– Vi fikk marsjordre fra partene i arbeidslivet. De var tydelige på hva de trenger i batteriindustrien. Vi må bygge et landslag for å møte behovet for fagarbeidere som den nye industrien har behov for, sier fagleder Tommy Edvardsen Hvidsten i Fagskolen i Viken. Han står i spissen for et samarbeid mellom fem fagskoler. Målet er ha en relevant utdanning klar til utprøving i oktober.
I batteriindustrien er det behov for eksperter og spesialister på batteriproduksjon, men også en stor andel fagarbeidere som har tatt yrkesfaglig høyere utdanning ved en fagskole. Per i dag må spesialistene i stor grad hentes fra Asia, mens det altså jobbes hardt for at Norge skal bli selvforsynt med operatører og fagarbeidere.
Det antydes at om lag halvparten av de ansatte ved en batterifabrikk må være fagarbeidere. Dersom de batterifabrikkene som nå er under planlegging, blir realiserte, betyr det mange tusen arbeidsplasser. Freyr beregner et behov for 1500 ansatte i første omgang, mens andre opererer med enda høyere tall.
– Det er en arbeidskraftintensiv industri, og det kan bli en stor utfordring å skaffe nok folk. Vi i fagskolen har en stor oppgave i å bidra til kvalifiserte ansatte, sier Hvidsten.
Batterifagskolen
Den nye utdanningen kalles batterifagskolen. Den vil bestå av seks moduler med til sammen 60 studiepoeng og kan tas på på deltid over to år.
– Vi utvikler tre helt nye moduler i batterifagskolen, batteriindustri og bærekraft er den ene, elektrokjemi og materialteknikk for batterier er den andre, mens den tredje heter Logistikk og Sporbarhet i produksjonen. For øvrig bygger vi på en del av innholdet i Industrifagskolen som ble igangsatt i 2019, sier Hvidsten.
Kompetanse innen prosessrelatert digitalisering og automasjon er et sentralt læringsutbytte. Slik kompetanse vil gjøre operatørene aktuelle som deltakere i løpende forbedringsprosjekter for bedriften.
– Læs også artiklen «Kompetanse i skogen øker effektiviteten og sparer drivstoff».
Samarbeid med bedrift
Det legges opp til at studentene skal jobbe prosessbasert med egne prosjekter.
– Ideelt sett vil det være i samarbeid med en bedrift. Det kan være utvikling av nye elementer, eller forbedring av produksjon og produksjonsprosesser. På denne måten kan studentene tilføre verdi til bedriftene. Det viser seg at studentene lærer mer i slikt samarbeid med en bedrift enn de gjør i undervisning. Selv om en de norske batterifabrikkene ennå ikke er i gang, har de mange utfordringer som skal løses, og hvor studenter kan bidra. Innen gjenvinning av batterier kan det også være aktuelle oppgaver for studenter, sier Hvidsten. Kursholderne vil følge opp studentene med aktiv veiledning underveis. Resultatet av prosjektarbeidene vil inngå i vurdering av oppnådd læringsutbytte.
Stor vilje til samarbeid
– Hvor finner dere ressurser og kunnskap til utviklingsarbeidet i batterifagskolen?
– Det er gode forsknings- og utviklingsmiljøer i Norge som fagskolene støtter seg på. Vi samarbeider med bedrifter, slik fagskolene alltid gjør, blant annet med Freyr, som planlegger batterifabrikk i Mo i Rana, og Norsk Hydro som har kompetanse på resirkulering av batterier. Videre har vi godt samarbeid med kjemifakultetet ved Universitetet i Oslo. De er dyktige på utvikling av batteriteknologier. Institutt for Energiteknikk på Kjeller er en annen mulig samarbeidspartner med høy kompetanse på ulike former for energi, sier Hvidsten, som berømmer samarbeidspartnerne for stor vilje til samarbeid.
Start I oktober
Det jobbes intenst for å utvikle studiet og få det godkjent. Fagskolen i Viken har områdeakkreditering, slik at det skal gjennom en omfattende, intern godkjenningsprosess. Målet er klart, batterifagskolen skal i gang med utprøving for 60 studenter fra oktober. Går dette bra, blir det ordinær studiestart høsten 2023, trolig med et stort antall studenter, avhengig av søkning og skolenes kapasitet.
Dynamisk hybridmodell
Det er fagskolene i Innlandet, Rogaland, Hordaland og Nordland som sammen med Viken utvikler batterifagskolen. Sammen fikk de fem millioner i støtte fra Direktoratet for høgre utdanning og kompetanse til utvikling og pilotering av studiet.
Undervisningen blir lagt opp etter faginnhold og tilpasset studentenes situasjon og behov i bedriften hvor studenten jobber, en såkalt dynamisk hybridmodell. Undervisningen vil foregå i samlinger på campus eller eventuelt i bedriften.
Batterifag på videregående skole?
Fra enkelte hold er det tatt til orde for å opprette et lærefag i batteriproduksjon i videregående skole.
– Det er satt i gang en sondering i Faglig råd for teknologi- og industrifag om det er behov for egne lærefag knyttet til den nye batteriindustrien, men foreløpig tar vi utgangpunkt i eksisterende lærefag, særlig under Vg2 Industriteknologi, sier leder i Rådet for teknologi- og industrifag, Kristian Ilner.
– Vi må også se dette i sammenheng med satsingen på batterikompetanse på fagskolen. Utgangspunktet er alminnelig industriproduksjon, men da med mer kunnskap om for eksempel materialene som brukes i battericeller, sier Ilner.
Are Solli, leder for Faglig råd for elektro og datateknologi, sier seg enig med Ilner.
– Vi har det som trengs i de lærefagene vi har i dag, som elektro og datateknologi på Vg1 og el-energi og automasjon på Vg2. Så blir det opp til batterifabrikkene å finne ut hvilke typer lærlinger de vil ta inn, sier Solli.
Bygger på fagbrev
– Hvem kan søke opptak på batterifagskolen?
– Den som har fagbrev i alle teknologifag, elektrofag og logistikk. Dessuten er det mulig å gjennomgå realkompetansevurdering dersom en har fem års praksis, sier Tommy Hvidsten, som selv har undervist i mange år, i elektrofag og automatisering.
– Læs også artiklen «Yrkesopplæring med fagbrev».
Signaturprosjekt
Rektor ved Fagskolen i Viken, Eirik Hågensen, gleder seg over muligheten de nå skal gi fagarbeidere til å utdanne seg videre for å bidra i det grønne skiftet.
– Dette er et signaturprosjekt der vi oppgraderer «voksne» fagarbeidere til å kunne jobbe i ny, grønn energi, sier han.
Fagskolen i Viken har markert seg sterkt på et bredt utdanningsfelt. I fjor fikk de den høythengende Utdanningskvalitetsprisen for et utdanningstilbud til kommunalt ansatte, Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten.
