Realkompetanse-vurdering mot arbeidslivskriterier

At vi ikke slutter å lære, selv om skolegangen er avsluttet, men at vi fortsetter hele livet. Vi tilegner oss stadig nyttige erfaringer og nye kompetanser som vi kan bygge videre på.

Arbeidslivets opplæringssenter (AO), i samarbeid med partene i arbeidslivet og virksomheter, arbeider med et pilotprosjekt som går ut på å utvikle realkompetansevurdering (i nordisk sammenheng og heretter nevnt validering) mot arbeidslivskriterier. Målet er å skape et grunnlag for varig system for validering i arbeidslivet. Systemet bygger på tradisjonell valideringsprosess, men er tilpasset arbeidsmiljø. I prosjektet legges særlig vekt på å sikre universell gyldighet av validering på arbeidsmarkedet, at det på lang sikt er økonomisk bærekraftig.  Og sist men ikke minst viktig, å sikre at videre opplæring og trening på arbeidsplassen fortsetter etter fullført validering. Virksomhetenes involvering er essensiell og prosjektet finansieres av Opplæringsfondet.

Arbeidslivets og virksomhetenes rolle er avgjørende

Fram til nå har validering på Island som regel vært mot formelle utdanningskrav og kriterier forankret i læreplaner. Målet er opptak til eller avkortning av formell utdanning. Men arbeidsgivere etterspør etablering av andre kriterier og krav enn de rent formelle.  Derfor er det nødvendig at den instansen som skal validere ikke bare skal ha kjennskap til krav som stilles i det formelle utdanningssystemet. Den skal også ha forståelse for og kjennskap til innholdet i og omfanget av opplæringen som tilbys på arbeidsplasser på Island.

Eierne av Arbeidslivets opplæringssenter er med

Arbeidslivets opplæringssenter eies av arbeidsmarkedets parter på Island. Representanter for Alþýðusamband Íslands (Islands LO), og SA (arbeidsgiverorganisasjon) sitter i styringsgruppen for pilotprosjektet hvor strategi og mål skapes. AO tar seg av gjennomføringen av prosjektet i samarbeid med virksomheter og livslanglæringssentra rundt om i landet. Planen er å analysere og validere mot fem forskjellige kategorier av jobber. Jobbene er valgt med hensyn til følgende:

• AO s målgruppe: voksne 18-64 år på arbeidsmarkedet som ikke har fullført utdanning på videregående skole (gymnas eller yrkesskole)
• At jobbene omfatter en bred gruppe på arbeidsmarkedet, dvs. kjønn, bopel og nasjonalitet
• Interesse for prosjektet i arbeidslivet og samarbeid med sterke, stabile virksomheter og organisasjoner.

De fem jobbkategorier er: servicemedarbeider i restaurant sal, i resepsjon på overnattingssteder, kontormedarbeider i offentlige institusjoner, spesialisert industriarbeider i matproduksjon og medarbeider i handel.

Prosessen ved validering i arbeidslivet

Validering mot arbeidslivskriterier bygger på en analyse av den kompetanse som er nødvendig for å kunne løse bestemte arbeidsoppgaver på en god måte. AOs kompetanseprofileringer bygger på materiale /dokumentasjon som den kanadiske virksomheten HRSG har utviklet de siste 30 årene og en metode som AO har utviklet siden 2012.  Metoden for kompetanseprofilering hos AO sikrer medvirkning av arbeidslivets parter og andre interessenter. Produktet er en jobbprofil som består av tre faktorer: arbeidets kjerne, arbeidsoppgaver og nøkkelkompetanser definert på bestemt nivå i det islandske kvalifikasjonsrammeverket (ISQF).

Oversikt over prosessen:

Dokumentasjon for validering inkluderer sjekklister, cases og forskjellige oppgaver alt etter det som passer den jobben som gjelder. Fagfolk i vedkommende arbeid bidrar til forberedelsen av dokumentasjonen. Der legges vekt på å utvikle metoder og evalueringsverktøy som passer hver jobb. I pilotprosjektet er særlig vekt på å undersøke hvordan digital teknologi kan brukes til å støtte opp om og/eller gjennomføre validering.

Gjennomføring av validering ivaretas av opplæringsansvarlig organisasjon, som har sertifisering ifølge regulativ nr. 1163 I pilotprosjektet er virksomhetsdelen større enn tradisjonell validering hvor individet er i sentrum.  Virksomhetene velger deltakerne og derfor er det verken behov for introduksjon av valideringen eller tradisjonell kartlegging for å bestemme om individet skal være med valideringen. På grunn av at valideringen skjer mot arbeidsoppgaver regner vi med at det krever færre personer for å evaluere enn når valideringen skjer mot studieplaner. Videre forenkling er at det legges mindre vekt på veiledning enn i tradisjonell validering. Vi regner med at valideringen foregår i virksomhetene, noe som gir flere muligheter for varierte metoder for valideringen. De som evaluerer, skal ha fullført kurs og trening hos AO.

Bekreftelse av kompetanse er en viktig del av prosjektet. Liksom i alle valideringsprosesser er hovedformålet med validering i arbeidslivet å synliggjøre individuell kompetanse. For de som har erfaring og kompetanse spiller det en viktig rolle å få det bekreftet. Det støtter utvikling i arbeid og kompetanse, styrker selvtillit og arbeidssikkerhet og kan ha positiv innflytelse på ansettelsesvilkår. For virksomhetene spiller det viktig rolle å ha oversikt over de ansattes kompetanse og på det grunnlaget kunne målrettet øke den i takt med endrede behov og dermed forbedre virksomhetens konkurransesituasjon. Det understøtter også avgjørelser om avansement og er et vilkår for å kunne gå ut fra de ansattes bekreftede kompetanse. Å bekrefte kompetansen og gjøre den synlig passer også godt for å øke respekten for både arbeid og bransjer.

Opplæring og arbeidstrening i kjølvannet av validering er en del av pilotprosjektet. Med validering mot arbeid blir det lettere å se hvor det er behov for mer trening og opplæring blant medarbeiderne eller for virksomheten som helhet. I prosjektet legges særlig vekt på at deltakere får mulighet til videre trening der kompetanser mangler i henhold til valideringen. Trenere utvelges i hver virksomhet og de får både opplæring og støtte mens prosjektet gjennomføres, men deres rolle er å følge opp trening og opplæring og vurdere når kompetanse er oppnådd.

Anerkjennelse for å ha bestått alle deler av realkompetansevurderingen mot bestemte jobber er ny på det islandske arbeidsmarkedet, men forbilde kan hentes i Europa, blant annet i Sverige. I pilotprosjektet legges vekt på at deltakerne får en form for anerkjennelse eller yrkesbevis som er sertifisert av arbeidsmarkedets parter og at det har reell validitet på islandsk arbeidsmarked. Hvordan det skjer er ett av de store spørsmålene som forventes at dette prosjektet gir svar på.

Nordisk seminar

Den 18. september 2019 arrangerte Arbeidslivets opplæringssenter og NVL et seminar om validering i arbeidslivet i Nordens hus i Reykjavik. Blant inviterte var representanter fra eierorganisasjonene, virksomhetene og andre interesserte parter som deltar i pilotprosjektet. Seminaret var knyttet til NVL s Ekspertnettverk for validering med medlemmer fra alle de Nordiske lande og de var også blant deltakerne. Programmet gjenspeilet deltakerne. Direktør for AO, Sveinn Aðalsteinsson, åpnet seminaret og ønsket gjester velkomne og ga ordet videre til Flosi Eiríksson, direktør for SGS, fagforbundet som ledet seminaret. SGS er det største fagforbundet på Island, med 68 000 medlemmer.

Først på programmet snakket Kristín Þóra Harðardóttir (Arbeidsgiverorganisasjonen) og Halldór Grönvold (Islands LO) som begge sitter i pilotprosjektets styringsgruppe. Deretter fulgte Fjóla María Lárusdóttir og Haukur Harðarson, begge spesialister ved AO og prosjektledere. De presenterte prosjektet og de utfordringer som det står overfor og skal løses i fremtiden.

Nordiske eksempler

Etter en kaffepause var det tid for nordiske presentasjoner. Pär Sellberg, fra Yrkeshøgskolemyndigheten i Sverige presenterte bransjerelatert validering som er godt utviklet i Sverige. Bransjene validerer kompetanser mot jobber med sektordefinerte metoder. I dag teller de omtrent 25 modeller som omfatter 60 typer jobber. Basis er felles språk, learning outcomes. Avslutningsvis siterte Pär Sellberg, Jens Björnavold, senior ekspert hos CEDEFOP: «Quality relies on trust – qualifications are currencies.»

I sitt innlegg fortalte Anni Karttunen fra GlobEdu í Finlandi om nytt fokus i yrkesopplæring i Finland. Blant annet om det hvordan alle som blir opptatt må gjennomgå validering før utdanningen starter og at alle har en personlig veileder som følger opp utviklingen, noe som blant annet resulterer i mindre dropout.

Stor enighet og bred støtte

Seminaret ble avsluttet med en paneldiskusjon der tre foredragsholdere deltok sammen med Arna Jakobína Björnsdóttir, formann for styret for forbundet for offentlig ansatte (BSRB) og Hannes G. Sigurdsson visedirektør for arbeidsgiverorganisasjonen (SA). Det ble en livlig diskusjon som konkluderte med at det er en bred støtte fra alle interessenter for prosjektet og prosjektkonseptet. Det er klart at resultatene vil få en stor innvirkning på AOs målgruppe og mulighetene til å synliggjøre deres erfaringer og kompetanser i fremtiden.

– For gruppen som kommer ut på arbeidsmarkedet med begrenset formell utdanning kan det være av avgjørende betydning å få deres erfaringer og kompetanser validert på en slik måte at det kommer til nytte ved karriereutvikling, ved arbeidssøking eller hvis veien går tilbake til skolen… Vi som har deltatt i forberedelsene for prosjektet Validering mot arbeidslivets kriterier, tror at det kan være en faktor i våre bestemmelser om hvordan vi møter de raske forandringene på arbeidsmarkedet. Vi vil skape verktøy som gjør det mulig å validere medarbeidernes kompetanse uansett hvordan den er ervervet, i klasserommet, på arbeid, med YouTube eller på helt annet sted. Ved å gi arbeidslivet verktøy for å definere jobbtyper og den kompetanse som kreves for å løse dem, bekrefter vi samtidig de forandringer som foregår i virksomhetene og arbeidslivet er best egnet til å bestemme hvilke kompetanser er viktige og verdifulle til hver tid, konkluderte Kristín Þóra Harðardóttir som representerer SA, arbeidsgiverorganisasjonen.