Gode strategier – men lang vei fram til grønt samfunn

Regjeringens rapport handler om status per i dag når det gjelder bærekraftmålene. Norge er ett av de landene som skårer høyest på mange av bærekraftmålene, men det negative i velferdsbildet er at de sosiale forskjellene øker. Vi har et høyt materielt forbruk og store klimagassutslipp, og skårer derfor atskillig dårligere på bærekraftmål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon) og 13 (stoppe klimaendringene) enn på andre mål. Vi har også utfordringer med naturmangfoldet og bærekraftmål 14 (livet i havet) og 15 (livet på land), heter det i rapporten.

Knapphet på kompetanse

Utdanning og kompetanse er avgjørende for å lykkes med den grønne omstillingen, både på kort og lang sikt, slår Kompetansebehovsutvalget fast i sin temarapport 1/2023 «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet». Knapphet på kompetanse kan bremse omstillinger som er nødvendige for å nå klimamålene. På den annen side, påpeker utvalget, kan en rask og omfattende grønn omstilling være med på å skyve folk ut av arbeidslivet dersom aktører og myndigheter ikke er godt nok forberedt.

Per i dag er det mangel på ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere i industri- og håndverksfag. Dette kan bremse den grønne omstillingen. En annen utfordring er at deler av befolkningen har svakt kompetansegrunnlag for omstilling.

Helhetlig forståelse mangler

I rapporten hevder utvalget at vi mangler per i dag en helhetlig forståelse av hvilke kompetansebehov arbeidslivet står overfor i den grønne omstillingen. Hva slags kompetanse kan det bli størst knapphet på? Hvilke omstillinger kan bli særlig krevende å få gjennomført dersom kompetansen mangler? Hvilke grupper kan bli rammet fordi de mangler den kompetansen som trengs i et grønnere arbeidsliv? Hvilke utfordringer står utdanningssystemet og arbeidslivet overfor når det gjelder å skaffe denne kompetansen? Dette er sentrale problemstillinger som utvalget jobber med, og som det haster med å få svar på. Mye av kompetanseutviklingen for grønn omstilling må skje blant dem som allerede er i arbeid. Det stiller store krav til læring i arbeidslivet, til systemer for etter- og videreutdanning og til samarbeidet om kompetanseutvikling og omstilling på arbeidsplassene, slår utvalget fast.

Dagens system for livslang læring må styrkes betydelig med tilstrekkelig kapasitet og relevans for alle utdanningsgrupper, sier utvalget videre.

Grønn konkurransekraft

Det grønne skiftet har lenge vært en talemåte, et ønske, kanskje en drøm. Allerede i 2017 kom regjeringens strategi for grønn konkurransekraft. Den skulle bidra til å gi forutsigbare rammer for den grønne omstillingen i Norge. Myndighetene la til rette med tiltak for å fremme en miljøriktig konkurransekraft som over tid skulle omstille Norge til et lavutslippssamfunn. I denne strategien var forskning og innovasjon en viktig del, mens utdanning, livslang læring og kompetanseheving ikke ble nevnt.

Mye vann har rent i havet siden 2017, men den grønne omstillingen ligger fortsatt i stor grad foran oss. Noen av tiltakene virker, om enn ikke i like stor grad som ambisjonene legger opp til. Måleindikatorene i Statistisk sentralbyrå viser at å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn krever langt sterkere lut enn dagens politiske satsinger.

Grøn, sirkulær økonomi

I 2021 kom dokumentet med den optimistiske tittelen «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi». Strategien legger opp til virkemidler på fire hovedområder:

• Sirkulær økonomi gjennom bærekraftig produksjon og produktdesign
• Sirkulær økonomi gjennom bærekraftige måter å forbruke og bruke materiale
• Sirkulær økonomi gjennom giftfrie, sirkulære kretsløp
• Sirkulær økonomi og verdiskaping

I denne strategien trekkes kunnskapsbehovet fram som en særdeles viktig forutsetning for grønn omstilling. Kunnskapsoppbygging og investeringer i kompetanse, forsking og innovasjon er en viktig forutsetning for å utvikle en mer sirkulær økonomi, heter det.

Etterutdanning I alle bransjer

Ny kompetanse og etter- og videreutdanning av ansatte i alle deler av næringslivet står sentralt for at norsk økonomi skal makte å omstille til sirkulære verdikjeder. Evnen til å jobbe på tvers, samt ferdigheter i entreprenørskap, er viktig, heter det i strategien. Dette krever flere typer kompetanser og utdanningstilbud i hele spennet av høyere utdanning og i fag- og yrkesopplæring. Godt samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene står helt sentralt for at utdanningstilbudene skal bli relevante for det grønne skiftet.

Kanskje er det nettopp her nøkkelen til å lykkes med det grønne skiftet ligger. Omlegging til bærekraftig produksjon kan ikke gjennomføres bare gjennom vedtak. Kunnskap og kompetanse er avgjørende nødvendig.

Det må begynne med barna

I den ferske gjennomgangen av bærekraftmålene fra regjeringens hånd legges en omfattende oppgave til skolen: Alle elever skal «tileigne seg kompetanse som er nødvendig for å fremje berekraftig utvikling». Dette er et tverrfaglig tema i læreplanverket i norsk skole, og her har lærere fått en solid oppgave, både når det gjelder egen kunnskapstilegning og i undervisning.

Over hele landet

Utdanningstilbudene skal nå alle aldersgrupper og nå ut i hele landet. Lokale studiesentre er blitt anerkjent som viktige institusjoner for å gi utdanningstilbud der folk bor, og ut fra det lokale arbeidslivets behov. Når utdanningen tilbys lokalt, får en også med personer som ellers ikke ville ha tatt utdanning.

Arbeidslivet

De siste årene er det bevilget store midler til etterutdanningstilbud i mange bransjer, for eksempel i bygg og industri, maritim næring og mat- og drikkevareindustrien. De såkalte bransjeprogrammene er opprettet for å få fart på kompetanseutviklingen i arbeidslivet. Det tilbys gratis kurs i temaer som de ulike bransjene har behov for, utviklet i tett samarbeid med den aktuelle bransjen. Mye gjelder digitalisering og nye arbeidsverktøy, og bærekraft kommer etter hvert sterkt inn. Dette er et trepartssamarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med forslag til en kompetansereform for arbeidslivet. Her er partene i arbeidslivet med. Hvordan stimulere til mer læring i arbeidslivet, er en av utfordringene som utvalget skal behandle.

Avfall og gjenvinning

Avfalls- og gjenvinningsbransjen er helt sentral når det gjelder sirkulær økonomi (bærekraftmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon). Produkter som ikke kan nyttes mer, skal sorteres og gjenvinnes, og helst inngå i nye produkter. Mens avfallshåndteringen tidligere stort sett besto av å hente avfall og kjøre det til deponi, er det nå mange ulike fraksjoner som skal hentes og transporteres til forskjellige mottak for videre behandling. Dermed blir effektivisering av logistikken viktig. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU har utviklet et kurs i nettopp logistikk for avfallsbransjen. (Artikkel i DialogWeb) Sirkulær økonomi er nå på vei til å bli en del av undervisningen på de fleste fakulteter ved NMBU. Den neste utfordringen er å utvikle videreutdanningskurs i mange bransjer, sier professor Ole Jørgen Hanssen i DialogWeb-artikkelen.

Bærekraftig reiseliv og stedsutvikling

Reiselivsnæringen har fått statlige midler til videreutdanningskurs i bærekraftig reiseliv. En egen utredning, NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid, ble lagt fram i mars 2023. Kursene i bærekraftig reiseliv knyttes også sammen med stedsutvikling, som i NMBU-kurset «Bærekraftig besøksforvaltning og levende lokalsamfunn». Dette inngår i kursrekken «Bærekraftig by- og stedsutvikling».

Høyere utdanning

Bærekraftagendaen er tatt inn i målene i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032), hvor miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft er satt opp som ett av tre overordnede mål. Utdanningsinstitusjonene får nå klar beskjed fra myndighetene om å tilby utdanning som gir de kvalifikasjonene som skal til for å skape bærekraftige bedrifter og bærekraftige institusjoner. Noen få eksempler på hva som tilbys ved universiteter og høgskoler i dag: Bærekraftøkonomi (Høgskolen i Innlandet/Høgskolesenteret i Kongsvinger), Grønn vekst og bærekraftøkonomi (Handelshøyskolen BI), Bærekraftig utvikling og klimahandling (videreutdanning for lærere, Universitetet i Bergen),Bærekraft og forretningsutvikling (Høyskolen Kristiania), Tverrfaglig undervisning – bærekraftig utvikling (etterutdanningskurs ved NMBU), Marin bærekraft (Universitetet i Tromsø).

Virker strategiene?

Det er fullt mulig å utvikle gode og slagkraftige strategier for grønn omstilling, men uhyre krevende å oppnå målene. For å følge nøye med på måloppnåelse for bærekraft, har myndighetene satt opp en lang rekke målepunkter. Per i dag er det 151 slike punkter, og av disse er 66 spesifiserte, nasjonale målepunkt. Statistisk sentralbyrå er den som er ansvarlig for målingen. Et par eksempler: Nasjonal gjenvinningsgrad av avfall ligger på prosent 38,7 prosent. Totalt klimagassutslipp per år ligger på 48,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som viser en nedgang på bare 8,8 prosent i løpet av ti år. Her ligger store utfordringer.

Nordisk forpliktelse

Norge er sammen med de andre nordiske landene forpliktet på Visjon 2030 om at «Norden skal være den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden». Målet er et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.

Les mer om hvordan de nordiske landene jobber strategisk med utdanningsinitiativer innen bærekraftig utvikling

• Danmark
• Sverige
• Finland
• Åland