Både de ansatte og tomatene skal trives i Friðheimar

Det blåser og det merkes godt at vinteren ligger på lur rundt hjörnet. Bilen forlater hovedveien og drar et lite stykke vei mellom höye trær. Bak trærne er det en flokk islandske hester. Ved enden av stien möter vi en samling drivhus. Friðheimar er det islandske navnet på stedet. Det betyr rett og slett Verdens Fred.

Friðheimar er den störste produsenten av tomater i Island. Blant tomatplantene drives en av de mest populære restaurantene utenfor Reykjavík. Alle retter på menuen bygger på tomatene. Eierne liker ikke å kalle dette restaurant – dette er en matopplevelse. Som det er! Röde tomater henger på de mange meter lange stilkene som rekker opp til taket. Röd tomatsuppe forsvinner hurtig fra gjestenes talerkner sammen med hjemmelaget bröd og basilikum.

De ansatte kommer fra hele verden. Det blir lagt vekt på å være bæredyktig i all produksjon. Samtidig legger Friðheimar vekt på likestilling, lik lönn, samfunnsansvar og sirkulær ökonomi.

Friðheimar ble köbt í 1995 av ekteparet Knútur Rafn Ármann og Helena Hermundsdóttir sammen med deres fem barn som alle deltar aktivt i bedriften. De dyrker tomater hele året, ialt 700 tonn, som er förti % av all tomatdyrking i Island.

Grönn produksjon

-Friðheimar ligger i et „varmt“ område hvor det finnes mengder med varmt vann. Vi får 95 grader varmt vann fra et borhull, som ligger like utenfor drivehusene. Vi bruker kun grönn elektrisitet og vulkansk sand, som vi har nok av i Island, forteller Knútur. Tomater er 92% vann og derfor er det viktig å bruke kun det beste vann som finnes. I Friðheimar blir det ikke brukt spröytemidler. Kun naturlige metoder praktiserers for å beskytte tomatene.

I Friðheimar produseres fire forskjellige sorter tomater. På pakningene er et bilde av Knútur og Helena, sammen med det islandske flagget, blått, rödt og hvitt og et merke fra de islandske produsentene av grönnsaker.

-Vi vil ha våre ansikter på produktene til å vise at vi er stolte av våre tomater og hvordan vi driver vårt foretak på en bæredyktig måte, sier Knútur.

Det har vært dyrt å produsere grönnsaker i Island. Derfor har en stor del av tomatene i butikkene vært transportert fra utlandet og solgt til lavere pris enn de islandske. I året 2002 ble det undertegnet en kontrakt mellom staten og produsentene til å gjöre det mulig å dyrke grönnsaker som kunne konkurrere prismessig med importerte produkter. Dette har ledet til en storöket produksjon i landet og prisene har sunket med 31-55%.

Priser for bæredyktig drift

Friðheimar har fått et antall priser for sin bæredyktige drift og har underskrevet en erklæring med Festa, senter for bæredyktighet, om å drive Friðheimar under de prinsipper som sirkulær ökonomi krever.

Eierne legger også vekt på at ikke kun tomatene trives godt i Friðheimar. De ansatte skal også finne seg til rette og like å arbeide i drivhusene sammen med planter og sultne gjester. Marcia fra Polen er en av de mange som er ansatt. Han forteller med stolthet hvordan tomatene produseres hele året til tross for den lange og mörke vinteren. Han viser hvordan polineringen foregår med bier fra Nederland. Han roser arbeidsstedet og understreker at de ansatte kommer fra hele Europa.

Å fortsette etter Covid

-Vi ble rammet av Covid som alle andre, sier Knútur. -Vi ble nödt til å stenge spisestedet, men fortsatte å produsere tomater. Vi hadde to valg. Å si opp en stor del av de ansatte eller å ta ansvar og finne nye lösninger. Vi hadde samtaler med våre ansatte. Sammen bestemte vi å bruke tiden til
å bygge nye drivhus. Det er en arbeidskrevende prosess. Alle var klare til å påta seg nye oppgaver istedet for å bli arbeidslöse. Da Covid var over, var vi straks i stand til å åpne for gjester og forsette som för. De ansatte var glade og klare til å ta imot Covid-trötte gjester, sier han. De fleste bedriftene innenfor turismen i Island valgte å si opp sine ansatte da Covid rammet landet. De fikk store problemer etter pandemien. Det tok dem måneder å få nok arbeideskraft til å få hjulene til å rulle igjen. Friðheimar slapp unna det med sine lösninger.

Ansatte fra 11 land

Omkring 90% av de ansatte kommer utenlands fra, ialt fra 11 land. Knútur sier at de som har arbeidet lengst har vært på stedet opp til tolv år og har dannet familier og sender barn i skole og barnehage i nabolaget.

-Vi kan dele gruppen i to. De som kommer her for å bosette seg og de som önsker å arbeide i noen år, samle erfaring som de kan ta med seg når de reiser tilbake til hjemlandet. Vi önsker å ha folk utenlands fra og vil sörge for at de finner seg til rette i Island, sier Knútur.

På grunn av det internasjonale miljöet kan Friðheimar motta gjester på 7-8 forskjellige språk som er en verdi i seg selv. Det snakkes også engelsk, og de ansatte får gratis tilbud om utdanning i islandsk.

Felles visjon

-Vi legger vekt på å ta godt imot nye medarbeidere. Vi har en handbok for dem. Vi går igjennom hvilke rettigheter de har og hvilke forventninger vi har. De deltar i et seks ukers treningsprogram. Vi har 25 leiligheter i nabolaget som de kan leie for 20% under markedspris. Vi har gymsal og andre felles områder for dem. De deltar også i årlige möter hvor vi arbeider med Friðheimars fremtidige planer og visjoner, sier Knútur. Han sier det er meget givende når alle bidrar med nye lösninger og forslag. Erfaringen viser at mellom 80-90 % av forslagene blir satt ut i livet på arbeidstedet. Det er viktig å höre de ansattes stemmer og ta dem inn i fremtidsplanene, sier Knútur.

Han forteller at det har vært meget givende, men også krevende å forandre et lite familieforetak til en mellomstor arbeidsplass. Alt står og faller med de ansatte. De er selve verdien og kjernen i bedriften. Hvis ikke de ansatte trives på arbeidsstedet, kan dette ikke gå den rette veien, mener han.

Samarbeide med fagforening

-Vi har laget en plan i samarbeide med fagforeningen, Báran, i vår naboby, Selfoss, om et tre års forsöksprosjekt. Det går ut på å få med oss et antall bönder i nabolaget. De vil få formell bekreftelse fra fagforeningen om at våre firmaer er drevet i takt med en personalpolitikk som legger vekt på de ansattes velferd, likelönn, utdanning på arbeidsstedet og gjensidig respekt. Jeg gleder meg til å få dette i live. Dette vil være et stort skritt i å komme de ansatte og deres rettigheter i möte. Vi må se det i öynene at uten dem kan vi ikke forsette med stolthet, sier Knútur Rafn Ármann til slutt.