Pedagogisk utvikler i Skellefteå kommune, Ann-Sofi Wincent, fikk i oppgave å lede arbetet med å utforske mikromeritter, som en del av det nasjonale Kompetenspasset. I samarbeid med Skellefteå Kraft och Skellefteå kommune/VUX genomførte hun to pilotprosjekt.
Skellefteå Kraft hadde behov for flere vakthavende driftsteknikere i vannkraft. En driftstekniker måtte arbeide i sju år for å kunne bli vakthavende. I pilotprosjektet ble det utviklet læringsmateriell ut fra de konkrete kompetansebehovene. De delte materialet inn i 23 mikromeritter. Så langt er det gjennomført 496 individuelle mikromeritter. Av disse er 24 mikromeritter på steget fra driftstekniker til vakthavende. Mikromerittene er i dag en integrert del av Skellefteå Krafts karrieretrapp. Nå har en også begynt å utforske mikromeritter på andre områder, som vindkraft.
Korte, målrettede og fleksible kurs
Micro-credentials, som det heter i EUs anbefaling, har fått flere ulike oversettelser. I Norge blir det omtalt som mikro-kvalifikasjoner, mikro-sertifikater eller kompetanseattester. Det defineres noe ulikt av EU, OECD og UNESCO, men det handler om korte, fleksible og målrettede kurs, hvor omfanget måles i timer. EU anbefaler medlemslandene å utvikle micro-credentials, som bekrefter læringsutbytte i kortsiktige læringserfaringer. Mikrokursene tilbyr en fleksibel, målrettet måte å hjelpe folk med å utvikle kunnskapen, ferdighetene og kompetansen de trenger for sin personlige og profesjonelle utvikling.
– Kompetansebehovene i arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn noensinne. For å møte disse utfordringene, har micro-credentials blitt et stadig mer anerkjent virkemiddel for å dokumentere og synliggjøre spesifikke ferdigheter og kunnskaper, sa møteleder Andreas Gravdahl innledningsvis på den digitale Læring i Nord-konferansen nylig. Konferansen var i sin helhet viet til micro-credentials, både i arbeidslivet og i formell utdanning.
Mikromeritter i yrkessvensk
Wincent har også gjennomført en pilot i yrkessvensk for omsorgsarbeidere (vårdbeträdare) med utenlandsk bakgrunn, i samarbeid med pedagoger hos VUX i Skellefteå. Mange av omsorgsarbeiderne strevde med å utføre jobben sin, og problemene bunnet i språkvansker. Det var mye i den skriftlige arbeidsinstruksen de ikke forsto, og de slet med å skrive rapporter. Wincent er selv utdannet pedagogisk spesialist i språkvansker og har lenge sett behov for å finne nye veier for å kvalitetssikre språket i blant annet omsorgsarbeid. Hun så derfor potensialet i mikromerittene til å identifisere og kartlegge språkbehovene i omsorgsarbeidet.
Forstå, lese og dokumentere
– Det handler om å forstå, lese og dokumentere gjennomføringsplanen, sier Ann-Sofi Wincent.
I pilotprosjekt utarbeidet de 10 mikromeritter ut fra de ni læringsområdene som gjelder i omsorgsarbeidet.
– Strukturerte mikromeritter har tydelige mål, og de synliggjør også spesielle utfordringer og vansker for studentene. Dette hjelper pedagogene til å innrette sin innsats på en mer individtilpasset måte, påpeker Wincent.
Det ble gjennomført undervisning og testing. Hele 90 prosent fikk godkjent. Omsorgsarbeiderne kunne nå gjøre jobben sin, og de fikk også økt motivasjon og arbeidsglede. De var stolte over sertifikatene de hadde fått, kunne Ann Sofi Wincent fortelle i sitt foredrag på Læring i Nord-konferansen. Hun viser til at Skellefteå kommune nå ser på nye områder der mikromeritter kan benyttes.
Sveriges svar
Kompetenspasset er Sveriges svar på EUs anbefaling om å utforske potensialet til mikro-credentials. Oppdraget var å utvikle en modell for hvordan mikro-sertifikater kunne struktureres og brukes i en svensk kontekst. Resultatet av arbeidet i Kompetenskompasset er en utviklet modell og et teknisk system for hvordan mikro-sertifikater kan utformes og distribueres. Dette er utviklet av RISE, Research Institutes of Sweden, ved projektleder Linnea Svenman Wiker, og i samarbeid med Myndigheten för Yrkeshögskolan og Arbetsförmedlingen.
– Det er et stort potensial i mikromeritter, og jeg håper at Sverige snart tar stilling til et nasjonalt rammeverk, sier Ann-Sofi Wincent.
Vil tette kompetansegapet
Mange europeiske land har utviklet micro-credentials både i arbeidslivet og innen formell utdanning. Den norske arbeidsgiverorganisasjonen NHO tester også ut mikro-kvalifikasjoner, og sier at «dette vil gi virksomhetene bedre oversikt over ny tilegnet kompetanse blant de ansatte. Denne oversikten vil igjen være avgjørende i virksomhetenes strategiske kompetanseledelse og bidra til å tette kompetansegapet.» NHO har deltatt i et prosjekt med NITO, Kompetanseforbundet, Fagforbundet og KS om micro-kvalifikasjoner. En arbeidsgruppe la fram rapporten Kompetanseattester og kompetanserammeverk. Synliggjøring av etterutdanning. Sluttrapport fra prosjektet «Micro-credentials (kompetanseattester) på norsk under Arendalsuka i august.
Et enkelt verktøy med stort potensial
Jens Bjørnåvold, med lang erfaring fra Cedefop, (EUs organisasjon for å utvikle yrkesutdanning) har deltatt i arbeidsgruppa. Han kaller micro-credentials for «et enkelt verktøy med stort potensial». I rapporten sies det blant annet at «kompetanseattestens sentrale formål er å sikre at den enkelte systematisk kan bygge på egne læringsresultater internt i en virksomhet, i andre virksomheter, eller innenfor utdanningssystemet som basis for realkompetansevurdering».
Den lærende eier sine mikro-kvalifikasjoner
– Micro-credentials er små og målrettede, korte moduler med definert læringsutbytte. De viser læringsresultater, er «bærbare» og kan bygge på hverandre. Det må være en vurdering inkludert, og det er den lærende som eier dem, sa seniorrådgiver Maria Ranta ved Universitetet i Agder og Micro-Credential Task Manager ved FORTHEM Alliance i sitt foredrag på Læring i Nord-konferansen. Forthem er en allianse hvor universiteter fra ni land deltar. Ranta pekte på mulighetene for at mikro-kvalifikasjoner i høyere utdanning gjerne dekker behov som oppstår, og de kan berike eller utfylle ordinære studier.
Arbeider for en nasjonal standard i Finland
Også i Finland finnes det korte læringsaktiviteter som passer til definisjonen på micro-credentials. Det hevdes at disse læringsaktivitetene er noe fragmenterte. Derfor jobbes det for å finne fram til en lokal tolkning ut fra det finske utdanningssystemet, slik at det kan implementeres nasjonalt, samtidig som en sikrer interoperabilitet i Europa. Det er nå lagt fram et utkast til rammeverk for mikro-credentials. Trekløveret seniorrådgiver Petri Haltia fra det finske Kunnskapsdepartementet, viserektor Minna Hiillos ved Haaga-Helia University of Applied Sciences og direktør Jukka Mäkinen ved Tampere University gjorde rede for arbeidet med rammeverk for micro-credentials i Finland under konferansen.
Livslang læring i et nordisk perspektiv
Læring i nord-konferansenarrangeres hver høst av EPALE Norge og Nordisk Nettverk for Voksnes Læring, NVL. Konferansetemaene er knyttet til livslang læring, utdanning og opplæring for voksne med et nordisk perspektiv.
