En sjefskokk blander ingredienser, rører, koker og steker – akkurat som alle oss andre. Samtidig vet hen av erfaring hva som skal til for å få en ekstra touch. Denne erfaringen er kokkens tause kunnskap, og det er denne kompetansen teknologien ikke kan formulere i algoritmer. Dette var SINTEF-forskeren Tor Sporsem sitt budskap da han la fram sin forskning for Kompetansepolitisk råd 7. februar. Sporsem er opptatt av grenseflaten mellom teknologi og de ansattes tause kunnskap. Han var derfor invitert av de norske deltakerne i NVL-nettverket Digital arbeidsliv. De har tatt utgangspunkt i rapporten Morgendagens arbejdsliv i den digitale omstilling, og valgt å konsentrere seg om anbefaling nummer fire i rapporten: «Inkluder arbeidsstyrkens vitensformer som legitime.» Denne anbefalingen handler om at virksomhetens strategier og beslutninger må forankres hos medarbeiderne. Det må tas høyde for deres behov og faglige kompetanse, inkludert deres tause kunnskap, når nye strategier skal implementeres.
Det norske forskningsinstituttet SINTEF forsker på nettopp forholdet mellom taus kunnskap og innføringen av ny teknologi. Tor Sporsems hovedbudskap er at datamaskiner ikke kan ta over arbeidsoppgaver der mennesker bruker sin tause kunnskap. Denne kunnskapen kan ikke skrives ned eller artikuleres, og kan ikke «legges inn på data». De arbeidsoppgavene der man bruker taus kunnskap, er derfor det som er mest utfordrende å digitalisere. SINTEF-forskningen bekrefter rapporten Morgendagens arbejdsliv i den digitale omstilling, som legger vekt på at innføringen av ny teknologi må forankres i medarbeidernes faglige kompetanse, og at kompetanseutvikling må kobles til medarbeidernes kontekstforståelse. De sosiale dimensjonene på en arbeidsplass er like vesentlige på en arbeidsplass som teknologisk innovasjon og økonomisk vekst. De ansattes refleksive vurdering og forståelse av kompleksiteten i den digitale transformasjonen er nødvendig – og det tar tid. Derfor er rettidig langsomhet avgjørende for å få til en digital omstilling.
