11/04/2024

Norge

, Arbeidsliv

10 min.

Godkjent utdanning fra utlandet et stort pluss i jobbsøknaden

Den som vil etablere seg i Norge med utdanning fra et annet land, kan få godkjent utdanningen sin og jamført den med norsk utdanning. Dermed stiller en gjerne sterkere i en jobbsøknad. Med vitnemål og full dokumentasjon er saken grei. Dersom dokumentasjonen er mangelfull, blir det en tyngre prosess, men det kan fortsatt være mulig.

Godkjent utdanning fra utlandet et stort pluss i jobbsøknaden

Godkjent utdanning fra utlandet et stort pluss i jobbsøknaden

Det sitter rundt femti medarbeidere og jobber med godkjenning av utenlandsk utdanning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har tatt over flere godkjenningsordninger fra og med 2023. For sykepleieutdanning og mange andre lovpålagte yrkesutdanninger ligger godkjenningen et annet sted. Faglig godkjenning av høyere utdanning ligger hos høgskoler og universiteter.

Ukrainere

– Den største søkergruppen er for tiden ukrainere. Ukraina har de senere årene hatt god registrering av studenter i databaser, hvor vi kan finne dem og verifisere utdanningen. For de som har utdanning fra lenger tid tilbake, er det vanskeligere. Arkivene kan være ødelagt, eller utdanningen kan være fra et okkupert område, og det kan bli vanskelig å få verifisert opplysninger, sier Helén Sophie Haugen, som er avdelingsleder for Yrkesgodkjenning og veiledning i HK-dir.

I HK-dir har vi fire godkjenningsordninger. Den ene gjelder fag- og yrkesopplæring. Denneordningen er per nå åpen for bare noen få land og 22 ulike fag. sier avdelingsleder Helén Sophie Haugen i HK-dir.
I HK-dir har vi fire godkjenningsordninger. Den ene gjelder fag- og yrkesopplæring. Denne ordningen er per nå åpen for bare noen få land og 22 ulike fag. sier avdelingsleder Helén Sophie Haugen i HK-dir.

Jamført med norsk utdanning

Hun understreker at det er frivillig om en vil ha utdanningen godkjent, men for mange er dette viktig. Det vil gi dem bedre jobbmuligheter. For arbeidsgivere som skal ansatte, er det også en fordel å vite hva den utenlandske utdanningen representerer jamført med norsk utdanning.

Ekthetsvurdering

– Alle får en individuell behandling. Det første vi gjør når vi får inn en søknad, er å sjekke om dokumentene er ekte. Vi sammenlikner med andre dokumenter, ser på stempler, type papir, fargebruk eller andre kjennetegn. Ikke minst søker vi i databaser. Vi har ellers eksperter som er godt kjent med dokumenter fra ulike land. Når vi kan bekrefte at dokumentene er ekte, kan vi gå videre med selve vurderingen og sammenligningen opp mot det norske utdanningssystemet, sier Haugen.

Verifisering

Dersom en ikke kan fastslå ektheten på dokumentene, går saken videre til verifisering.
– Da sjekker vi helt konkret om det stemmer at den aktuelle personen har tatt den utdanningen som vitnemålet viser. Utdanning fra land med utdanningsdatabaser gjør det greit å sjekke. Ellers kan vi ta kontakt med lærestedet eller andre offentlige myndigheter. Dersom vitnemålet er fra en institusjon som ikke er offentlig godkjent, vil vi ikke kunne godkjenne utdanningen, sier Haugen.

Godkjenning av snekkere og andre fagarbeidere

– I HK-dir har vi fire godkjenningsordninger. Den ene gjelder fag- og yrkesopplæring (videregående skole). Denne ordningen er per nå åpen bare for noen få land og 22 ulike fag. Ordningen er under gradvis utvidelse. Det gjelder spesielt utdanning fra land med stor arbeidsinnvandring til Norge, som Polen, Tyskland og de baltiske land. Fagene er i stor grad bygg- og anleggsfag, som for eksempel trevaresnekker eller betongfagarbeider, sier Haugen. Dette er en faglig godkjenning hvor vi sammenligner utenlandsk fag- og svennebrev med et norsk fag. Til dette arbeidet brukes det sakkyndige.

– Når det gjelder fag- og yrkesopplæring, har Norge vært et foregangsland. Her er det partene i arbeidslivet som har være pådrivere for å få godkjenningsordningen som et middel mot sosial dumping. Det skal være like rettigheter og lønn etter kvalifikasjoner. Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring er hjemlet i opplæringsloven etter ønske fra partene i arbeidslivet.

Godkjenning av fagskole og høyere utdanning

For høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) og høyere utdanning er det generelle godkjenningsordninger, som beskrevet med ekthetsvurdering og verifisering.
– Vi i HK-dir gir ikke en faggodkjenning, men en systemvurdering av lengde på utdanning og grader, påpeker Haugen.

Lærer og barnehagelærer

Den fjerde ordningen gjelder godkjenning for å utøve lovregulerte yrker. HK-dir har ansvar for å godkjenne utdanning til lærer og styrer eller pedagogisk leder i barnehage. Alle de øvrige lovpålagte yrkene godkjennes av andre myndigheter. Helsedirektoratet godkjenner på helsesektoren med sykepleier- og legeutdanning.

Oversettelse

Haugen kaller godkjenningen en «oversettelsesordning». En får vite hva vitnemålet fra Polen eller Syria betyr sammenliknet med norske utdanninger. Dette er selvsagt en stor fordel for den enkelte som søker jobb, dessuten nyttig for arbeidsgivere som skal rekruttere. Samtidig er det også bra for samfunnet som får dra nytte av utdanning som flyktninger og innvandrere har med seg fra et annet land.

Intervjubasert godkjenning

Enkelte søkere kan ha så mangelfull dokumentasjonen at det ikke er mulig å få godkjenning gjennom ordinær behandling med verifisering. Muligheten er da intervjubasert godkjenning. Dette gjelder kun i godkjenningsordningen for høyere utdanning. Saksbehandler kan ha innledende samtale med søkeren for å spørre om slikt som studiested og studietid. Videre engasjerer HK-dir sakkyndige undervisere i gjeldende fag. De gir søkeren en oppgave som skal leveres, og deretter blir det en samtale mellom søker og sakkyndige.

– Intervjubasert godkjenning er tidkrevende, men det er et tilbud vi gir den som ikke har mulighet til å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon, sier Helén Sophie Haugen.

9000 søkere

Det har vært en kraftig økning i generell godkjenning av høyere utdanning. Mens tallet i 2021 var 6 000, har det nå steget til 9000 søkere. For fag- og yrkesopplæring, fagskole og de to lovpålagte utdanningene er tallet rundt 1500 søkere i året for hver av gruppene, opplyser Haugen. Den kraftige økningen i antall søkere fører til lang ventetid.

Halvparten får godkjenning

– Selv om tallene variere litt mellom de ulike godkjenningsordningene, kan vi grovt sett si at litt under halvparten får godkjent sin utenlandske utdanning. Grunnene for avslag varierer. For noen vil det være aktuelt å søke på nytt fordi de har søkt på feil ordning. For andre er dokumentasjonen fra en ikke-godkjent institusjon, og i andre tilfeller er det mangel på tilstrekkelig dokumentasjon, for å nevne noe.

Vesentlige fag må være med

– Når det gjelder godkjenning av lærerutdanning, må vi avslå dersom det er store forskjeller sammenliknet med norsk utdanning. Pedagogikk, didaktikk og praksis i lærerutdanningen er viktig, og vi ser også på lengde og nivå. For godkjenning av fag- og yrkesopplæring må de vesentlige faglige elementer være tilstrekkelige. Dette gjøres ved at utenlandsk læreplan sammenlignes med norsk læreplan, sier Helén Sophie Haugen.

Nettstedet nyinorge.No

For den som kommer til Norge kan det være vrient å orientere seg, og det er mange offentlige etater å forholde seg til. HK-dir er ikke det første en møter på som nyankommen til landet, og HK-dir informerer derfor om godkjenningsordningene gjennom NAV, voksenopplæringssentrene og programkoordinatorer i introduksjonsprogrammet. Ellers har HK-dir laget informasjonssidene www.nyinorge.no i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Her kan en finne informasjon om godkjenningsordningene på norsk, engelsk og ukrainsk.

Gratis

Godkjenningsordningene i HK-dir er gratis for søkere, og finansieres over statsbudsjettet. Samtidig er den lønnsom for samfunnet ved at en kan få flere ut i jobb i jobber de er kvalifisert til. Dessuten har Norge og svært mange andre land forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler.

Globalkonvensjonen

Norge har sluttet seg til Lisboakonvensjonen for gjensidig godkjenning, som i hovedsak gjelder for land i Europa. Gjennom den nye Globalkonvensjonen har Norge forpliktet seg til å ha ordning for godkjenning av høyere utdanning fra hele verden. For lovregulerte yrker er det Yrkeskvalifikasjonsdirektivet som forplikter til å ha en godkjenningsordning.

Realkompetansevurdering

En helt annen ordning, som gjelder for både utlendinger og nordmenn, er realkompetansevurdering. Da er det ikke vitnemål og dokumenter som vurderes, men hvilke kunnskaper søkeren innehar. Ansvaret for realkompetansevurdering ligger i fylkeskommunene, og hos institusjonene når det gjelder høyere utdanning. NVL har gjennom mange år engasjert seg for realkompetansevurdering eller validering.(Omtalt i mange tidligere artikler, f eks Nå slipper han å sitte ved kjøkkenbordet om morgenen og se kamerater dra på jobb og Vurdering av realkompetanse – solid hjelp til å komme videre med utdanning og karriere)

Eksempel på godkjenningsbrev fra HK-dir. (pdf)  En søker som får utdanningen sin godkjent, mottar et godkjenningsbrev satt opp etter denne malen.

Nyeste artikler fra NVL

En klasseromssetting med en gruppe mennesker som følger en foreleser. Foran gruppen står en modell av menneskekroppen som brukes til undervisning.

21/11/2024

Norge

8 min.

Skellefteå Kraft i Sverige har fått flere nye vakthavende driftsteknikere i vannkraft, utdannet gjennom små, korte kurs, såkalte micro-credentials, eller mikromeritter, som svenskene kaller det. Helsesektoren har fått dyktige omsorgsarbeidere takket være mikro-credentials.

En kvinne, Ingunn Helga Bjarnadottir, står ved et skrivebord med to store dataskjermer foran seg. Hun har på seg briller og en grønn, mønstret vest over en hvit skjorte. I bakgrunnen er det en lampe og et vindu.

14/11/2024

Island

7 min.

Tre-årig plan for nökkelpersoner i den daglige driften av skoler i Nord-Island.

Tre kvinder i et mødelokale arbejder med en model af en vindmølle og miniaturebygninger; en kvinde holder en lille globus og smiler, mens en anden bærer hijab og skriver noter.

30/10/2024

Danmark

6 min.

Uddannelse for Bæredygtig Udvikling er stadig i sin vorden i Danmark, selvom mange har talt om det i årevis. Nu er der kommet penge fra både finansloven og fonde, så måske ser fremtiden lys ud, vurderer Jeppe Læssøe, som har beskæftiget sig med emnet i en årrække.

Share This