Som nordiske “frontrunners” må vi vise at grønn omstilling er mulig

Digital kompetanse er et slikt kunnskapshull hos hundretusener, selv om Norden er langt framme når det gjelder digitalisering.

– Nå haster det

– Digitalisering er ikke nødvendigvis positivt i seg selv, men med riktig digitalisering kan vi framskynde det grønne skiftet, sa direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven, i sitt foredrag. Hun medgav at digitalisering er en enorm utfordring som krever mye kompetanse.

– Klimaendringene intensiveres. Nå haster det. Vi må forebygge gjennom læring, handling og endring, og vi trenger koordinering på tvers av alle bransjer, sa hun.

Rød tråd

En rød tråd gjennom hele konferansen var nettopp digital kompetanse og bærekraft. Det er bra med alle nyutdannede, men det rekker ikke til. Derfor er voksnes læring så avgjørende viktig. Konferansen, som var en hybrid med fysiske deltakere i Tromsø og digitale deltakere over hele Norden, var også digitalisert med program og registrering på app.

– Læs også artiklen «Digital likestilling?»

Vedvarende kompetanseknapphet

– Vi har en vedvarende kompetanseknapphet i flere bransjer, så som bygg og anlegg, helse og omsorg og IT. Det er et stramt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger. Problemet er at de arbeidsledige i liten grad har den kompetansen som etterspørres, sa Kaja Reegård, sekretariatsleder for det norske Kompetansebehovsutvalget i sitt foredrag.

– Kompetansebehovet øker ved grønn omstilling, og hvilken kompetanse er viktigst? Er det den sosiale og emosjonelle kompetansen, høyteknologisk kompetanse eller kanskje grunnleggende kompetanse. Reegård stilte dette spørsmålet uten å gi direkte svar.

Kompetansebehov for grønn omstilling

Kompetansebehovsutvalget har i oppgave å gjøre grundige faglige vurderinger av Norges behov for kompetanse i framtiden. Utvalget avgir en ny rapport hvert år. I juni neste år er temaet «Kompetansebehov for grønn omstilling». Innen den tid må Kompetansebehovsutvalget ha kommet fram til svar som kan legge grunnlag for politiske grep for å få fart på den grønne omstillingen.

Etterutdanning for de som trenger det mest

Reegård trakk fram etterutdanningsbehovet som en annen, stor kompetanseutfordring. Nyutdannede utgjør bare tre prosent av den årlige tilveksten av arbeidstakere, altså er etter- og videreutdanning av de som allerede er i arbeidslivet avgjørende viktig. Det er en stor gruppe som har vært i arbeidslivet lenge, men som mangler blant annet digital kompetanse. Arbeidslivet har liten anledning til å la de ansatte få fri for å utdanne seg på grunn av det stramme arbeidsmarkedet, og det er derfor nødvendig å legge opp til etterutdanningstilbud som kan kombineres med jobb.

Desentralisert

– Distriktene taper kampen om de beste kandidatene. Derfor er det viktig å styrke desentralisert utdanning, sa Reegård. Hun pekte på at det kreves ekstra høy kvalitet på utdanning i distriktene for å få tak i undervisere og studenter. På spørsmål om ikke desentralisert utdanning først og fremst er viktig for dem som allerede bor i distriktene, og hvor utdanningssentrene er en viktig motor og tilrettelegger for slik utdanning, viste Reegård til Hurdalplattformen og regjeringens ønske om å satse på nettopp de lokale og regionale utdanningssentrene.

– Læs også artiklen ”Handledande lärare hjälper kollegor att bli mer digitala”.

Ikke alene

Utdanningssektoren kan ikke alene klare å løse utdannings- og kompetansebehovene som vi trenger for å få til grønn omstilling.

– Utdanningssektoren, nærings- og arbeidsliv og velferdsmyndigheter må samarbeide om å løse disse store utfordringene, understreker Kaja Reegård i samtale med DialogWeb.

Hull I grunnleggende ferdigheter

Hvor er kunnskapshullene? Hva slags kompetanse og hvilke fag er kritisk viktig for den grønne omstillingen, spurte panelleder Kathrine Tveiterås i paneldebatten hvor representanter fra alle de nordiske land deltok.

Matematikk, naturvitenskap, informasjonsteknologi. Alt dette er viktig. Men flere av representantene i panelet var opptatt av de som ikke behersker grunnleggende ferdigheter som skriving og lesing. Da er det heller ikke lett å tilegne seg digitale ferdigheter, som er kritisk viktig i dag.

– Danske Claus Eskesen fra 3F – Fagligt Fælles Forbund var opptatt av de flere hundre tusen som mangler grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving. Han fortalte om hvordan et kurs i digital kompetanse kan være inngangsbillett til å lære å lese og skrive. Det er viktig at dette skjer lokalt og i trygge omgivelser. Paneldeltakerne var også opptatt av å samarbeide nordisk, at det er både smart og viktig å lære av hverandre. Islandske Eva Karen Tordardottir understreket nettopp den nordiske samarbeidsgevinsten. Hun er direktør ved Stafræna hæfnisklasans, som fikk en flying start fordi de fikk råd og hjelp fra Digital Norway, og slapp å gjøre alle etableringstabbene selv, ifølge Tordardottir.

– Læs også rapporten ”5 sätt att digitaliseras”.

«Frontrunners»

Paneldeltakerne ivret for nordisk samarbeid, og svenske Magdalena Aspengren, styreleder i Hållbarhetsrådet i TechSverige, sa det slik om styrken i det nordiske:

– Som nordiske «frontrunners» må vi vise at grønn omstilling er mulig!

Den digitale fagarbeideren

I løpet av konferansen ble det vist eksempler fra praksisfeltet når det gjelder grunnleggende digital kompetanse, yrkesrettet digital kompetanse og spesialisert digital kompetanse.

Målet for byggenæringen er å redusere utslippet med femti prosent. For å få til dette kreves det yrkesrettet digital kompetanse. Også de som har jobbet i næringen i mange år, og som trives med sine velkjente verktøy, må lære seg å bruke de nye digitale verktøy, som innføres i raskt tempo.

– Unge lærlinger er de som har mest digital kompetanse, eller som også tør å prøve nye verktøy og nye løsninger. De har ikke den frykten som voksne kan ha for at ting skal eksplodere dersom en trykker feil, sa Lasse Brattaas Kristensen. Han er lærer ved Fagskolen i Oslo. Skolen har utviklet etterutdanning i digitalisering for fagarbeidere, basert på konkrete behov i byggenæringen. Seks moduler med i alt 15 studiepoeng tilbys landet rundt. Det er et fleksibelt opplegg med tre samlingsdager for hver modul. Fagskolelærere reiser ut og underviser ved de aktuelle stedene hvor kursene kjøres.

Lære å lære

Trude Tinnlund fra LO påpekte i sitt foredrag at omstillingspresset øker ved økt bruk av digitale løsninger. Da kreves det digital kompetanse på alle nivåer, også behov for dypere forståelse. Tverrfaglig kompetanse kreves, og kanskje det virkelig viktige er å lære å lære. Vi må ha et arbeidsliv som bryr seg om arbeidstakernes kompetanse, understreket Tinnlund, og det er viktig at både arbeidsgiver og ansatte ser verdien av oppgradering av digital kompetanse.

Ambisiøs visjon

Nordisk ministerråd har en ambisiøs visjon, Norden 2030, hvor det grønne skiftet og digitalisering står sentralt. Nå skal det utarbeides ny handlingsplan for det nordiske samarbeidet. Jonas Wendel, fungerende generalsekretær for Nordisk ministerråd, inviterte til innspill i arbeidet med handlingsplanen.

– Helt essensielt

– Digitalisering og livslang læring blir helt essensielt for om vi når målene i Visjon 2030, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel fra Kunnskapsdepartementet i sin hilsen til konferansedeltakerne.