Forslagene setter fokus på videregående skoler, universiteter, etterutdanning og arbeidsmuligheter. Alle disse områdene trenger forbedringer, fremkommer det i rapporten. Den mest radikale forandringen er å legge ned spesielle linjer for funksjonshemmede i videregående skoler og gi dem adgang til alle studielinjer.
-Den röde tråden er å gi unge mennesker muligheter til å forbedre sine kompetanser og til å bli aktiv på arbeidsmarkedet, sier Sara Dögg. Hun tilföyer at det er en stor gruppe som kunne arbeide, men får ikke sjansen.
– Selv om disse ungdommene har hemninger av forskjellige slag, er de i stand til å påta seg arbeid. Mange har vært lenge uten arbeide mens andre har ingen fortid på arbeidsmarkedet, ingen rettigheter eller noen stötte, sier hun.
Omkring 1000 funksjonshemmede mennesker er ute i arbeidslivet og andre 300 er i aktiv leting etter arbeide. Hvert år blir 65-90 unge mennesker ferdig med de spesielle linjene som tilbys i de videregående skolene. Mange av dem ramler inn på listen over arbeidssökende eller konkurer om de få studieplassene som universitetene ofrer hvert år for dem. -Situasjonen er langt fra å være god, sier Sara Dögg.
Vekk med spesielle linjer
Det viktigste forslaget for videregående skoler er å slutte med spesielle linjer som viser seg å ikke lede noen vei, sier Sara Dögg, men tilföyer at enkelte skoler har lykkes med spesielle linjer. Forslaget er å åpne alle linjer og slutte med sortering av studenter. Studenter med spesielle behov skal derimot få ekstra stötte innenfor de åpne linjene og flere valgmuligheter, blant annet praktiske fag og kunstfag.
-Vi har lykkes med å få dem som er ansvarlige for skolene til å se det i öynene at det å imötekomme gruppen betyr ikke nedgradering av studiene. Mange av de funksjonshemmede utvikler seg meget hurtig i den videregående skolen. De trenger muligheter til å utnytte dette. De trenger å få med seg hva de klarer og hvordan de kan bruke sine ferdigheter, sier formannen i arbeidsgruppen.
Skreddersydde tiltak
Sara Dögg sier forslagene går også ut på at ungdommene bruker ventetiden etter arbeid til å öke sine ferdigheter. Formålet er å gjöre det lettere å finne arbeide. Etterutdanning skal ha et klarere fokus og samarbeidet mellom kursarrangörer må bli sterkere. Hun sier at det er behov for flere studielinjer som har tilknytning til arbeidslivet. Disse studiene skal skreddersys i takt med det arbeide som hver og en önsker å få. Störrelse av studiegrupper skal revideres og minkes. De som arbeider med disse gruppene skal også få öket stötte og bedre trening.
Förste tiltak til hösten
-Vi planlegger å gjöre de förste eksperimentene med disse tiltakene til hösten, sier Sara Dögg. Hun tilföyer at dette er ennå under utvikling. Meningen er at studiesentrene i landet kan bruke de samme rammene og trenger ikke “ å oppfinne hjulet“ hver for seg. Planen er å få store, lokale firmaer med i prosessen og at de tar imot studenter i trening. En stor del av funksjonshemmede ungdommer arbeider i stormarkeder. Meningen er å involvere andre typer av bedrifter til å öke bredden i arbeidsmuligheter og nivå.
En felles ansökningsportal
I den nye rapporten finnes det mange forslag vedrörende studier på universitetsnivå. Skolene skal ha en felles ansökningsportal. Grunnkurser skal være åpne for alle, unansett om de har artium eller ikke. Arbeidsrelaterte linjer bör være flere. Det samme gjelder korte studielinjer. Det skal også settes midler i å öke kunnskap og stötte for lærere og dem som holder rundt den daglige driften av universitetene. Og til sist skal alle studenter får sluttbevis, som kan åpne tilgang til videre studier eller arbeide.
Det finnes linjer for funksjonshemmede innenfor lærerutdanningen og kunstfagene, men disse klarer ikke å ta imot alle som söker. Gjennomsnittet er kun 8-12 funsjonshemmede studenter på detta nivået hvert år. Ventelisterne er lange.
-Rapporten viser at det som vi holder på med i universitetene er ikke nok. Den store oppgaven er å forandre synet på de funksjonshemmede. De trenger muligheter til å fortsette å vokse og en eksamen er ikke nok. Mulighetene til å vokse videre må finnes der også. De funksjonshemmede har færre og færre muligheter i dagens samfunn. Det kan vi ikke akseptere, sier Sara Dögg.
Fordommer og hjelpelöshet
-Det er fordommer og hjelpelöshet rundt det å finne lösninger på universitetene. Det mangler fleksibiletet. Vi trenger å finne ut hvem som skal ta ansvaret for disse forandringene. Det finnes akademiske medarbeidere som mener at dette ikke er del av deres jobb. Noen mener også at de ikke har kunnskap til å håndtere denne gruppen. Et av forslagene er at det settes spesielle midler til å få disse forandringene i gang, sier Sara Dögg.
-Vi håper at de som har bygget opp disse linjene på universitetsnivå får stötte til å arbeide videre og hjelpe innenfor andre studielinjer, sier Sara Dögg. Hun tilföyer at det er også nödvendig å få til at et diplom förer til en plass i arbeidslivet.
Hva er arbeid og hva er trening?
Gruppen foreslår også noen viktige tiltak vedrörende arbeidsmarkedet. Tilgang til kvalifiserte studielinjer bör også lede til valdidering av generelle arbeidslivskompetanser. Mer arbeid skal legges i å öke deltakelse i det åpne arbeidsmarkedet. Lönn og andre vilkår skal undersökes. Det skal også være et klart skille mellom hva er arbeide og hva er trening på arbeidsmarkedet. Sara Dögg sier at arbeidsmarkedet holder på å bli mere åpent for denne samfunnsgruppen og bedriftene viser interesse i å være med i dette tiltaket. Det store problemet har vært mangel av kunnskap i å finne hvor styrken ligger hos denne gruppen og hva bedriften skal gjöre. Det trenges en stor kampanje til å öke kunnskap på dette området.
Sara Dögg mener at et av problemene er at det mangler helhetsyn og bedre samarbeide mellom institusjoner som har med denne gruppen å göre. Hun tror at den nye rapporten vil lede til forandringer. Det er mange forslag som kan settes igang. Gruppen har samarbeidet tett med myndighetene under prosessen. Noen tiltak er allerede satt i gang.
-Vi er ganske radikale, men vi har også beina på jorda. Midlene er der, men de skal brukes på en anen måte med det formål å gi denne samfunnsgruppen lettere tilgang til utdanning og arbeid, sier hun til slutt.
Summary:
En ny islandsk rapport har utkommet. Her er det forslag om veier til å öke tilgang for funksjonshemmede til utdanning i videregående skoler. Det finnes også forslag om flere målrettede tilbud via etterutdanningssentrene i landet og på universitetsnivå. Rapporten setter også fokus på arbeidsmarkedet og öket samarbeide til å få flere åpninger i arbeidslivet for gruppen. Sara Dögg Svanhildardóttir, formannen i arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten, sier at det som bör settes överst på listen er å nedlegge de spesielle linjene for funksjonshemmede i videregående skoler og gi studentene adgang til alle linjer. Spesielle linjer har kun lykkes i enkelte tilfeller. Oftest leder de ikke til noen åpninger i fortsettelsen.
