Langsiktig og kontinuerlig
Kompetansebehovet er stort og økende på mange felt, og kompetanse er ikke noe man setter på lading og fyller opp i løpet av natta. Det er et langsiktig arbeid som det må jobbes med kontinuerlig. Nye og store utfordringer både på den enkelte arbeidsplass og i samfunnet krever stadig nye ferdigheter og ny kompetanse. Klimautfordringen krever nye, grønne løsninger, og følgelig mye ny kompetanse. Nye tekniske løsninger, nytt utstyr og nye styringsprogrammer gjør at den enkelte ansatte trenger nesten daglig kompetanseutvikling og påfyll. Slik er det også i hverdagen, nye duppeditter som krever evne og vilje til å lære seg og praktisere måter å operere dem på.
Mer enn en årlig begivenhet
– Har EUs kompetanseår satt virkelig fart på kompetanseutviklingen i Europa?
– Det er vanskelig å si. Men jeg tror at oppmerksomheten rundt kompetanse og de ulike initiativene som ble startet i løpet av det europeiske kompetanseåret representerer mer enn bare en årlig begivenhet. Det markerer et kontinuerlig arbeid mot en mer omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Norges forpliktelse til livslang læring, retten til omskolering og vårt sterke treparts-samarbeid er viktige elementer i dette arbeidet, sier Margrethe Marstrøm Svensrud i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Hun har hatt ansvar for å koordinere oppfølgingen av Kompetanseåret i Norge.
The European Year of Skills – Kompetanseåret
Varighet fra mai 2023 til mai 2024. Innsatsen skal styrke Europas konkurransekraft, øke deltakelse i arbeidslivet og bedre folks ferdigheter og kompetanse. (HK-dir).
Et mål å endre holdninger
– Flere av satsingene fra EU har vært rettet mot arbeidslivet spesielt. Det har også vært omfattende informasjonsaktiviteter, og budskapet antas å ha nådd flere millioner enkeltpersoner og virksomheter over hele Europa. Det har vært et mål å endre folks holdninger til kompetanseutvikling, og til å få flere til å delta, sier Svensrud.
Kompetansepluss og bransjeprogram
Det har vært flere store satsinger på kompetanseutvikling med statlig støtte i Norge gjennom årene. Ett av tiltakene er Kompetansepluss som gir bedrifter støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, foruten digitale ferdigheter. Over
100 000 arbeidstakere har fått opplæring på jobben gjennom denne ordningen. HK-dir, som forvalter midlene, viser til at det er «dokumentert at opplæringen fører til mer motiverte og selvgående ansatte. Opplæring har gitt en bedre forståelse av instrukser og rutiner, smidigere drift og bedre kundeservice.»
Bransjeprogrammene er en annen ordning som bidrar til økt kompetanseutvikling i utvalgte bransjer. Det tilbys gratis kurs og utdanningstilbud på områder og temaer som arbeidslivet har behov for, og som arbeidslivet selv er med på å utvikle. Bransjeprogrammene er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet.
Skjer alltid mye
Det norske kompetansereformutvalget
Kompetansereformutvalget ble nedsatt sommeren 2023, og har fått tid fram til oktober 2024. Utvalget har som mandat å utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet.
– Det er satset på kompetanseutvikling i Norge i mange år, med blant annet Kompetansepluss og bransjeprogrammene. Er det kommet noe nytt til i Kompetanseåret?
– Det skjer alltid mye i det norske arbeidslivet og i trepartssamarbeidet knyttet til utdanning og kompetanse. Eksempelvis har årets tarifforhandlinger behandlet krav fra arbeidstakersiden om nye ordninger for å øke takten og omfanget på den faktiske kompetansehevingen av ansatte. Flere bransjer har kommet til enighet om gode løsninger som nå skal utvikles og settes i gang, for eksempel innen industrien og byggfagene, sier Benedikte Sterner, spesialrådgiver i LO.
Samfunnsbehov
– Partene i arbeidslivet har arbeidet sammen om kompetanseutvikling i mange år. Gir dette de ønskede resultater, eller må det nye tiltak til?
– De økte kompetansebehovene som følger av de kjente driverne, slik som grønn omstilling, digitalisering, inkludering i arbeidslivet og behov for at vi står lengre i arbeidslivet, kompliserer bildet, påpeker Sterner. Hun viser til samfunnsbehovene:
– Opp til nå har vi definert at den enkelte virksomheten har ansvar for å utvikle nødvendig kompetanse innen rammen av avtaleverket og for egen evne til verdiskaping. Nå er det ikke bare den enkelte ansattes eller virksomhetsbehovene isolert som må møtes, men også viktige samfunnsbehov for å opprettholde og utvikle en god velferdsstat. Derfor blir det spennende hva Kompetansereformutvalget kommer fram til. Utvalget består av de åtte hovedsammenslutningene og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Satses det nok?
– Det trengs mye digital kompetanse på arbeidsplassene, er det stor nok innsats på akkurat dette området?
– Jeg er nok litt bekymret for om vi både har høyt nok trykk, og om vi har tiltak som er grundige nok. Det er den berømte skvisen om tid og penger: Har du tid, så har ikke virksomheten penger til opplæring, har de penger, så har de ikke tid til å gi fri fra produksjonen. Microlæring i små biter hjelper til med å motivere for å skaffe seg dypere innsikt, men begge deler trengs. Og vi må bli enda bedre på offentlige tiltak for å minske det digitale gapet mellom de som er i arbeid og det som står utenfor. Mange klarer ikke å ta igjen det forspranget læring på arbeidsplassen gir, og da kan det bli et nytt hinder for å komme inn på arbeidsmarkedet, sier Benedikte Sterner.
Gjør det!
– Hva mener du at bedriftene og offentlige arbeidsplasser bør gjøre for å utvikle den nødvendige digitale kompetansen hos ansatte?
– Det er vel som slagordet til den berømte skoprodusenten: «Just do it!» At ledere og tillitsvalgte kommer sammen og lager en omforent plan er viktig. Tillitsvalgte kan hjelpe til med å få flere litt tilbakeholdne medarbeidere med på kurs, og smågruppe-læring på arbeidsplassen er med på å ufarliggjøre det å lære noe nytt. Tilbudene til Digital Norway om gratis «kom i gang»-kurs er gode tilbud.
Utdanningsfond
Det er lang tradisjon for å sette av midler til videreutdanning i fagforeningene i Norden. Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) med 80 000 medlemmer etablerte i sin tid en egen skole for å gi medlemmene de beste muligheter til videreutdanning. Addisco, som skolen heter, uttrykker deg slik: Vi tror at læring skjer best når læringssituasjonen er nært knyttet til jobbsituasjonen. Derfor tilrettelegger Addisco sine kurs slik at man raskt skal kunne transformere ny læring inn i sin daglige jobb.
«Fremtdens kompetencer»
Fagforbundet HK/Danmark med 213 000 medlemmer har et kompetansefond hvor medlemmene kan finne et stort antall kurs, for eksempel i digitale ferdigheter og digital forståelse.
– En av sektorene, HK Kommunal, har utviklet kursene «Fremtidens kompetencer», som omfatter teknologi og kunstig intelligens (KI). Det er et omfattende samarbeid mellom arbeidslivets parter i kommunene og HK med fokus på digital kompetanse og ikke minst KI i oppgaveløsningen, sier karrierekonsulent i HK, Nanna Heinø Mortensen.
Hennes jobb i fagforeningen er å støtte samarbeidet på tvers av avdelinger og sektorer for å utvikle og drive karriereinnsats for medlemmene. Hun initierer også innsats for kompetanseutvikling av bestemte grupper, for eksempel medlemmer på fagområder som er i sterk endring, og som kanskje vil dø ut på grunn av KI.
– Som fagforening har vi tillitsrepresentanter ute på arbeidsplassene. De har også innsikt i muligheter for kompetanseutvikling og vet hvor det kan søkes midler i kompetansefond, sier Mortensen, som også er medlem av Veiledningsnettverket i NVL.
Tilgang til utdanning der en bor
Et bikk tilbake til Kompetanseåret:
– Hva er gjort i Norge i forbindelse med Kompetanseåret – aktiviteter og tiltak?
– Fra norsk side har målet vært at Kompetanseåret skal bidra til å gi god og fleksibel opplæring og utdanning i hele landet, for å sikre arbeidslivets behov for kompetanse og sørge for at flere får tilgang til utdanning der de bor, sier Margrethe Svensrud.
– I tillegg har det vært et mål å få økt mobilisering av arbeidskraftreserven ved at flere med lite formell kompetanse får mulighet til å ta fagbrev eller annen utdanning som styrker mulighetene for en varig tilknytning til arbeidslivet.
Svensrud sier ellers at Norge har valgt å bruke Kompetanseåret til å styrke allerede pågående prosesser og tiltak, heller enn å iverksette rene EYS-initiativ. Hun viser til to tiltak som det har vært viktig å flagge: Det ene er innføringen av fullføringsrett til videregående opplæring og rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Det andre er trepartssamarbeidet om kompetansepolitikken med vekt på kompetansereformutvalget og bransjeprogrammene.
– Har det vært samarbeid i Norden i forbindelse med Kompetanseåret?
– Ja. Siden dette er et felles europeisk initiativ, får vi også en unik mulighet til å samarbeide og dele erfaringer på tvers av land. EU EMPL (EUs komité for sysselsetting og sosialpolitikk) etablerte et nettverk med nasjonale koordinatorer fra de ulike landene, og det har vært veldig nyttig og inspirerende med tanke på erfaringsdeling og spredning av informasjon. De nordiske koordinatorene har også hatt bilateral dialog, særlig Norge, Sverige og Finland. Vi samarbeidet også om å presentere erfaringene våre fra EYS på den svenske NMR-konferansen som var i Skellefteå i april.
Kartlegginggsverktøy
EU ønsker å utvikle en “skill taxonomy”, et kartleggingsverktøy som knytter sammen behov for arbeidskraft, arbeidssøkere og arbeidstakere. Dette synes å være i svært tidlig fase. Innsatsen for mer læring og kompetanseutvikling på den enkelte arbeidsplass fortsetter med full styrke i Norden. I visjonen for Nordisk samarbeid ligger et klart signal om behovet for ny kunnskap: «Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.»
