Den norske regjeringen har innsett at det er særdeles viktig å se mot nord. I november kom en stortingsmelding som handler om å skape et sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge for å kunne drive en aktiv politikk i nordområdene. Nordområdene er en betegnelse på de nordligste delene av Norge, Sverige, Finland og Russland samt Grønland. Selve nordområdepolitikken, som gjelder det internasjonale bildet i Arktis og forholdet mellom nabolandene i Barentsregionen og på Nordkalotten, er ikke tema for denne artikkelen. Vi vil se på tiltakene for å styrke livskraft og utvikling i de nord-norske lokalsamfunnene.
Attraktivt å bo I nord?
I meldingen er det pekt på noen viktige punkt: Boattraktivitet, jobb og verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Interessen for naturen i nord, både «vinterens flammevirvel» og «sommernattens mirakel» er økende i turistnæringen, men kanskje ikke i like stor grad hos fastboende. Det er barskt klima i nord, det er lang vinter og ofte lange avstander til nødvendige velferdstjenester. Fraflytting er et kjent fenomen som har pågått i årevis. Kanskje må det kraftige tiltak til for å snu utviklingen. I stortingsmeldinger settes det søkelys på kulturliv, idrett og mangfold, tilgang på utdanning gjennom fleksible løsninger og kompetent arbeidskraft som aktuelle forutsetninger for at det skal være attraktivt å bo i de nordligste regionene. Det understrekes at språk, kultur og næringsgrunnlag hos urfolk og minoriteter må ivaretas.
Kompetent arbeidskraft
Jobber og verdiskaping er grunnleggende for at lokalsamfunn skal bli livskraftige. Men jobbene må også fylles av kompetente personer med de riktige kvalifikasjonene. Mange voksne vil trenge utdanning eller påfyll av utdanning. Fleksible studietilbud er et tiltak som regjeringen har tro på. Det er bevilget midler de siste årene for at høgskoler og universiteter skal utvikle fleksible utdanningstilbud, noe som betyr nettbaserte og desentraliserte tilbud i denne sammenhengen. Med de store avstandene i Nord-Norge vil etter- og videreutdanning på campus være en umulighet for svært mange. Det er derfor viktig at utdanning kan tas lokalt.
Arktisk råd: Medlemmer er Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Seks urfolksorganisasjoner er representert i rådet. Sekretariat i Tromsø.
Gode eksempler
Mange kan gjennomføre et nettstudium på egen hånd, mens andre vil trenge et par dytt i ryggen for å komme i gang, og kanskje også oppfølging og oppmuntring for å gjennomføre. Utdannings- og studiesentrene, som en finner en del steder utover i landet, gjør denne jobben så langt de har ressurser til det. I de gode eksemplene som listes opp i stortingsmeldingen er nettopp ett av disse sentrene nevnt. «Slike sentre, som for eksempel Studiesenteret Midt-Troms AS, spiller en viktig rolle i å gjøre utdanning tilgjengelig i distriktene», heter det.
Studiesenteret midt-troms
DialogWeb avlegger et digitalt besøk hos daglig leder Vidar Gunnberg ved Studiesenteret Midt-Troms.
– Studiesenteret Midt-Troms nevnes spesielt i stortingsmeldingen om nordområdene. Dere spiller en viktig rolle i å gjøre utdanning tilgjengelig i distriktene, står det svart på hvitt i stortingsmeldingen om nordområdene. Hva synes du om en slik tillitserklæring?
– Vi setter selvsagt pris på det. Studiesenteret Midt-Troms har i snart 25 år dokumentert at vi er en sentral utdanningsaktør i Midt-Troms. Uten de desentraliserte studietilbudene som Studiesenteret i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner har gitt vår region, ville kommunene hatt svært store utfordringer med bemanning i de fleste profesjonsyrkene. I tillegg ville det ha betydd at kommunene i mye større grad hadde måttet overby hverandre på lønn for å rekruttere personell til samfunnspålagte oppgaver. Studiesenteret har også vært en aktiv bidragsyter til livslang læring i form av kortere kurs og videreutdanningstilbud både for offentlig sektor og næringslivet.
Stort pluss for lokalsamfunnet
En annen viktig side ved å gi utdanningstilbud lokalt er gevinsten for lokalsamfunnene. Det viser seg at folk som kommer utenfra og fyller en jobb, ofte reiser igjen etter et par år, mens de som allerede er etablert med familie og jobb, blir værende etter at de har skaffet seg utdanning. En studie fra Finnmark viser at 92,5 prosent av sykepleiestudentene tok jobb i fylket etter endt utdanning, og de var fortsatt i jobben flere år senere.
– Er dette også din erfaring at de som tar utdanning lokalt, også tar jobb lokalt?
– Vi rekrutterer og kvalifiserer i hovedsak voksne etablerte studenter som ikke kan dra bort for å studere ved høgskole eller universitet fordi de er etablert med familie og økonomiske forpliktelser. Dette gjør at de fleste studentene allerede bor i regionen, og derfor er den lokale gjenfangsten for disse studentene utrolig høy. Vi skaffer regionen høyt utdannet arbeidskraft med røtter i Midt-Troms. Flere undersøkelser viser at om lag 90 prosent av lokalrekrutterte studenter jobber i regionen flere år etter endt studium.
Fra behov til ferdig utdanning
Hvordan jobber dere helt konkret fra det øyeblikk et utdanningsbehov er registrert og fram til studentene er i gang?
– Når vi har avdekket kompetansebehovet gjennom våre nettverk i offentlig og privat sektor, kjører vi informasjonsmøter og annonser om tilbudene vi har meglet fram. Deretter veileder vi om opptakskrav og opptaksprosedyrer. Vi har også kvalifiseringskurs for studier med spesifikke karakterkrav for å bli tatt opp som student. Et eksempel på slike krav er karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerstudier. Vi er også i tett dialog med kommunene for å avdekke hvem som kan tilby praksisplasser for studentene. Praksisplasser basert på lokal tilhørighet er viktig med tanke på framtidig rekruttering for de som tilbyr dette, sier Vidar.
Tilrettelegging og støtte
– Her ved studiesenteret får studentene tilgang til lokaler, IKT-støtte, studiebibliotektjenester og generell hjelp under hele studiet. Vi understreker alltid at alle studier innebærer hardt arbeid, og at det er viktig å være strukturert i prioriteringen mellom skole, arbeid, fritid og familieforpliktelser. Den store fordelen ved å danne studiegrupper blir poengtert som en av de største suksessfaktorene for studiet.
– Studiesenteret Midt-Troms og et par andre utdanningssentre er i en særstilling i og med at dere får noe midler over statsbudsjettet. Burde ikke dette være en ordning for alle utdannings- og studiesentre?
– Det vil helt klart vil skape stor effekt for AS Norge om utdannings- og studiesentrene får en statlig grunnfinansiering for drift. Sentrene vil på den måten bli en organisatorisk del av utdanningssystemet i Norge. I samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner blir vi myndighetens hovedverktøy for distribusjon og tilrettelegging av desentralisert høyere utdanning, avslutter Vidar Gunnberg.
Norden i nord
Utdanning og livslang læring er en viktig bit i det store bildet. Mange tema behandles i ulike samarbeidsfora som er etablert for å sikre nordområdene en god utvikling. «Norges nordiske naboer er våre viktigste samarbeidspartnere i nordområdene, og vi deler en felles kulturarv. Sett i et bredere geopolitisk bilde har de nordiske landene sammenfallende interesser,» heter det i stortingsmeldingen. Det overordnede samarbeidet skjer gjennom Nordisk ministerråd, Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordlig dimensjon.
Sverige la fram sin Arktis-strategi i september 2020. Norge kom med stortingsmelding i november 2020, og Danmark, Island og Finland planlegger å legge fram sine strategier i 2021. Samarbeidet som har foregått i mange år, er et godt grunnlag å bygge videre på. Det er mange grunner for «å se mot nord» – i klima- og miljøpolitikken, forsvarspolitikken, utdanningspolitikken, kulturpolitikken og velferdspolitikken.
