Erfaringslæring – erfaringsbasert læring kan være krevende
Utgangspunktet for å si noe fornuftig om erfaringslæring eller erfaringsbasert læring handler også om å si noe fornuftig om hva læring er/kan være. Jeg bruker helst begrepet erfaringsbasert læring fordi det sier noe om at ny læring forbinder seg med den base av erfaring som vi som voksne har. Dermed bringer vi inn et begrep som voksne i diskusjonen. Vi bruker gjerne elev for de som går i skolen og deltaker eller student for voksnei. Vi skal ikke her si mer om begrepet voksne enn at det skiller seg fra barn og ungdom ved at man regner med at erfaringen preger personligheten jo eldre man blir, eller at man får en mer moden selvoppfatning.. Sagt med et gammelt ordtak: Jo eldre man blir jo mer lik blir man seg selv og jo mer forskjellig blir man fra andre. Er en gruppe 20 åringer mer homogen enn en gruppe 50 åringer? Kanskje ikke ved første øyekast, men likevel tror jeg, men min 40-årige erfaring fra undervisning av vokse at det er tilfelle. Og; jeg kan legge til at jeg også har undervist i videregående skole.
Vi kan fort bli enig om at vi bærer vår erfaring og vår selvoppfatning inn i møte med ny læring. Erfaringen er uløselig knyttet til vår personlighet, vi kan ikke tenke oss som blanke ark eller som tabula rasa – en tom tavle hvor man kan ”skrive inn” ny kunnskap. Dermed kan erfaring være en tveegget størrelse i møte med ny læring. Vi risikerer at vår erfaring demotiverer for ny læring eller hindrer ny læring når ”ny kunnskap” står i motsetning til hva vi kan fra før og hva som er vevd inn i tidligere erfaring. Jf kognitiv bias i psykologien.
I en slik sammenheng blir gjerne to andre begreper knyttet til erfaring; erfaringsabsolutering og erfaringsmodifisering. ”Dette vet jeg, det har jeg erfart, så kom ikke her og fortell meg noe annet,” er utsagn som vi alle har hørt. Et utsagn som gir uttrykk for erfaringsabsolutering, mens ved en erfaringsmodifisering klarer personen å holde en viss kritisk distanse til egen erfaring og kan på den måten slippe ny kunnskap til i en syntese med tidligere erfaring. Vi har med andre ord lært noe nytt som kritisk støtte sammen med ”gammel erfaring – gammel kunnskap”. Ikke lett, men ofte nødvendig. La meg derfor oppsummere med å si at jeg mener at erfaringsbasert læring både innbefatter en erfaringsprosess, en sosial og kulturell prosess og en emosjonell prosess. Vi må altså tenke oss inn i en helhetlig læringsmodell hvor vi uttrykker både en indre og en ytre praksis (erfaring): ytre praksis i form av deltakelse der og da, her og nå i situasjonen, og en indre hvor tanker og følelser er ”praksis” i egen personlighet og egne prosesser. Metoder i erfaringsbasert læring er det gjerne refleksjoner over begge disse former for praksis.
Oppsummert:
- Læring som erfaringsbasert prosess
Når vi lærer noe nytt må det nye settes i sammenheng med og prøves ut i forhold til det vi kan fra før. Når sammenhengen mellom gamle og nye kunnskaper er tydelig, letter det gjerne læringen av det nye, men prøvingen kan også bety at vi må stille kritiske spørsmål til det vi kan fra før og kanskje legge av oss gamle overbevisninger som følge av det nye. Det gir en mer krevende læreprosess og krevende samspill mellom nytt og gammelt. Læringsresultatet avhenger gjerne av vår mulighet til å finne fram i dette samspillet. - Læring som sosial og kulturell prosess
Læring i samhandling med andre. Vi lærer ved å sammenligne, ved å etterligne, ved å samtale og ved å samarbeide med andre. Læringsresultatet avhenger gjerne av kvaliteten på denne samhandlingen. - Læring som emosjonell prosess
Læring påvirker og blir påvirket av vår emosjonelle side. Opplevelse av å lykkes motiverer, opplevelse av varig nederlag blokkerer for senere læring. Det emosjonelle spiller intuitivt inn, den nøytrale og den mekaniske læreprosess finnes knapt. Opplevelse av trygghet og fellesskap i læringsprosessen letter gjerne læringen. Læringsresultatet er ofte avhengig av hvor åpen og støttende atmosfæren i undervisningssituasjonen er.
En påstand: All læring påvirker erfaringen, påvirker personligheten og påvirker dermed både den emosjonelle og kognitiv side av oss. Læring har dermed også betydning for vår samhandling med andre.
