i Island som har gjort fremragende arbeide på dette området, mens andre ikke har forstått viktigheten i å gi denne gruppen den nödvendige stötte til å bli samfunnsborgere.

-Nå er det på tide å slutte med å sende ballen frem og tilbake. Vi må ta ansvar og utvikle dette samfunnet sammen som en enhet. Derimot kan vi være stolte av at immigrantenes deltakelse i arbeidslivet i Island er höy, eller opp til 90%. Dette er enestående i verden. De fleste som kommer hit får arbeide, men de trenger tid og rom på arbeidsplassene til å bli integrert. Vi skal begynne å snakke med dem på islandsk og slutte å gå ut fra at alle snakker engelsk som deres andre språk. Vi skal også slutte med å se ned på folk som pröver å snakke islandsk. Vi gir uttrykk for at de ikke er flinke nok.
Seminaret löser ikke problemene, men det kan være et förste skritt på veien, sier hun.

En visjon under bearbeidelse

Tryggvi Haraldsson er ekspert i ministeriet for sosiale saker og arbeidsmarkedet. Han arbeider også innenfor det nordiske samarbeidet med arbeidslivet. Han sier at myndighetene i Island har for förste gang begynt et arbeide for å se på immigrasjonssaken som en helhet. Det gjöres i samarbeide med OECD som har en lang erfaring i å lede nasjoner gjennom denne prosessen.

-Vi er på et spennende stadium. Til nå har de fleste som kommer til landet vært fra Europa, men det er anderledes nå. Folk utenfra Europa söker i ökende grad til Island, sier Tryggvi. Han er enig med Aleksandra som har peket på behovet for öket stötte til dem som hverken snakker engelsk eller islandsk.

Han sier at etter planen skal det foreligge en klar vision på området til neste år, den förste i Islands historie. Det skal også fölge nödvendige midler til gjennomföringen. Han understreker at hvert land for seg må utvikle sin visjon, men likevel kan vi lære av hverandre og bruke andres erfaring. Hvert eneste land er enestående.

Vi skal dra lærdom fra små nasjoner

-Vi i Island har en tendens til å se etter hva våre naboer i Norden holder på med. Men OECD gir oss det rådet å heller se på hva andre små nasjoner i Europa gjör på området. OECD har understreket det som den nye undersökelsen i Island viste, d.v.s hvor lite flink nasjonen er til å godkjenne og bruke utdanning og erfaring fra hjemlandene til immigrantene, sier Tryggvi.

Han sier at det er også brennende viktig å stötte immigranterne i å lære seg språket. Det trengs flere og bedre tilbud i språkundervisningen. Dette er noe som må settes på spissen. Det er også behov for å gjöre systemet mer enkelt og tilgjengelig og gjöre service-enhetene mer konsentrerte og tydelige.

-Som nasjon er vi i en opplæringsfase, sier Tryggvi. Som svar på Aleksandras kritikk om at vi snakker om immigranter, men ikke med dem, sier han at myndighetene har lagt vekt på å få dem med i dialogen om visjonen.

-Det er viktig å ha alle gruppene med i prosessen, både dem som er födt i Island og dem som flytter fra andre land.

Tryggvi sier at landet er klar for flere immigranter, men vi må lære raskt. Vi skal benytte og ta hensyn til immigrantenes synsvinkler og meninger.

– Vi blir bedre og bedre etter som månedene går, sier Tryggvi Haraldsson og ser frem til at arbeidet med en ny visjon blir fullfört og implimentert i Island, forhåpenlig allerede til neste år, 2024.