Det er rett og slett en tekstfil som plasseres på datamaskinen når jeg laster ned en nettside. Men hva betyr disse tekstfilene for meg? Blir de værende på datamaskinen min i det uendelige – eller strykes de etter hvert? Det er mange ulike typer informasjonskapsler, funksjonelle, statistiske, informasjonskapsler for analyse og for markedsføring. Noen opererer også med «ukategoriserte».
Etter å ha jaktet på informasjonskapsler over tid, hoper det seg opp med spørsmål. Her er det behov for å snakke med fagfolk i Datatilsynet.
Cookies samler informasjon om deg
– De fleste nettsider har spørsmål om å godkjenne cookies, noen over så stor flate at en nødt for å godkjenne eller avvise for å lese hva som står på siden. Det er fristende å klikke “godkjenn” straks for komme videre. Men hva utsetter en seg for ved å godkjenne alle informasjonskapsler?
– Ved å godkjenne alle, legges det igjen informasjonskapsler som gir informasjon om deg. Om du angrer på at du klikker på «Godkjenne alle», så kan du etterpå løse dette ved å slette alle informasjonskapsler lagret i nettleseren. Dette er litt tuklete, men det kan gjøres i personverninnstillingene i nettleseren du bruker, sier fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet.
«Cookiewalls»
– Men hva mister jeg ved å avvise cookies eller klikke på «Bare nødvendige»?
– Egentlig skal man ikke miste noe. Vi har likevel sett at aktører forutsetter at man godtar også «unødvendige» informasjonskapsler for å kunne se alt innhold, såkalte «cookiewalls». Man kan trygt klikke på «bare nødvendige» eller «avvis» inntil man ser at det gir begrensninger, sier Årnes.
Bidrar til omfattende sporing
– Selv om informasjonskapslene kan oppleves som et irriterende element, er de så vidt jeg forstår, viktig for personvernet og nedfelt i personvernloven?
– Informasjonskapsler i seg selv er ikke viktige for personvernet, men reglene om hvordan de skal brukes og i hvilke tilfeller de er tillatt, er det. Noen informasjonskapsler er nødvendige for å gjøre nettsidene enklere å håndtere, slik som språk og pålogginger på nettsidene. Men andre informasjonskapsler bidrar til omfattende sporing mens man beveger seg på nett, som regel for å tilpasse markedsføring til deg. En betydelig andel av personopplysningene som samles inn om norske internettbrukere, samles inn gjennom cookies og andre sporingsteknologier, sier juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet.
Betydelig inngrep
– Bruk av informasjonskapsler og lignende teknologi innebærer å lagre og hente ut informasjon fra utstyret til brukerne, og dette er et betydelig inngrep. Derfor bør man stille strenge krav, og gi brukerne reell kontroll.
Dagens uklare regelverk i Norge har i årevis medført at internettbrukere har hatt dårligere personvern enn brukere i resten av EU og EØS. Endringer i dette regelverket er på overtid og helt nødvendig, sier Obrestad.
Reglene skal skjerpes
– Det er ikke alle nettsteder som ber om godkjenning av cookies, eller som bare forutsetter at cookies er godkjent? Hvordan skal vi oppfatte det?
– Etter personvernregelverket må man få et reelt valg, og det skal være like lett å si nei som ja. Men i Norge er det dessverre slik i dag at innstillinger i nettleseren din om å tillate informasjonskapsler, også forhåndsinnstillinger, kan anses som et samtykke til bruk av informasjonskapsler. Norge skiller seg her fra resten av Europa. Regelverket for informasjonskapsler er imidlertid under revidering, og under høringen har vi bedt regjeringen om å endre dette og kreve reelle samtykker for bruk av informasjonskapsler, påpeker Obrestad.
Finansierer journalistikken
Aktører har ulike forklaringer på hvorfor vi må ta stilling til bruk av informasjonskapsler. Den største avisa i Norge, Aftenposten, forklarer det slik:
«Vi ønsker at du skal ha en så god opplevelse som mulig hver gang du besøker oss. Det klarer vi bare hvis du og andre lesere deler data med oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre tjenester og annonser – som igjen finansierer journalistikken.
Du finner mer informasjon om hva dette innebærer her:
Når du samtykker, godtar du at Schibsted Norge og våre 32 partnere kan samle og bruke persondata, slik som enhets-IDer og informasjon om hvilke sider du har besøkt på Aftenposten, for disse formålene: Formål. Egenskaper. Leverandører.»
Et hinder på veien
Hvordan opplever den jevne internettbruker dette stadige spørsmålet om å godkjenne informasjonskapsler? Vi spør journalist og forfatter Bjørg Duve.
– Min første reaksjon er alltid oppgitthet. Cookies representerer for meg et hinder på veien til det jeg er på jakt etter. Et bry og heft! Hvorfor i all verden skal jeg tillate at noen lagrer en tekstfil på min maskin, sier Duve.
– Hva gjør du – godkjenner du, eller går du inn og velger hvilke cookies du vil godkjenne?
– Av og til går jeg ikke videre. Det avhenger av hvor viktig det som ligger bak er for meg.
Jeg blir tvunget til å godkjenne cookies dersom jeg vil lenger inn i labyrinten til den informasjonen jeg er ute etter. Det oppleves nesten som blackmail…
– Du kan klikke på «avvis», slik at det bare er de nødvendige som automatisk godkjennes?
– Joda, når jeg får valget «bare nødvendige», velger jeg det.
Gagner internettaktørene, ikke meg
– Jeg føler at informasjonskapsler er noe jeg blir påtvunget fordi den som står bak informasjonskapselen skal kunne tilpasse sine tjenester. Jeg opplever at det ikke gagner meg, bare de aktørene som plasserer dem der. Uansett så er jeg glad for at kravene til samtykke for å plassere cookies skal skjerpes, avslutter Bjørg Duve.
Tredjepart
Tilbake til ekspertene: – Hva ligger i uttrykket “Tredjeparts informasjonskapsel”?
– Dette betyr at det er en annen aktør enn det nettstedet du besøker som får plassere en informasjonskapsel hos deg. Når du besøker et nettsted, vil dette nettstedet være den førsteparten du forholder deg til. Dersom dette nettstedet lar andre få legge cookies på din maskin, blir det altså utlevering til en tredjepart. Dette gjøres for å tjene penger eller få andre goder, slik som statistikk, sier Årnes.
Fjellsko-reklame
– Er det godkjenning av tredjeparts informasjonskapsler (ofte oppgitt som markedsføring) som fører til at vi får reklame for fjellsko dersom vi nylig har søkt etter fjellsko på nettet?
– Ja, det stemmer. Dette kunne ikke skje om ikke tredjeparts informasjonskapsler ble brukt. Det er disse som agerer på kryss av nettsteder, svarer Atle Årnes.
Målrettet annonsering
– Sporingen blir veldig tydelig noen ganger. Etter å ha søkt på nettet for å finne det beste kokeapparatet for hyttebruk, får jeg opp annonse for et firma som selger slike kokeapparatet da jeg like etterpå går inn på Facebook. Et klart eksempel på sporing?
– Ja, det kan du være ganske sikker på. Det er ikke så ofte slikt skjer helt tilfeldig. Men vær oppmerksom på at en del reklame også blir gitt deg basert på annen kunnskap om deg, for eksempel alder og kjønn, sier Årnes.
Tre gode råd
– Kan du gi tre gode råd for hvordan en skal forholde seg til cookies?
Om du ikke ønsker å bli sporet på nett:
- Si nei til unødvendige cookies når du besøker et nettsted, bare samtykk til nødvendige cookies.
- Still inn nettleseren til å ikke godta tredjeparts cookies, og benytt «send ikke-spor-forespørsler» (DNT-Do Not Track).
- Slett cookies i nettleseren din med jevne mellomrom. Dette gjøres i nettleserens innstillinger under personvern.
En «lykkekake»
– Kan det tenkes at uttrykket “cookies” (“kakor” på svensk) er valgt for å “ufarliggjøre” det, og få brukeren til å godkjenne?
– Jeg tror ikke dette er utgangspunktet. Det sies at uttrykket oppsto ut fra tanken om en «fortune cookie» eller lykkekake. En kake som inneholdt råd eller instruksjon. Det norske uttrykket informasjonskapsel er da mer konkret.
- utelukkende for det formål å overføre kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett
- som er nødvendig for å levere en informasjonssamfunnstjeneste etter brukerens uttrykkelige forespørsel.»
