16/10/2024

Island

Digitale kompetanser, , Høyere utdanning

11 min.

Kan jeg bruke KI til å åpne min vei inn i samfunnet?

-Viktig å törre og eksperimentere, sier islandsk KI-ekspert.

Mann i rutete skjorte holder en presentasjon med mikrofon på en konferanse.

Islandske befolkningen er meget vill med KI og Hafsteinn holder ofte foredrag om emnet for forskjellige samfunnsgrupper.

Kunstig intelligens (KI) heter på islandsk „gervigreind“, et meget gjennomskuelig ord bygget på gamle rötter i det islandske språket. Det brukes ingen forkortelser over fenomentet i islandsk, hverken AI eller KI, men i denne artikkelen bruker vi KI. Islandsk er et komplisert språk som har gjort utviklingen av KI litt mer langsom enn f.eks. i Danmark og Norge. Likevel har den blitt en suksess i landet.

En ekspert på Islands Universitet sier at det er grammatikken som har vært et hinder for KI. Men derimot er den islandske befolkningen vill med teknikken og meget åpen for kunstig intelligens. – Jeg oppmuntrer alle til å begynne, pröve og stille seg spörsmålet igjen og igjen – Kan jeg löse oppgaven med KI?  Hvis en er villig til å stille det spörsmålet, blir det enklere å anvende dette nye verktöyet til fremtidens oppgaver og problemer, sier Hafsteinn Einarsson ved Islands Universitet. 

Universitetet på Island bygning med skilt og trær i forgrunnen.
KI har allerede hatt stor effekt på undervisningen på universitetsnivå og gir nye
muligheter for studier med stötte fra denne teknikken.

Klöften kan bli större

Det er ikke kun de som har höy utdannelse som drar nytte av KI. Den store gruppen av immigranter i Island kan ved hjelp av teknikken finne seg lettere til rette i et nytt samfunn. Den kan åpne dörer for folk som har begrenset utdanning. Eksperter mener at dette er viktig fordi hvis disse gruppene ikke lærer å bruke KI, kan klöften mellom dem og andre samfunnsgrupper bli större. Dette sier Hafsteinn Einarsson. 

Hafsteinn Einarsson
Hafsteinn Einarsson bruker KI aktivt i sin undervisning ved Islands Universitet

Men hvordan kan KI brukes av denne gruppen som i dag fyller omkring 20% av dem som bor i Island? Hafsteinn er dosent i datakunnskap på universitet. I löpet av de siste årene har han utviklet helt nye metoder i sin egen undervisning med bruk av KI og er meget interessert i utviklingen av teknikken. Han mener at hvis folk ikke danser med, kan KI muligens öke gapet mellom de forskjellige samfunnsgruppene. Men hvis folk törr pröve kan det gavne alle, men på ulike måter. 

Hafsteinn sier at KI kan brukes som privat lærer, men også som en som gir svar på oppgaver, som en trener eller som en student og kan komme med svar til folk på forskjellig nivå. 

Hjelp til å ta de förste skrittene 

-Denne teknikken kan hjelpe folk til å ta sine förste skritt i samfunnet. Utviklingen har vært meget hurtig innen forskjellige språk. Hvis de får et brev skrevet på islandsk i posten, kan KI oversette det til deres morsmål. Den tar bilde av brevet og oversetter på et öyeblikk. En kan også spörre om lösninger på de problemene som fremsettes i brevet. Den nye borgeren kan også finne svar på hvordan samfunnet fungerer og hvordan en löser problemer i byråkratiet, om kultur og verdier, sier Hafsteinn. Han tilföyer at dette handler kun om å være klar til å törre og eksperimentere.  Hvis de har lyst å lære seg språket, kan de bruke GPT. Nå utvikles det en teknikk til å snakke med GPT og lære språket på den måten. 

Behov for kurser om bruken av GPT

Han sier at de fleste store, internasjonale, tekniske bedriftene produserer små apps for telefoner.  Dette er den letteste veien til å kunne at dra nytte av KI. Han mener at GPT er en fin lösning som kan brukes til mange utfordringer. – Det ville være önskelig om staten eller fagforeningene i landet ville organisere kurser for å gjöre folk bevisst om hvilke muligheter som finnes og hvordan de kan söke hjelp. Da blir resten lett, sier Hafsteinn.

Han sier også at en skal være klar over at KI ikke alltid svarer riktig og derfor er det viktig å dobbelsjekke informasjonen. Dette må folk lære seg. Etter Hafsteins mening er folk i Island ganske åpne for denne nye teknikken og mulighetene som den gir og etikken bak bruk og misbruk.

Hvordan kan KI hjelpe?

Hafsteinn blir spurt om hvordan KI kan åpne veier for folk med begrenset utdannelse til å öke sine kunnskaper. – Om du vet hva du har lyst til å lære, kan du begynne å spörre KI om hvilke böker du bör kjöpe til å studere det valgte emnet. Etter det kan du gi GPT boken og få en forklaring på materialet, få laget en studieplan fra uke til uke og utarbeide en eksamen. Du kan ha et GPT-möte hver uke om innholdet. Mulighetene er uendelige, sier han. 

Han mener at i fremtiden kommer mange til å bruke KI istedet for å studere f.eks på et universitet. Skolenes rolle kommer til å bli mer veiledende og bekrefte at studenten har tatt kunnskapene til seg. Skolene kommer til  å ha en större rolle i å teste i stedet for å formidle kunnskapene.

– Brukerne blir via KI mer selvstendige og lærer å bli kritiske og kan bruke sin egen dömmekraft. Skolene har også den rollen å hjelpe studenter med å arbeide med KI. I fremtiden blir vi alle en slags gruppeledere i samarbeide med kunstig intelligens, sier Hafsteinn.

Alle har sin private lærer

– Jeg mener at vi skal innföre KI til unge mennesker så hurtig som mulig. Privat undervisning er den aller beste form for opplæring, og det er viktig å trene barn så snart som mulig. Da kan en bygge undervisningen ut fra den enkeltes behov. Nå har vi kommet til det punktet at alle kan ha sin private lærer gjennom KI, sier Hafsteinn. 

Han bruker selv KI aktivt i sin egen undervisning og er klar over at de aller fleste studentene bruker denne teknikken. Han understeker i dialogen med studentene at hvis de  anvender KI har de fått en eller to assistenter i studiene. Mange studenter liker KI og den utfordingen som den gir dem. Fra hans ståsted som lærer kan han stille större krav til dem.

 -Jeg klager ikke hvis studentene ikke vil bruke KI. Men i fremtiden kommer arbeidsgiverne til å se mye större resultater hos dem som bruker teknikken, sier han. 

Men hvor ender dette? Hafsteinn ler og sier at noen tror på at til slutt trenger ingen av oss å arbeide. Istedet kommer alle til å få penger utbetalt hver måned. Men dette er  fremtidsmusikk. Allerede er KI mer intelligent enn mennesker på mange områder, i fölge ham. 

Noen kan arbeide som ti personer

Han mener at KI er nyttig for alle samfunnslag, men de som har mest kunnskap på området kommer til å lede og gapet mellom ulike grupper i samfunnet kan lett öke. Men på den andre siden er mulighetene der og alle har samme tilgang til KI. – Men faren er at forskjellene kan ökes. Noen kan ved hjelp av KI arbeide som ti personer mens andre klarer ikke det. 

De fleste immigranter arbeider i byggebransjen, fiskeindustrien eller innen turismen. Hvordan kan de bruke KI til å komme seg videre i samfunnet? Svaret som Hafsteinn gir er at mulighetene er uendelig mange. KI kan brukes som nökkel til å forstå samfunnet og styrke utdanning. De kan også la KI se inn i kjöleskapet i eget hjem og spörre hva finnes der som kan brukes for kveldsmat. Du kan si KI at du skal begynne å trene og trenger en plan. Svaret kommer med det samme. Dette er eksempel på hvordan en kan bruke teknikken. Det er også et verktöy til å komme seg ut av fattigdom. Du kan begynne kostnadslös utdanning via KI. Man kan si at alle har fått seg en assistent og det er kun spörsmål hvordan du önsker å bruke den, sier Hafsteinn til slutt.

Summary:

KI spiller stadig större rolle for alle samfunnsgrupper. Hafsteinn Einarsson, data-ekspert på Islands Universitet, mener at KI kan være et viktig verktöy for folk med liten formell utdanning til å forbedre sine livsvilkår. Mulighetene er uendelige og det som er viktig er å törre og eksperimentere. Han har forandret sine undervisningsmetoder i löpet av årene og mener at de som anvender teknikken blir mer produktive i samfunnet, men at KI kan lede til ökte forskjeller. 

Nyeste artikler fra NVL

En klasseromssetting med en gruppe mennesker som følger en foreleser. Foran gruppen står en modell av menneskekroppen som brukes til undervisning.

21/11/2024

Norge

8 min.

Skellefteå Kraft i Sverige har fått flere nye vakthavende driftsteknikere i vannkraft, utdannet gjennom små, korte kurs, såkalte micro-credentials, eller mikromeritter, som svenskene kaller det. Helsesektoren har fått dyktige omsorgsarbeidere takket være mikro-credentials.

En kvinne, Ingunn Helga Bjarnadottir, står ved et skrivebord med to store dataskjermer foran seg. Hun har på seg briller og en grønn, mønstret vest over en hvit skjorte. I bakgrunnen er det en lampe og et vindu.

14/11/2024

Island

7 min.

Tre-årig plan for nökkelpersoner i den daglige driften av skoler i Nord-Island.

Tre kvinder i et mødelokale arbejder med en model af en vindmølle og miniaturebygninger; en kvinde holder en lille globus og smiler, mens en anden bærer hijab og skriver noter.

30/10/2024

Danmark

6 min.

Uddannelse for Bæredygtig Udvikling er stadig i sin vorden i Danmark, selvom mange har talt om det i årevis. Nu er der kommet penge fra både finansloven og fonde, så måske ser fremtiden lys ud, vurderer Jeppe Læssøe, som har beskæftiget sig med emnet i en årrække.

Share This